Tor W. Andreassen om Innovasjonstalen 2025: Mangler konkrete planer

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT. Håkon Hauglis Innovasjonstale 2025 skisserer Norges vei som innovasjonsnasjon. Den tar opp bærekraft, omstilling, global konkurranse og risikotaking.

Her vurderer jeg talen mot sentrale temaer: bærekraftig vekst via digitale tjenester, digitalisering, demografiske endringer, flyttemønstre og bruk av kunstig intelligens (KI) og generativ KI (GenKI). Innsikt fra McKinseys rapport om KI-tilstanden styrker analysen, spesielt for ledere og lovgivere opptatt av innovasjon.

Bærekraftig vekst med digitale tjenester

Haugli peker på klima- og naturkrisen som påvirker næringslivet. Han nevner energi og bioøkonomi, men overser digitale tjenester som nøkkel til bærekraftig vekst. Disse virksomhetene bruker få ressurser, vokser raskt og har lave CO2-utslipp. De er ideelle for å omstille Norge fra råvareøkonomi. Haugli trekker frem 5000 høyvekstbedrifter, men sier ikke hvor mange som er digitale.

Talen mangler eksempler på støtte til digitale tjenester, som fintech eller skybaserte plattformer. McKinsey viser at 78 prosent av virksomheter bruker KI i markedsføring eller produktutvikling, noe som gir skalerbare, miljøvennlige løsninger. Haugli kunne ha foreslått støtteordninger for slike selskaper, som finansiering eller kompetanseprogrammer. Uten dette blir bærekraftfokuset vagt.

Digitalisering av økonomien

Haugli vektlegger digitalisering og kaller 2025 et gjennombruddsår for KI. Dette er en styrke, da KI kan drive digitale tjenester. Han knytter digitalisering til Europas innovasjonsgap og foreslår investor- og gründerpaneler. McKinsey bekrefter at 71 prosent av virksomheter bruker GenKI, særlig i markedsføring og IT, noe som støtter Hauglis visjon.

Likevel mangler talen eksempler på digitalisering i sektorer som matproduksjon eller havnæringer. McKinsey peker på GenKI-drevne kampanjer som øker kundeengasjement, noe Haugli kunne ha trukket frem for å vise global skalering med lav miljøbelastning. Dette ville gjort digitaliseringsbudskapet sterkere.

Demografiske endringer og flyttemønstre

Haugli nevner demografi vagt via helse og omsorg. Dette er en svakhet. Urbanisering og en aldrende befolkning truer distriktsøkonomier, spesielt der unge kvinner flytter til byer. Digitale tjenester, som kan operere stedsuavhengig, er en løsning, men Haugli overser dette.

Han kunne ha foreslått inkubatorer for kvinnelige gründere i distriktene, støttet av KI-verktøy for fjernarbeid-startups. McKinsey understreker behovet for omskolering i KI, som kunne vært en del av slike tiltak. Uten dette virker talen sentrumsfokusert.

KI og GenKI for verdiskaping

Haugli ser KI som sentralt, men mangler dybde om hvordan GenKI kan utvikle digitale tjenester. McKinsey viser at GenKI brukes i produktutvikling, som KI-drevne kundeservicesystemer eller kodegenerering, noe som skaper nye inntektsstrømmer. Haugli kunne ha trukket frem slike eksempler for å vise KI som motor for tjenesteøkonomi.

Talen burde også ha skissert støtte til små bedrifter for KI-adopsjon. McKinsey rapporterer at bare 1 % av ledere ser modne GenKI-utrullinger, noe som understreker behovet for kompetanseheving. Innovasjon Norge kunne tilby programmer eller stimulere til ytterligere universitetsamarbeid for å akselerere dette.

Omstilling fra råvareeksport

Haugli understreker omstilling, men mangler en plan for å redusere råvareavhengighet. Digitale tjenester er et alternativ, men koblingen er uklar. McKinsey viser at KI-drevne innovasjoner i teknologi og media skaper nye markeder, noe Haugli kunne ha brukt for å vise hvordan skybaserte løsninger kan erstatte fossil eksport.

Han burde ha foreslått støtteprogrammer for tjenesteinnovasjon. Dette ville gitt talen mer troverdighet i omstillingsspørsmålet.

Oppsummering

Talen inspirerer med en optimistisk visjon og anerkjenner globale utfordringer. Hjelmen som metafor engasjerer, og tiltak som investorpaneler viser handlekraft. McKinsey understreker at KI-suksess krever organisasjonsendringer, noe Haugli kunne ha vektlagt sterkere. Men mest av alt er talen generell og mangler konkrete planer for mulighetene som ligger i å møte utfordringene som Norge står overfor på kort og lang sikt. 

Innovasjonstalen 2025 oppfordrer til risiko og innovasjon, men mangler fokus på demografi og digitale tjenester som vekstmotor. McKinseys funn viser at KI og GenKI kan drive både kostnadskutt og innovasjon, noe fremtidige taler bør bygge på.