Sveitsiske pensjonister vant historisk klimasak – nederlag for ungdommer som saksøkte Norge

Seniorkvinneforeningen i Sveits hevdet at sveitsiske myndigheter ikke har klart å dempe virkningene av klimaendringene. De mener særlig at den globale oppvarmingen påvirker deres liv, levekår og helse.

– Jeg er 82 år og kommer ikke til å se virkningene av avgjørelsene som blir tatt i dag, men politikerne må gjennomføre endringer, sa Bruna Molinari, medlem av den sveitsiske kvinneforeningen, før dommen falt i Strasbourg.

Gruppen ved navn KlimaSeniorinnen Schweiz består av eldre sveitsiske kvinner som mener at Sveits ikke har gjort en god nok jobb i kampen mot klimaendringer. Over 2000 kvinner var med på å bringe saken for retten.

Brutt retten til privat- og familieliv

Presidenten i EMD, Siofra O'Leary sier den sveitsiske regjeringen har krenket retten til privat- og familieliv.

– De har ikke klart å gjennomføre tilstrekkelige klimatiltak, blant annet å sette et tak på tillatte utslipp, sa O'Leary til rettssalen, hvor flere av de sveitsiske pensjonistene fulgte med.

Hun bemerket også at den sveitsiske regjeringen tidligere har mislykkes i å redusere klimagassutslipp på grunn av utilstrekkelige tiltak.

– Dette er en milepæl for individers rettigheter i Europa og en dag som går inn i rettshistorien. EMD bekrefter i dag at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til privatliv, som stater må beskytte mot, sier Norges institusjon for menneskerettighets (NIM) direktør Adele Matheson Mestad.

Press på Sveits

Dommen kan ikke ankes, og den vil presse den sveitsiske regjeringen til å ta større grep for å redusere klimagassutslipp innen 2030 for å holde seg innenfor Paris-avtalen.

Saken var den første av tre rene klimasaker EMD har behandlet, og den blir beskrevet som svært viktig. Den kan bli brukt som rettspraksis i de 46 medlemslandene.

– En seier i en av de tre sakene kan vise seg å bli den mest betydelige utviklingen i klimakampen siden signeringen av Paris-avtalen i 2015, sa Gerry Liston i Global Legal Action Network.

NIMs direktør er tydelig på at dette også vil påvirke Norge.

– Dette får avgjørende betydning også i norsk rett, fordi EMK gjelder som norsk lov. Avgjørelsene innebærer at individer gjennom sin rett til privatliv tilkjennes en viktig og betimelig beskyttelse mot klimaendringene, som er en av de største menneskerettsutfordringene i vår tid, forteller Mestad.

Klimasakene i EMD dreier seg først og fremst om brudd på retten til liv og retten til respekt for privat- og familielivet, som er nedfelt i henholdsvis artikkel 2 og 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Norge ble ikke felt

EMD leste også opp avgjørelsene i to andre klimasaker tirsdag. Begge søksmålene ble forkastet. En av sakene involverte Norge.

Seks portugisiske ungdommer gikk rettens vei for å tvinge Norge, Storbritannia, Russland, Sveits, Tyrkia, Ukraina og samtlige EU-land til å innfri sine klimaforpliktelser.

Ungdommene mener både nåværende og framtidige virkninger av klimaendringene, som de tilskriver de innklagede landene, bryter menneskerettighetene deres. De viser da særlig til hetebølger, skogbranner og skogbrannrøyk som de mener påvirker deres liv, velvære, psykiske helse og hjem.

De portugisiske ungdommene klaget også inn de 33 landene for brudd på forbudet mot diskriminering.

– Jeg håpet virkelig at vi skulle vinne mot alle landene, så åpenbart er jeg skuffet over at det ikke skjedde. Men det viktigste er at retten i den sveitsiske saken sa at regjeringer må kutte mer i utslippene for å beskytte menneskerettighetene. Så en seier for dem er en seier for alle, sier Sofia Oliveira, en av de portugisiske ungdommene.