Liten støtte til bankerott kommune fra departementet: – Moskenes selv har ansvaret

Det sier statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og distriktsdepartementet i en epost til Dagens Perspektiv.

Forrige uke gikk ordfører Hanna Sverdrup (Moskenes Fellesliste) i lille Moskenes kommune i Lofoten ut i offentligheten å sa at «Vi greier ikke mer. Vi er bankerott. Vi vurderer å slå hele kommunen konkurs», vakte det oppsikt over hele landet.

Det fikk Geir Vinsand i NIVI Analyse til å reagere. Han er en av dem som har forsket og jobbet mest om og med den norske kommunestrukturen her til lands, blant annet som forsker, konsulent og som ansatt i flere departementet.

Ifølge Vinsand er Moskenes «bare begynnelsen», dersom ikke regjeringen tar grep. Det grunnleggende problemet er ifølge ham ubalanse mellom lovpålagte oppgaver og lokale ressurser.

Vinsand viser til Generalistkommuneutvalget som sier at norske kommuner kun klarer å oppfylle 80 prosent av sine lovpålagte oppgaver. Det er gjennomsnittet. Mange steder står det mye verre til, ned mot 50 prosent lovoppfyllelse. Kommunene bryter med andre ord loven hver eneste dag.

– Vi har blant verdens mest avanserte velferdssystem, men alt for mange kommuner har verken kompetanse eller ressurser til å utføre sine lovpålagte oppgaver. Store deler av Kommune-Norge vil kollapse hvis det ikke tas tunge strukturelle grep. Vi vil få mange flere Moskenes-tilfeller, sa Vinsand til Dagens Perspektiv.

Understreker ansvaret

I Kommunal- og distriktsdepartementet er de imidlertid tydelige på hvor ansvaret for den begredelige situasjonen i Moskenes ligger – i kommunen selv.

– Moskenes kommune har over lang tid brukt mer penger enn den har hatt inntekter og dermed pådratt seg et stort merforbruk. Kommunen har selv hovedansvaret for å rette opp i den økonomiske situasjonen. Det nye kommunestyret har tatt tak i den økonomiske situasjonen og vedtatt et budsjett og en økonomiplan for å bringe balanse i den løpende driften, skriver statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og distriktsdepartementet i en epost til Dagens Perspektiv.

Statssekretæren har imidlertid «forståelse» for at det er vanskelig å finne fagfolk:

– Vi har forstått at den akutte problemstillingen i Moskenes er mangel på folk og kompetanse i administrasjonen og støttefunksjoner. Vi har forståelse for at en del kommuner, både i distrikter og byer, har rekrutteringsutfordringer, sier Narud.

– Jeg vil uansett måtte få en vurdering fra kommunen via Statsforvalteren om de konkrete utfordringene i Moskenes før jeg har grunnlag for å kommentere dette nærmere.

Generalistkommuneutvalget

Geir Vinsand viser til Generalistkommuneutvalget, som for et snaut år siden leverte sin utredning til regjeringen. Utvalget skulle se på tiltak som gjør det mulig å bevare det såkalte generalistkommuneprinsippet – altså at alle norske kommuner skal kunne tilby og levere samme type tjenester til sine innbyggere.

Utvalgets hovedkonklusjon var at norske kommuner ikke får tak i nok og rett kompetanse til å kunne utføre sine lovpålagte oppgaver i tilfredsstillende. Særlig gjelder dette de minste kommunene. Større kommuner er det viktigste tiltaket for å «redde» generalistkommuneprinsippet, mener utvalget. I tillegg mener utvalget at tettere samarbeid og nye former for felles oppgaveløsning kan være en vei å gå.

Utvalgets rapport har vært på høring, og fra kommunene selv er meningene delte om utvalgets konklusjoner. Men – hvis man studerer høringssvarene, viser det seg at mange tunge aktører og institusjoner enige med utvalget. Her er noen eksempler:

Fra Navs høringssvar: NAV støtter anbefalingen om større kommuner. Vi erfarer at kommunesammenslåinger gir større og mer robuste NAV-kontor, større kompetansemiljø, bedre tjenester og økt likebehandling av brukere.

Fra KS’ høringssvar: KS deler utvalgets vurdering om at både større kommuner og mer omfattende og langsiktige interkommunalt samarbeid i faste konstellasjoner vil bidra til å opprettholde generalistkommunesystemet, men tar ikke stilling til hvorvidt større kommuner er det tiltaket som på best måte vil opprettholde generalistkommuneprinsippet og styrke generalistkommunene.

Fra Kommunedirektørforums høringssvar: Vi er enig i utvalgets vurdering om at større kommuner og mer omfattende interkommunalt samarbeid i faste konstellasjoner vil kunne bidra til å opprettholde generalistkommunesystemet.

Fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps’ høringssvar: DSB støtter i hovedsak utvalgets anbefalinger om en aktiv politikk for større kommuner og interkommunalt arbeid.

Fra Barne-, familie og ungdonsdirektoratets høringssvar: Utvalget konkluderer med at større kommuner er et særlig viktig tiltak for å løse utfordringene knyttet til manglende kompetanse, manglende fagmiljø og manglende eller svakt lederskap. Bufdir støtter denne anbefalingen.

Det bør legges til at store fagforeninger, som LOs Fagforbundet ikke støtter konklusjonen om at større kommuner er det viktigste grepet for å opprettholde generalistkommunesystemet.

I regjeringen er man som kjent ikke akkurat blondfans av kommunesammenslåinger. Der snakker man om hvordan men «eventuelt» skal følge opp Generalistkommuneutvalgets forslag:

– Generalistkommuneutvalget hadde en rekke forslag knyttet til interkommunalt samarbeid. Rapporten har vært på høring, og KDD jobber med hvordan vi eventuelt skal følge opp utvalgets forslag, skriver statssekretær Ole Gustav Narud i sin epost til Dagens Perspektiv.