Innvandrere som har bodd lenge i Norge føler seg mer diskriminert

«Andelen som mener de tilhører en gruppe som blir diskriminert på grunnlag av rase, etnisitet eller nasjonalitet er lavere i Norge enn i de fleste landene, men det er påfallende at denne andelen er høyere blant dem som har bodd i landet lenger enn ti år enn den er blant dem med kortere botid», skriver Statistisk sentralbyrå i en analyse som sammenligner innvandrere i Norge med innvandrerbefolkningen i andre land i Europa.

SSB har i sin omfattende analyse sammenlignet innvandrerbefolkningen i Norge med resten av Europa. Og de tar mange forbehold, da det er vanskelig å sammenligne ulike landes statistikker, definisjoner og tilgjengelige data.

Blant annet benytter EU begrepet «utenlandsfødte», og ikke innvandrere, slik vi gjør. Begrepene som brukes i analysen er utenlandsfødte/innenlandsfødte, flytninger og asylsøkere.

Men, med alle forbeholdene, så konkluderer SSB med følgende:

• Norge har en klart høyere andel utenlandsfødte i befolkningen (16 %) enn EUs gjennomsnitt (12 %).

• Andelen utenlandsfødte (innvandrere) vokste siste tiår mer i Norge enn i EU som sådan – en vekst på 4,7 prosentpoeng i Norge – mot EUs 1,2 prosentpoeng.

• Det er også, i forhold til folketallet, flere flyktninger i Norge enn i mange andre land – 8479 per million innbyggere i 2021 – men Sverige har tre ganger flere, og Tyskland det dobbelte av Norge.

• Antallet asylsøkere i 2021 var lavere enn nesten alle andre land (1268), men andelen som fikk positive svar på sin søknad (43 %), var større enn i alle andre land, unntatt Storbritannia.

• Utdanningsnivået i Norge er høyt, både blant utenlandsfødte og andre. 42 % av de utenlandsfødte i Norge har høyere utdanning. I EU er gjennomsnittet på 29 %.

• Det samme gjelder for yrkesaktiviteten. Det norske arbeidsmarkedet har relativt få jobber for ufaglærte, men likevel er altså sysselsettingen høy også for innvandrerne (70 %). Gjennomsnittet i EU er 65 %.

• Arbeidsledigheten blant utenlandsfødte er dermed også klart lavere (9 %) enn for EUs gjennomsnitt (12 %), men i noen land er den lavere enn i Norge. Forskjellene innad i EU er stor – Tyskland har en arbeidsledighet blant utenlandsfødte på 7 %, mens den ligger på 22 % i Spania.

• Andelen som frykter å miste jobben er også lavere i Norge (20 %) enn i alle andre landene – EU gjennomsnitt: 38 %.

• Andelen som lever i relativ lavinntekt, er lav i Norge (26 %), men den er dobbelt så høy blant utenlandsfødte som blant innenlandsfødte. Noen land har enda større forskjell, mens EU-gjennomsnittet er som i Norge: 26 %.

• Ser man på medianinntekten blant utenlandsfødte sammenlignet med de som er innelandsfødte, ligge Norge lavet i europeisk sammenheng. I Norge er medianinntekten til utenlandsfødte 83 % av medianinntekten til innenlandsfødte. I EU er den i gjennomsnitt 92 %.

• Den norske boligpolitikken har som mål at så mange som mulig skal eie sin bolig. Sammenliknet med andre land, er det en høy andel boligeiere også blant innvandrere (55 %), men ikke helt på nivå med de norskfødtes (84 %).

• Andelen som mener de tilhører en gruppe som blir diskriminert på grunnlag av rase, etnisitet eller nasjonalitet er lavere i Norge enn i de fleste landene (9 %) – mot 15 % i EU. Men det er som SSB skriver «påfallende at denne andelen er høyere blant dem som har bodd i landet lenger enn ti år enn den er blant dem med kortere botid».

• Blant de som har bodd i Norge i mer enn 10 år mener 12 prosent at de blir diskriminert, altså flere enn de med kortere botid. I EU er denne andelen 13 %, altså mindre enn de med kort botid.

Til slutt en vurdering om denne delikate tematikken fra SSB:

«Det er ikke mulig å finne ett samlemål på hvor god eller dårlig innvandrernes integrering er i et land. Den kan samtidig være god langs noen dimensjoner og dårlig langs andre, og integreringen vil være avhengig av hvem som kommer til de enkelte landene. Noen land har mange innvandrere som har kommet fra nærliggende land for å jobbe, og de vil ha kjennskap til grunntrekkene i landets skikker, kulturer og styresett. Andre land kan ha mange flyktninger med traumatisk flukt og bakgrunn for å måtte flykte. Deres erfaringer er geografisk og sosialt fjerne fra deres nye land, og lite er overførbart og anvendelig. Effekten av slike sammensetningsforskjeller må hele tiden tas med når ulikheter i mønstrene skal forstås», skriver SSB i sin analyse.