Legeforeningen: – Viktig å fange opp fastlegene som bevisst utnytter systemet

I går publiserte Dagens Perspektiv saken om Helfos kontroll av fastlegenes takstbruk, som blant annet fortalte at 58 fastleger de siste fem årene har måttet tilbakebetale 78 millioner kroner etter juks med refusjonskrav. Riksrevisjonen har konkludert med at kontrollen er altfor dårlig. Kun 0,25 prosent av fastlegenes samlede refusjonskrav på nesten 32 milliarder de siste fem årene er krevd tilbakebetalt.

Styrker og svakheter

Nils Kristian Klev er leder i Allmennlegeforeningen, en av de største yrkesforeningene i Legeforeningen. Han mener alle systemer har sine styrker og svakheter.

– Det er viktig for oss å ha systemer som fanger opp de som bevisst utnytter dette systemet. Vi har tett dialog med Helfo om hvordan det best kan gjøres. Samtidig er vi opptatt av at rettsikkerheten til legene må ivaretas. Kontrollsystemene kan absolutt bli bedre for raskere å fange opp mulig feil takstbruk slik at legene kan gis målrettet veiledning og mulighet for å rette opp feil før omfanget blir stort. Vi ser også på hvordan systemet bedre kan veilede leger som tar for få takster bedre kan fange opp dette og veilede i riktig takstbruk, sier Klev.

Kurser fastlegene

– I hvilken grad læres fastlegene opp i bruken og regelverket for takstene?

– Både Legeforeningen og Helfo er opptatt av at takstsystemet brukes riktig. Feilbruk kan være både at legene tar flere takster enn det de har krav på eller at legene ikke utløser alle de takstene de har rett på og skulle tatt. Vi holder derfor regelmessig kurs for å unngå både over- og undertaksting. Vi sender også ut informasjon for å presisere riktig tolkning av nye, eksisterende og endrede takster.

Stadig flere fastleger

Antallet fastleger i Norge har økt jevnt og trutt.

Fastlegene er blant de aller best betalte legene. Her er tallene for 2021, slik de ble presentert av Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten, «gjennomsnittlig yrkesinntekt for personer utdannet som leger»:

• Fastleger: 1.794.931 kroner

• Fastlønnende fastleger: 1.450.758

• Leger sysselsatt i spesialisthelsetjenesten: 1.206.268

Takstsystemet er sammen med basistilskuddet grunnlaget for de næringsdrivende fastlegenes inntekt.

– Hva mener Legeforeningen er de største utfordringene for legene med dagens takstsystem?

– Vår oppfatning og tilbakemeldingene fra legene er at takstsystemet fungerer godt. Det gir lite administrativt merarbeid og er i all hovedsak lett å sette seg inn. Måten det er bygget opp på gir også gode data på hva som gi av tjenester på fastlegekontoret, svarer Nils Kristian Klev.

Til beste for pasientene

Klev mener takstsystemet kan virke komplekst for uinnvidde, men at nye fastleger raskt setter seg inn i det.

– Målrettede takster bidrar også til riktigere prioritering av helsetjenester til de som trenger det mest. Tidstakstene gjør også at pasienter som trenger ekstra tid får det. Systemet, slik det er utformet, stimulerer også legene til å utføre flere typer utredninger og behandlinger på fastlegekontoret fremfor å henvise til sykehus eller andre spesialister som koster betydelig mer.

Klev forklarer at fastlegene vanligvis setter av 15 eller 20 minutter til en konsultasjon.

– En god del pasienter trenger ekstra tid. Noen ganger er dette avtalt på forhånd, andre ganger dukker det opp flere problemstillinger i konsultasjonen eller pasienten trenger mer tid av andre årsaker. Alternativet er da enten å gå ut over oppsatt tid eller sette opp ny time senere. Pasientene ønsker oftest å få løst mest mulig når de har tatt turen til legen. Tidstakst gjør at legene kan gi mer tid når det er behov for det fremfor å måtte avslutte på oppsatt tid og i stedet sette opp ny time. Vi mener ordningen med tidstakst er til beste for pasientene og bidrar til at de som trenger mer tid hos legen får det.

Mener registerdata har svakheter

Forskerne ved Folkehelseinstituttet påpekte at hver fjerde krav om tidstakst fra fastlegene var feil.

– Vi vet også at studier basert hovedsakelig på registerdata har sine svakheter og at bildet nok er mer nyansert enn det som kommer frem i artikkelen. Det er erfaringsmessig noe høyere forekomst av undertaksting blant fastlønnede leger da de ikke har samme insentiver som næringsdrivende leger. At fastlønnede tar færre takster betyr derfor ikke at de har en riktigere takstbruk enn andre leger, sier Klev.