Digitalt materiale på avveie er en stor utfordring for ledere, konsulenter og advokater

Knut Wollebæk er organisasjonsrådgiver.

SYNSPUNKT. For mange år siden, da jeg jobbet for EB, A/S Elektrisk Bureau, den gang hovedleverandør av teleteknologi i Norge, bidro jeg til å stoppe en stalker som stadig plaget unge piker pr.telefon med slibrigheter og trusler. 

Sammen med politiet og Televerket samlet vi bevis ved hjelp av telefonsvarere og tekniske grep kalt dobbelt holding. Det ble til slutt over og ut for stalkeren. Dette var før internett, digitale medier og KI. I dag vil det nok være vanskelig å få en stor teknologibedrift, en stor offentlig etat og engasjerte enkeltpersoner til å inngå et slikt nettverk for å knipe et enkelt avsporet individ som gjør livet surt for mange ved hjelp av moderne teknologi. Dessverre.

I sommer ba en bedriftsleder meg om råd fordi han helt uforberedt hadde møtt sin egen telefonstemme kryssklippet inn i et podcastprogram. Svært uheldig for bedriften. I dag er de tekniske muligheter for telefonopptak etc. flere og enklere enn i EB’s tid, og dessverre også redigering  og distribusjon. Teknologien er tilgjengelig for mange, så i dag er det stalkerne som sitter med spar ess. Telefonopptak uten samtalepartners vitende og godkjenning er strengt forbudt, uten at det ser ut til å stanse bevisstløse eller kyniske misbrukere.

Saken med bedriftslederen endte med at man fikk til en beriktigelse i podcasten og en skriftlig beklagelse. Den kunne lett ha ført til opprivende rettsforfølgelse og høye erstatningskrav, for noe som for det brede publikum kunne fortone seg som en bagatell, men som slett ikke var det for bedriften. Slike problemstillinger bør nok få større oppmerksomhet hos folk flest.

For litt siden ble jeg engasjert i en konflikt mellom et utested og et par av dets kunder, hvor bl.a. ulovlig telefonopptak var involvert. En arbeidsgiver var i dette tilfellet ukyndig og lite samarbeidsvillig i forsøk på å få avklart forholdet. Det kan derfor ende både som kostbart omdømmetap, politisak og dyr advokatmat, foruten mye tidstyveri og ubehag.

Som organisasjonsrådgiver har jeg jeg merket økt behov for råd forbundet med digitalt materiale på avveie. For eksempel svindel med KI-genererte bilder, filmer, ulovlig distribusjon, redigering og misbruk av følsomt materiale av nærmest alle slag.  Dette kan være meget ubehagelig og komplisert å hanskes med. Jeg er selv verken teknologiekspert eller jurist. Mine erfaringer og kontakter kan likevel være nyttige, men min høye alder begrenser nå min interesse og muligheter til å utvikle ytterligere kompetanse på dette området.

Vi står nok dessverre foran økende behov for både konsulenthjelp og advokater, som bør skjerpe seg for å møte dette markedet. Det samme gjelder behovet for økt beredskap hos ledere på alle nivåer, både i privat og offentlig sektor.

Mitt generelle råd til generasjonene etter meg: Skjerp dere folkens! Etabler en forening eller nettverk for samling av erfaringer og bekjempelse av digitalt materiale på avveie, stort som smått, og få gjerne andre foreninger, instanser og interessegrupper til å bidra. Det haster med å få til en ny forståelse og utbredelse av begrepet dobbelt holding.