Alarmistiske budskap om at KI skal utrydde oss om 3–4 år skaper overskrifter, hype og havner i sentrum av samfunnsdebatten. Men det er slettes ikke bare KI-modellens enorme kapasitet vi skal fokusere på, skriver Petter Bae Brandtzæg. Illustrasjon: Tim Harding
ESSAY
Hvem skal vi frykte – KI eller dommedagsprofetene?
Vi skal ikke være naive i vårt møte med KI-selskaper og de store tek-selskapene. De er kyniske kommersielle aktører som åpenbart ikke fortjener ansvaret det er å regulere seg selv. De har alt tjent enorme summer på å frarøve vårt dyrebare personvern.
Vil KI ta livet av oss om 3–4 år eller 5 til 10 år? En eksistensiell debatt om hvorvidt KI kan utslette menneskeheten utspiller seg både i USA, Norge og verden for øvrig. I Norge kommer Aksel Braanen Sterri, fagsjef i tenketanken Langsikt, og professor Tore Wig ved UiO med dommedagsprofetier. KI er en fare for hele menneskeheten. Det påstås at norsk KI-politikk er skremmende naiv og at norske KI-eksperter er det samme. «I debatten om KI-modellenes potensial har vi nok lyttet mer til teknologiselskapene enn mange norske akademikere. Og det har tjent oss vel. Så langt er det nemlig vi som har hatt rett», sa Braanen Sterri til Morgenbladet 20.03 i år.1 Rett i hva da – dommedagsprofetier? Problemet er at spekulative profetier om teknologiens kraft tar oppmerksomheten bort fra KI-selskapenes eget ansvar.
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett
1 mnd
19,- 209,-
KJØP
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett og papir
3 mnd
99,- 765,-
KJØP
