Analyse | Aslak Bonde: Bør være rom for å tenke annerledes om NATO og EU

Denne uken kom nyheten om at EU krever at Norge innfører nye regler for holdbarheten på egg. Det vil gi større problemer med å håndtere sesongtopper og høyst sannsynlig føre til at produksjonen av egg blir sentralisert.

Årsaken til at den godkjente holdbarheten i Norge skal gå fra 35 til 28 dager er at det skal være likt regelverk for mattrygghet i hele EU. Norske egg uten salmonella får krav som er satt for egg med salmonella.

Ugjenkallelig

I disse tider er dette en særdeles liten sak å trekke frem. Dette er tross alt uken da Sverige og Finland leverte sine medlemskapssøknader til NATO, og med det markerte slutten på nesten 500 år med ulik sikkerhetspolitisk forankring i Norden. De viktige debattene i Norge nå er om det er bra for vår sikkerhet at alle de nordiske landene samles i NATO, og om det ikke snart er tid for å erkjenne at vi er en del av det frie og demokratiske Europa og følgelig tenker nytt om EU.

Poenget med å trekke frem den lille historien om den norske eggproduksjonens rammevilkår er å minne om at det «å høre til i Europa» dreier seg om veldig mye mer enn å alliere seg med sine naboer i kampen for demokrati og frihet. Om noen år er forhåpentligvis krigen i Ukraina over. Det store landet med alle sine mennesker og all sin industri og landbruk er kanskje på vei inn i EU, og unionen vil bli annerledes enn den ser ut nå. Dersom Norge er medlem, blir vi med på å bestemme hvordan EU skal se ut, men vår påvirkningskraft vil være relativt liten. Vi vil måtte velge våre slag, og da er det sannsynlig at noe så lite viktig som hensynet til norske eggprodusenter må vike.

Dette fremføres ikke som noe nei til EU-argument. Vi er jo allerede en del av EUs indre marked og må høyst sannsynlig endre holdbarhetsreglene – uansett hvor dumme de er. Kanskje hadde det til og med vært en fordel å være EU-medlem. Da kunne vi ha kjempet mer effektivt for et unntak for produksjon av garantert salmonella-frie egg.

Det eneste som er sikkert er at vi som EU-medlem ikke kunne ha truet med å melde oss ut. Det kan ikke utelukkes at andre land vil forsøke seg på en kopi av Brexit, men sannsynligheten for at Norge som EU-medlem hadde forsøkt noe slikt er lik null. En beslutning om medlemskap i EU vil være ugjenkallelig.

Det samme gjelder for Finlands og Sveriges beslutning om å bli NATO-medlem. Også i den organisasjonen har man hatt et eksempel på delvis utmelding (Frankrike sto utenfor NATOs fellesforsvar i en periode på slutten av 1960-tallet), men de nordiske land har en politisk kultur som inntil videre garanterer at man i de viktigste sakene står fast ved sine beslutninger tiår etter tiår.

Hva er riktig i fremtiden?

Dette betyr at diskusjonen om Norden i NATO og Norge i EU ikke bare bør dreie seg om hva som er riktig nå, men også om hva som vil være riktig et tiår frem i tid. Da kan det hende at de argumentene som nå fremføres i Rødt og i SV ser bedre ut enn de gjør akkurat nå.

For ordens skyld: Den offentlige samtalen er slik nå at det må understrekes at utsagnet er analytisk, og ikke representerer en mening. Det er altså en mulighet for at det land-fellesskapet som i dag åpenbart inngår i gruppen av frie og demokratiske land om et tiår ikke vil være det. USA og ulike EU-land kan ha utviklet seg i en udemokratisk retning der de forfølger egeninteresser snarere enn felleskapsinteresser. Norge og Norden kan i NATO og EU bli tvunget til å være med ulike stormakter på å fremme interesser som i mye større grad er deres enn våre. Utmelding vil være et nesten uaktuelt alternativ.

Det er dette som ligger bak når Rødt og SV i disse dager har det så vondt med seg selv. Akkurat nå er det ingen som forstår retorikken om USA som imperialistisk stormakt. EUs motstand mot den russiske invasjonen er også så sterk og samlet at det blir pussig å snakke om unionen som har som sitt fremste formål å få alle medlemslandene til å iføre seg markedsøkonomiens jerntrøye.

Onsdag besluttet sentralstyret i Rødt at partiets stortingsrepresentanter skal stemme imot ratifisering av Sveriges og Finlands NATO-medlemskap. Rødt-leder Bjørnar Moxnes skrev på Facebook at «stormaktsrivalisering gagner ikke fred og sikkerhet». Han viste også til at ingen nå kan vite hvordan den kommende presidenten i USA vil oppføre seg.

SV har allerede gjort det klart at de kommer til å gjøre et annet valg. Partiet kommer til å bli med det store flertallet i Stortinget på å ønske våre naboland velkommen inn i forsvarsalliansen. SVs begrunnelse er at hvert enkelt land fritt skal få velge sin alliansetilknytning. Vi i Norge skal ikke overprøve Sverige og Finlands valg.

For den offentlige meningsdannelsen er det bra at de to venstresidepartiene inntar ulikt standpunkt. De vil sørge for at det faktisk kan bli en debatt om hva som er best for Nordens sikkerhet på lang sikt. De to partiene vil også sørge for at det eksisterer ulike politiske alternativer for det mindretallet av velgerne som har et annet verdenssyn enn majoriteten.

Hult slagord

Selv om ingen av de to partiene er pasifistiske, vil de med sin atomvåpenmotstand innfri noen av de pasifistiske velgerne ønsker. Det er også bra for den offentlige samtale at ikke alle USA-kritikerne er skremt bort fra debatt-arenaene. Fra historien vet vi at verdensmakter som mister sitt hegemoni nesten alltid tyr til våpen for å beholde sin makt lengst mulig. Det skulle bare mangle om ikke USA av noen ble møtt med den mistenksomheten som historiske erfaringer gir grunnlag for.

Tilsvarende er det med EU-debatten. Slagordet om at Norge hører hjemme i Europa er like hult nå som tidligere. Vi er en del av et europeisk demokratisk fellesskap selv om vi ikke er EU-medlem. Spørsmålet nå er mer om sikkerhetssituasjonen og de klima- og energipolitiske utfordringene gjør det til en nødvendighet å bli en del av hele det europeiske fellesskap.

Det kan det være gode grunner for. Både klima- og energiutfordringene er permanente. Det ser også ut til at EUs ledelse i oppsiktsvekkende stor grad klarer å gi EU-samarbeidet en retning som også Norge trenger. Når det gjelder sikkerhetspolitikken, er bildet mer utydelig. Sveriges og Finlands NATO-medlemskap gjør at nordisk sikkerhetspolitikk heretter vil bli utformet fullt og helt innenfor den alliansen vi er medlem av. Snevert definert har de to landene gjort det enklere for Norge å stå utenfor EU.

Dersom de akutte behovene for EU-medlemskap ikke er der, vil debatten igjen kunne komme til å dreie seg om småting. For eksempel om holdbarhetsregler for egg.