Annonse

Strategispillet om Kypros

Den lille øya er en torn i siden på flere av nabolagets stormakter. Men kypriotene er vant til å leve farlig.

[[addon]]

Kypros-krisen handler om forhandlingstaktikk på høyt nivå. Eller et politisk spill på det laveste. For lille Kypros, som utgjør knappe 0,2 prosent av eurosonens økonomi og befolkning, holder i disse dager hele Europa i ånde. Politikerne på Kypros spiller mer enn gjerne rollen som modige representanter for den forfulgte stakkar som stilles overfor umulige krav fra resten av Europa.

Men det bare en del av virkeligheten. Kypriotenes ledere spiller et høyt spill, slik de har gjort i århundrer. Stormakter har kommet og gått. Kypros har bestått. Denne gangen er det EU og deres ledere som settes på prøve.

– Vi må beholde nervene, sa EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso da han mandag denne uken møtte europeiske næringslivsledere i Berlin. Sammen med den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Francois Hollande, skulle han egentlig møte lederne for de største industrikonsernene i Europa. Målet var å lage en positiv seanse for løsninger som skal fremme investeringer og innovasjon på et kontinent der økonomien er gått i stå og arbeidsledigheten skyter i været. Men slik gikk det ikke.

Det positive budskapet om en bedre eurofremtid druknet i rabalderet rundt en avstemning i det kypriotiske parlamentet. De kypriotiske folkevalgte avviste tirsdag kveld den samme redningspakken de før helgen selv hadde forhandlet frem. Politikerne sang nasjonalsangen og omfavnet demonstrantene som ropte slagord mot EU. For første gang sa et euroland nei til en hjelpepakke de selv hadde bedt om. Ikke en av de folkevalgte i parlamentet på ferieøya stemte for.Hva skjedde egentlig?

Spill om ord

Det var lørdag morgen at Kypros og EU overraskende kom frem til en avtale om en redningspakke. På forhånd hadde flere av EUs regjeringssjefer avvist at en redningsaksjon for Kypros skulle være tema på det to dager lange toppmøtet i Brussel. Men så gikk det fort. Kypros ville plutselig forhandle, og partene ble raskt enige om en redningspakke på 10 milliarder euro (75 milliarder kroner) på betingelse av at Kypros i tillegg reiste ytterligere fem milliarder euro på egen hånd. Hvordan var opp til landet selv.

– Kypros har fått fair betingelser, sa den tyske kansleren Angela Merkel.

Men det synes ikke kypriotene. Da det ble kjent at deres egen regjering valgte en løsning med en tvangsavgift for kontoinnehaverne i kypriotiske banker, tok de til gatene. Samtidig stengte myndighetene landets banker så kundene ikke kunne ta ut penger. Folket var rasende. Investorene også.

– Dette minner om beslagleggelsene fra sovjettiden, sa den russiske statsministeren Dimitri Medvedev om det såkalte «kontoranet». Han var rask ute på vegne av de mange russerne som har investert på Kypros. Russerne står for en drøy tredel av innskuddene i kypriotiske banker og mange av de største innskuddene. Mer enn 100.000 utenlandske statsborgere bor på Kypros– de fleste av dem russere. EU har vært skeptisk til å hjelpe de kypriotiske bankene, fordi de i Brussel frykter at deler av skattepengene til europeiske borgere da egentlig vil gå til å redde investeringene til russiske oligarker og endog mafia.

Den opprinnelige, kypriotiske planen for tvangsavgiftene var en engangsavgift på 6,75 prosent for innskudd under 100.000 euro og 9,9 prosent for formuer over 100.000 euro. Etter protestene ble forslaget justert med et fritak for småsparere med konti under 20.000 euro. Men russerne ville ikke slippe unna. Kypros er det viktigste senteret for russisk kapital i EU og russiske banker og investorer står for mellom en tredel og halvparten av innskuddene, ifølge ratingbyrået Moodys.

Foran parlamentet i hovedstaden Nikosia var demonstrantene ikke i tvil om hvem som hadde skylden for pengeranet. Bilder av kansler Merkel og den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble i naziuniformer dominerte, og mediekrigen var i gang.

– De satt pistolene mot våre bryst. Jeg spør meg, hva som hadde skjedd om vi hadde behandlet dem slik etter den annen verdenskrig? ble en medarbeider av den kypriotiske presidenten Nikos Anastasiades sitert på i den tyske avisen Bild. Ikke lenge etter avstemningen sendte Anastasiades sin finansminister til Moskva for å se om russerne kunne bli redningen.

– Denne løsningen var altså forhandlet frem av den kypriotiske regjeringen selv. De må selv forklare denne løsningen for sitt folk, sa en tydelig irritert finansminister Schäuble i tysk TV. EUs hjelpetilbud til kypriotene blir imidlertid stående, selv om det kypriotiske parlamentet sa nei til tvangsavgiften.

– Kypros er systemrelevant for eurosonen, gjentok Olli Rehn, den finske EU-kommisæren for økonomi og valuta.

«Systemrelevant» betyr i EU-språk at landets usikre situasjon er en trussel mot hele finanssystemet i Europa. EU vil altså fortsatt redde Kypros. Men til hvilken pris?

Et tabu er brutt

Det handler om penger, makt og gass. For kypriotene vil to ting. Beholde sin posisjon som finanssentrum for Russland og Midtøsten, samt vinne tid så de kan finne nye inntekter. Spesielt setter de sin lit til nye gassfunn utenfor øya. Men det vil ta noen år før inntektene begynner å sprudle.

Økonomer over hele Europa advarer mot det høye spillet om Kypros, og frykter en ny tilspissing av eurokrisen. Det er særlig forslaget om å tappe bankkundenes konti som får alarmen til å gå. Helt fra starten av finanskrisen i 2008 har politikerne signalisert at de garanterer for alle bankinnskudd under 100.000 euro. Målet har vært å hindre panikk blant småsparerne.

Det er ingenting Europas politikere frykter mer enn køer av folk som vil ta ut sparepengene, sine slik det var tilløp til i begynnelsen av finanskrisen. Med angrepet på 100.000 euro-grensen er et tabu brutt. På samme måte som da kreditorene til greske banker måtte tåle en gjeldssanering av deres utestående fordringer i 2012.

– Dette er en risikabel manøver med uviss utgang, advarer den tyske økonomen Gustav Horn ved Instituttet for makroøkonomi og konjunkturforskning. Han frykter at angsten blant små og store investorer i Europa skal føre til en ny runde med med akutt eurokrise. Det vil kontinentet tåle dårlig i den konjunkturkrisen Europa er inne i.

Etter at EU har tatt Hellas, Irland og Portugal inn under redningsskjermen og gitt Spanias banker milliardhjelp, skulle det nå være Kypros sin tur. Landet trenger økonomisk hjelp fra EU i løpet av en måned for ikke å bli betalingsudyktig, heter det i Nikosia. Men slik har situasjonen vært de siste 8 månedene. Spillet om Kypros fortsetter.

Oppdatering mandag 25. mars:

Før helgen håpet kypriotene på russisk bistand, der en nedjustert bankavgift skulle være blant ingrediensene i en ny kriseplan for Kypros. Ifølge kypriotiske medier kunne det bli aktuelt å kompensere russerne med en marinebase hvis de bidrar til et oppkjøp av Kypros’ to største banker. Samtidig gikk Europas sentralbank ut og sa at tilbudet om redningspakke fra EU gjelder frem til og med mandag. Innen den tid  bør kypriotene komme opp med en løsning for hvordan de skal bidra med sin del av redningspakken  på drøyt fem milliarder euro. Det ble ingen avtale med russene.

Nyheten mandag morgen var følgende:

Finansministrene i eurolandene har godkjent en ny og revidert redningspakke til Kypros, melder flere nyhetsbyråer.
Innholdet i redningspakken er ikke kjent, men ifølge kilder i EU innebærer avtalen at Kypros' nest største bank Laiki må stenge dørene og at tusenvis av bankansatte vil miste jobben.
Kunder med innskudd på under 100.000 euro i banken, vil få overflyttet sine kontoer til Bank of Cyprus.
Innskudd på over 100.000 euro, som ikke er beskyttet av EUs bankgarantifond, vil bli frosset og benyttet til å nedbetale bankens gjeld. Dette vil ramme velstående kunder, blant dem mange russere.
Ifølge kildene vil det ikke bli innført skatt på noen bankinnskudd, slik en avtale i forrige uke la opp til. Den avtalen ble nedstemt av nasjonalforsamlingen.

De første reaksjonene fra Russland er svært negative, da mange russiske investorer vil tape mye penger. Flere uavhengige analytikere mener imidlertid at dette er en god avtale for Kypros, og at den verste krisen dermed kan være over.

Annonse
Annonse