Annonse
Samfunnsstyring
– Ytringsfrihet på arbeidsplassen krever trening
Når diskuterte du sist ytringsklimaet på jobben? Fafo-forskere mener vi må trene mer for å bli bedre.
Annonse
Forskningssjef Sissel C. Trygstad og seniorforsker Anne Mette Ødegård i Fafo har inngående kunnskaper om ytringsfrihetens kår i norsk arbeidsliv. I snart 20 år har de to fulgt norsk arbeidsliv tett som forskere hos Fafo.
I juni år ble det Fritt Ord-finansierte prosjektet «Ytringer og varsling sett fra et arbeidsgiverperspektiv» avsluttet, hovedrapporten ble publisert i 2022.
- LES OGSÅ:Tre av ti ledere vil begrense ansattes mulighet til å snakke offentlig om egne arbeidsvilkår
Manglende kunnskap og tidspress
– Hva er de største truslene mot ytringsklimaet i arbeidslivet i dag?
Sissel C. Trygstad mener trusler er å ta i, men to klare utfordringer er det:
Den første:
– Kunnskapen om ytringsfriheten er mangelfull. For mange vet ikke hva de har rett til å si om arbeidsplassen internt og offentlig.
Den andre:
– Mange ledere og mellomledere opplever et tøft tidspress. Da kan offentlige ytringer om arbeidsplassen fra ansatte oppleves som nok en ting du som leder må ta unna, at det stjeler ressurser og kan oppleves som et gnagsår.
Anne Mette Ødegård mener diskusjonen om ytringsklimaet på jobben mangler på mange arbeidsplasser, det gjelder også det interne.
– Det er viktig å øve seg på å være uenige. Slik kan det skapes et bedre ytringsklima, sier hun.
Annonse
Rutiner virker ikke alltid
Arbeidstakeres ytringsfrihet har et sterkt rettslig vern i Norge. Det er begrensninger i retten til å ytre seg som skal begrunnes, og ikke motsatt. Fafos forskning viser at arbeidsgivere tidvis innskrenker denne retten, i strid med Grunnlovens § 100.
De to forskerne påviste både i 2016 og 2021 at det er en sammenheng mellom rutiner og opplevd ytringsfrihet. Konklusjonene var da at «ansatte som har denne type rutiner, vurderer sine muligheter for å ytre seg til offentligheten som dårligere enn de som ikke har det».
– Det finnes mange retningslinjer, for eksempel i kommunene, som strengt tatt ikke holder vann. De er i strid med ytringsfriheten, forklarer Sissel C. Trygstad.
Hun har lest etiske retningslinjer i en statlig virksomhet der det under overskriften «Lydighet» lød: «Vi følger rettslige regler og etiske retningslinjer og retter oss etter pålegg fra overordnende».
Lillesand kommune i Agder er et eksempel på det motsatte, der de ansattes ytringsfrihet er klart fastslått.
Åpenhet i Lillesand
Lillesand kommune i Agder har fått mye oppmerksomhet for sin åpenhet, som er en av kommunens verdier. I retningslinjene heter det: «For å styrke det kommunale folkestyre, muligheten for deltagelse og kontroll og den enkeltes rettssikkerhet, skal alle ansatte i Lillesand kommune bidra til størst mulig åpenhet om vår virksomhet. Som innbyggere er de våre oppdragsgivere og har krav på mest mulig informasjon om hvordan vi løser våre oppgaver». Kommunen oppfordrer også til «synspunkter på virksomheten vår fremmes i det offentlige rom».
De ansattes ytringsfrihet har fått fire egne punkter i informasjonsreglementet:
Ansatte har full rett til å kunne kontakte og uttale seg til media også i omstridte spørsmål innad i kommunen, hele tiden innenfor grenser satt av lovbestemt taushetsplikt.
- Kommunen vil ikke etterforske eller anmelde ansattes kontakt med media gitt de samme grenser.
- Den enkelte ansatte skal gjøre oppmerksom på at det dreier seg om personlige ytringer og ikke ytringer eller uttalelser fra kommunen. Kommunal stillingstittel, brev, faks eller e-post skal derfor ikke brukes.
- Hver ansatt skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak, men må også når vedtak er fattet, kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger.
Kilde: lillesand.kommune.no
Jobblojalitet trumfer ytringsfrihet
I prosjektet fra Fafo inngår også en stor spørreundersøkelse, der Fafo ba arbeidstakerne ta stilling til følgende påstand:
«Lojalitet til virksomheten veier tyngre enn behovet for å ytre meg offentlig om forhold på arbeidsplassen min».
Arbeidstakere i offentlig og privat sektor vurderer dette tilnærmet likt, slik svarer de:
- 56 prosent er enige
- 21 prosent er verken enige eller uenige
- 19 prosent er uenige
- 4 prosent er ikke sikre
Forskerne konkluderer med «at norske arbeidstakere generelt sett både er tilbakeholdne og lojale».
Fra 2016 til 2021 viser også tallene at ytringsbetingelsene er endret til det verre både i privat og offentlig sektor.
Sivilombudet har gjentatte ganger også uttrykt bekymring for at offentlige – i strid med Grunnloven – innskrenker de ansattes rett til å ytre seg offentlig ved å vektlegge lojalitetsplikten for sterkt.
Trygstad og Ødegård håper på bedring for ytringsklimaet fram mot 2030.
– Så mye oppmerksomhet dette temaet har fått, så kan det bare bli bedre, sier de to og peker blant annet på at Ytringskommisjonens selv utvidet mandatet sitt til å inneholde et eget kapittel om ytringsfrihet i arbeidslivet, et kapittel kommisjonen selv framhevet som et av de viktigste i utredningen.
Forskjell på offentlig og privat
Fafo-forskerne har også spurt ledere. Ledere med personalansvar mener gjennomgående at ytringsrommet bør være mindre enn hva andre ansatte mener.
Det er også forskjell på privat og offentlig sektor: I det offentlige svarer 8 av 10 ledere (81 prosent) «at de er helt eller delvis enig i at lojalitet til virksomheten veier tyngre enn behovet for å ytre seg offentlig om forhold på arbeidsplassen».
Forskningssjef Sissel Trygstad mener forklaringen trolig handler om en sterk lojalitet til oppdraget fra politikerne som styrer offentlig sektor.
– Her testes ytringsklimaet i virkeligheten. I mindre private bedrifter er det lite tradisjon for slike diskusjoner, og det oppleves nok også som mindre relevant i en liten snekkerbedrift.
Annonse
Størrelsen teller
Forskerne har også dybdeintervjuet et utvalg ledere i sektorer med stor samfunnsmessig betydning, nærmere bestemt bank og finans og helse: «De representerer virksomheter med mange ansatte og hvor det kan kreves at det skal være stor bevissthet om åpenhet, ikke minst fordi dette er områder hvor samfunnet som helhet er avhengig av at innbyggerne har tillit til virksomhetene», heter det i rapporten.
– Disse virksomhetene er underlagt strenge reguleringer, med tilhørende systemer for å følge opp. De har mange verktøy i skuffen, inkludert et oppegående verneombud- og tillitsvalgtapparat, forklarer Trygstad.
Slik formulerte en helseleder seg i undersøkelsen:
«At det oppleves som vanskeligere for ansatte i offentlig sektor å ytre seg forstår jeg ikke. Det er veldig rart. Det finnes ikke noe tryggere noe annet sted i verden enn å være offentlig ansatt i Norge».
Omdømme blir viktigere
Så er det jo også et spørsmål om når du skal si ifra. Dybdeintervjuene med ledere i helsesektoren viser at «spørsmål som går på sikkerhet og kvalitet, bør diskuteres internt før budskapet bringes ut i offentligheten. En forklaring på dette er at virkelighetsbeskrivelsen ikke alltid er dekkende, og at denne type ytringer kan skape stor usikkerhet i befolkningen».
Forskerne påpeker også at ringvirkningene kan være store etter at arbeidstakere som har ytret seg offentlig møtes med negative reaksjoner fra arbeidsgiver: «Dette sprer seg, og i store organisasjoner, som i en kommune, lever disse historiene videre over år, og de har ett tydelig budskap: I denne virksomheten skal du være forsiktig med hva du sier.
Anne Mette Ødegård forteller om rektoren som slo alarm i avisa om tilstandene ved skolen. Pengene kom, men samtidig ble skolens omdømme skadet for lang tid.
Forskerne anbefaler å informere overordnede før du går ut med offentlig kritikk.
– Det er god folkeskikk. Samtidig er det viktig at kritikk møtes i det offentlige rom. Dersom Anne Mette går ut med kritikk om at forskningen vår er på ville veier, må hun også tåle at jeg kommer med et tilsvar, sier forskningssjefen hos Fafo.
