Kunnskapsministeren er uenig med Donald Trump: Skoleprestasjonene er for dårlige

Se til det norske utdanningssystemet, sier den amerikanske presidentkandidaten Donald Trump. Men kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er ikke helt enig.

Under en debatt på Arendalsuka om skjermbruk i skolen, snakket kunnskapsministeren om hvordan skjerm og digitale læringsverktøy har bidratt til å svekke resultatene i den norske skolen.

– De faglige resultatene i norsk skole må bli bedre. De er langt ifra gode nok i dag, understreket hun.

Nessa Nortun viste til dårlige resultater fra Pisa-undersøkelsen, og at skjermbrukutvalgets delrapport i fjor viste at leseferdigheter best dyrkes med hjelp av fysiske lærebøker – ikke med skjerm.

Dårlige resultater

– Jeg er enig i at teknologi er framtiden, men jo mer kunstig intelligens framover skal avlaste oss mennesker, blir det unike med oss – som vår evne til å samarbeide, problemløsning og å kommunisere – vårt fortrinn. Og det må vi dyrke hos elevene våre, sa hun.

Pisa-undersøkelsen som ble lagt fram i fjor høst, viser at andelen elever som presterer dårlig i lesing har økt fra 19 prosent i 2018 til 27 prosent i 2022.

Også i flere andre fag, som matte og naturfag, oppnår norske elever dårligere resultater nå enn hva de gjorde før.

Trump trakk fram Norge

Donald Trump er imidlertid av en annen oppfatning. Da han natt til tirsdag snakket med Elon Musk i et intervju som ble strømmet på X, trakk den amerikanske presidentkandidaten fram nettopp Norge som et land med gode skoleresultater.

Han snakket om at USA lå på bunn i en rekke målinger av hvor godt elever gjør det.

– Vi er rangert på bunnen i alle lister som tar for seg de 40 beste landene. Norge, Sveits, Sverige … Ulike land er rangert bra. Og 20 av de landene på toppen er kanskje like gode som Norge, og Norge gjør det veldig bra, sa den tidligere presidenten.

Kunnskapsministeren er ikke helt enig, men hun vil verken gi Trump rett eller feil i sin påstand.

– I Norge har vi en jobb å gjøre for å sørge for at elevene lærer seg de grunnleggende ferdighetene bedre, som å lese, regne og skrive, og det er vi fullt i gang med. Og vi har de beste forutsetningene for å få det til med de dyktige ansatte vi har i skolen, sier Nessa Nortun til NTB.

– Læreren må bestemme

Framover er det viktig at lærerne får friheten til selv å bestemme hvilke læringsverktøy som skal brukes i undervisningen, mener Nessa Nordtun.

– Det jeg mener er viktig når det gjelder digitale verktøy i skolen, er at man hele tiden har fokuset på å velge det verktøyet som fremmer læring. Jeg er opptatt av de faglige resultatene og resultatene har det har for skolemiljøet, sa kunnskapsministeren.

Hun mener likevel at skjermen kan ha en rolle i den norske skolen. Blant annet for å tilby en mer tilpasset opplæring og knyttet til kritisk tenkning.

– Det å forstå hvordan kunstig intelligens fungerer er også viktig, men i hvor stor grad dette skal brukes i undervisningen, må være opp til den enkelte læreren for å sikre at man får opp de faglige resultatene, sa Nessa Nordtun.

Krever svar

Høyres utdanningspolitiske talsperson Margret Hagerup sier hun er glad for kunnskapsministerens erkjennelse av at lesing, skriving og regning er avgjørene for norske skoleelever.

Nå etterlyser hun tiltak.

– Nå må kunnskapsministeren komme på banen og avklare hva hun vil gjøre for å sikre karriereveier for lærere som vil bli i klasserommet. Lærere som har spesialisert seg i å hjelpe elevene med å knekke lesekoden, eller det å regne, er et viktig bidrag for å løse dette, sier hun i en epost til NTB.