«Nav Arbeid og ytelser må avskaffes»

En kjede av økende tillit. Mitt inntrykk, basert på omfattende erfaring som advokat i saker om uføretrygd, er at Nav Arbeid og ytelser nærer mistillit til vurderingene som gjøres av kollegene i Nav lokalt. Derfor overprøves stadig vekk veilederens anbefaling om å søke uføretrygd.

Dette til tross for at det bare er veilederen ved lokalkontoret som kan ha fulgt søkeren over tid, som kan kjenne søkeren og som ikke kommer lenger med de oppgavene Nav skal gjøre med hensyn til oppfølging, arbeidsutprøving og så videre.

DET OPERATIVE LEDDET i Nav nøytraliseres av et forvaltningsledd, som med et pennestrøk finner det for godt å underkjenne kollegers arbeid. Daglig.

Nav Klageinstans har en noe større tillit til at Nav Arbeid og ytelser gjør riktige vurderinger, enn sistnevnte har til leddet under seg.

Trygderetten har en nesten blind tillit til at ting vanligvis går rett for seg i Nav.

LAGMANNSRETTENE SER IKKE, ut fra sine få enkeltsaker om trygd, hvor omfattende systemsvikten i Nav egentlig er, og hva den går ut på. Det er en enkeltsak også sjelden en god arena for å vise.

Selv om lagmannsrettene vanligvis har en sunn skepsis til Nav, utviser de stor varsomhet med å overprøve forvaltningens trygdefaglige vurderinger, fordi Høyesterett har uttalt at de skal være varsomme med det. Og da er man i praksis enda lengre unna muligheten for å rette opp feil.

Denne varsomheten, i kombinasjon med andre skranker for domstolskontroll, representerer en institusjonell form for blind tillit, som til gjengjeld er total.

HØYESTERETT LEVER GODT med at en del av dommene fra lagmannsrettene er feil, hvis de ikke er prinsipielt viktige. Hensynet til å rette opp feil i enkeltsaker er ikke relevant. Dette er selvsagt uttrykk for en tillit til at systemet som helhet fungerer ganske greit.

Høyesterett har gjennom de siste 15-20 årene avsagt mange dommer som gradvis, nærmest bit for bit, har gjort det stadig mindre mulig for domstolene å gripe inn og rette opp i den reelle situasjonen i en trygdesak.

(Innlegget fortsetter under bildet.)

MEN VANLIGVIS VAR det hun veilederen nederst i systemet som egentlig hadde rett, hele tiden, da hun anbefalte medlemmet å søke uføretrygd. Hun som altså var den eneste som kjente vedkommende, den eneste som hadde fulgt vedkommende over tid, den eneste i forvaltningen som overhodet hadde møtt vedkommende.

– Nei, henne kan vi ikke ha tillit til, sier de andre oppover i systemet. – Hun må overprøves, fullt ut, og deretter blir overprøvingen som snudde alt på hodet bare overprøvd mindre og mindre jo lengre opp i systemet man kommer.

HVIS DET ER noen som har tanker om at overprøvingen bare blir bedre og bedre jo høyere i systemet man kommer, så er det korrekt med hensyn til kvaliteten på de vurderingene som blir gjort, men feil med hensyn til hvilke vurderinger som faktisk er relevante.

I praksis har vi et system hvor ikke alltid så erfarne medarbeidere i Nav Arbeid og ytelser sitter og kjører folk i grøften, hvorpå Nav Klageinstans ikke har kapasitet til å gå grundig inn i alle klagesaker, og hvor kombinasjonen av økende tillit og minkende rom for overprøving resulterer i at gale avgjørelser blir stående.

Men rammen rundt dette er jo at folk skal kunne ha tillit til systemet. Vanlige folk skal kunne stole på at systemet som helhet ivaretar rettssikkerheten og den enkeltes behov for en økonomisk minstestandard hvis man blir syk. Politikerne skal kunne stole på at systemet løser sine oppgaver slik det var ment.

Den allmenne tilliten til systemet må bygge på riktige forutsetninger, men er ofte bygget på forestillinger om en sosial trygghet som for svært mange mennesker faktisk viser seg å være borte.

DEN ENESTE FORNUFTIGE løsningen jeg ser på dette, er at lokalkontorene må få tilbake vedtaksmyndigheten, og Nav Arbeid og ytelser må avskaffes.

Så håper jeg også at politikerne slutter å idealisere «arbeidslinjen» og tar seg bryet med å se på hva en slik linje faktisk krever for å ha legitimitet – nemlig et humant og skikkelig system for å behandle folk som får problemer.

Les også: AAP-aksjonen: – Navs overprøving av legeerklæringer har nærmest et industrielt preg

TRYGD ER IKKE kostnader. Trygd er billigere enn fattigdom, kriminalitet og forverring av sykdom – og alle tre er konsekvenser av å stramme inn. Innstramminger er ikke et honnørord, det er et maktspråkets ord for å sparke folk som ligger nede.

Trygd er ikke kostnader. Trygd er sivilisasjon. Den erkjennelsen gjennomsyrer ikke akkurat noe nivå i systemet. Dessverre.

(Dette innlegget er tidligere publisert på Olav Lægreids Facebook-side.)

Olav Lægreid har erfaring som dommer i Trygderetten og har i en årrekke jobbet med trygdesaker som advokat. Lægreid ble sammen med advokat Karoline Henriksen oppnevnt av regjeringen som koordinatorer for rettshjelpsordningen som er opprettet i forbindelse med trygdeskandalen.