Foreslår egen lov for behandling av personopplysninger i arbeidslivet

Støre-regjeringen jobber for tiden med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Den forrige ble vedtatt i 2016. Siden det har den digitale utviklingen skjedd i ekspressfart, særlig når det kommer til kunstig intelligens (KI). Med den følger også en rekke utfordringer.

Regjeringen oppfordret derfor til innspill, og responsen har vært solid. Én av organisasjonene som kom med omfattende forslag, er Finansforbundet – fagforeningen som organiserer rundt 34.000 arbeidstakere fra 300 foretak i finanssektoren.

Innspillene kan du finne her.

Finansnæringen har i lang tid vært en sentral bidragsyter til digitaliseringen av det norske samfunnet. Her kan utviklingen av BankID nevnes som ett eksempel som alle kjenner til.

Arbeidstakerorganisasjonen er positivt innstilt til det pågående arbeidet med den nye nasjonale digitaliseringsstrategien, men understreker samtidig behovet for å fokusere på arbeidsliv, på de ansattes personvern og på økt kompetanse – da særlig med ny teknologi som kunstig intelligens og generell økt digitalisering som bakteppe.

Arbeidstakernes personvern

Vern av personopplysninger er blitt stadig viktigere, i takt med at teknologien utvikler seg i stadig raskere tempo, mener Finansforbundet.

I sitt brev til Kommunal- og distriktsdepartementet lister det opp flere tiltak som det anser som «spesielt viktige» i regjeringens videre arbeid med digitaliseringsstrategien:

• evaluere og tilpasse lovverket for å sikre arbeidstakeres rettigheter i møte med kunstig intelligens og algoritmestyrt ledelse.
• utvikle egen lovgivning for behandling av personopplysninger i arbeidslivet.
• gjøre nødvendige tilpasninger i arbeidsrettslig lovgivning og i prosesslovgivningen – for å sikre effektiv håndhevelse av rettighetene.
• sikre høyere deltakelse i etter- og videreutdanning, blant annet ved å utvikle kortere og mer næringsrettede utdanningstilbud.

For dårlig beskyttelse

Arbeidstakerorganisasjonen er i sitt innspill svært tydelig på hva det mener om for eksempel de ansattes personvern i dag – og om algoritmestyrte verktøy i ledelse av arbeidstakere, såkalt algoritmestyrt ledelse.

Ansattes personvern er ikke godt nok ivaretatt gjennom dagens lovgivning som i hovedsak er basert på EU-lovgivning, herunder personvernforordningen (GDPR), poengterer forbundet.

«Personvernforordningen er vanskelig tilgjengelig og utfordrende å omsette i praksis. I tillegg skiller regeloppbygningen og språket seg fra annen norsk lovgivning. Dette er krevende å forholde seg til for arbeidsgivere, og gjør det vanskelig for ansatte å forstå sine rettigheter», understreker Finansforbundet i sitt innspill til departementet.

Det etterlyser derfor en særskilt lovgivning for behandling av personopplysninger i arbeidslivet og peker på personvernforordningens artikkel 88. Den åpner for å fastsette regler for behandling av arbeidstakernes personopplysninger i arbeidsforhold.

«Behovet for gjennomgang og evaluering av personvernet i arbeidslivet er stort, og det haster», skriver forbundsleder Vigdis Mathisen.

KIs konsekvenser for arbeidslivet

Under Arendalsuka i 2022 presenterte Finansforbundet sin rapport om bruk av kunstig intelligens i norske banker og forsikringsselskaper som baserte seg på dybdeintervjuer og spørreundersøkelser av nærmere 40 selskaper.

Funnene viser at utbredelsen av tjenester og løsninger, basert på kunstig intelligens, er høy i norsk finansnæring, og at det er liten tvil om at kunstig intelligens vil ha enorm påvirkning på arbeidslivet.

Finansforbundet roser regjeringens bevilgning på 1 milliard kroner over de neste fem årene, til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi.

«Her mener vi at det vil være spesielt viktig at det forskes på hvilke konsekvenser økt bruk av KI-teknologier har på arbeidslivet. I tillegg understreker Finansforbundet at regulering av disse teknologiene vil være avgjørende for å sikre etisk og ansvarlig bruk av kunstig intelligens på norske arbeidsplasser», heter det i innspillet.

EUs regulering ikke nok

Finansforbundet viser i denne sammenheng til EU som har satt i gang et omfattende lovgivningsarbeid rundt kunstig intelligens, og peker i brevet spesielt på Artificial Intelligence Act (AIA). Den vil etter alle solemerker bli del av norsk lov gjennom EØS-avtalen. AIA begynner nemlig å nærme seg vedtak i Brüssel.

Men fagforbundet mener at den kommende KI-forordningen ikke er nok, og at det derfor finnes et stort behov for ytterligere regulering av kunstig intelligens som brukes overfor arbeidstakerne. Den mangler nemlig «rettighetsbestemmelser som arbeidstaker kan påberope seg overfor arbeidsgiver», understreker Finansforbundet.

«Ifølge forslaget til EU-kommisjonen er kunstig intelligens på arbeidsplassen klassifisert som høy risiko, og stiller således ekstra strenge krav til produktene og dem som bruker dem», minner arbeidstakerorganisasjonen om.

Kontroll og overvåking

Bakgrunnen for dette forslaget er at flere virksomheter har tatt i bruk kunstig intelligens eller andre algoritmestyrte verktøy i ledelsen av arbeidstakere. Det kalles algoritmestyrt ledelse.

Algoritmer overtar stadig mer av oppgavene som tradisjonelt har vært utført av menneskelig ledelse, skriver Finansforbundet. I rekrutteringsprosesser kan algoritmer sende ut stillingsannonser, screene og teste kandidatene. Og i den daglige driften av virksomheten kan algoritmer fordele både skift og oppgaver, måle prestasjoner, overvåke og kontrollere.

«På grunn av det skjeve styrkeforholdet mellom partene i arbeidslivet har arbeidstakere et særlig behov for beskyttelse», påpeker Finansforbundet i innspillet sitt.

Selv om algoritmestyrt ledelse kan gi fordeler – som økt effektivitet og konkurransekraft – oppstår nye utfordringer, mener arbeidstakerorganisasjonen. Eksempler er økt bruk av personopplysninger, kontroll og overvåkning.

Finansforbundet understreker derfor viktigheten av å få på plass verktøy som beskytter arbeidstakere og ber om følgende tiltak på dette feltet:

• evaluere den arbeidsrettslige lovgivningen.
• gjøre nødvendige tilpasninger for å sikre arbeidstakeres rettigheter i møte med kunstig intelligens og algoritmestyrt ledelse.
• gjøre nødvendige tilpasninger i arbeidsrettslig lovgivning og prosesslovgivningen for å sikre effektiv håndhevelse av rettighetene.

LES OGSÅ: Frykter at regjeringens nye, nasjonale digitaliseringsstrategi ender opp i tomprat