Høyre som upålitelig kraft mot forvokst stat

J.K. Baltzersen er samfunnsdebattant og forfatter.

SYNSPUNKT. Øystein Blymke er en av dem som mener Finnes-saken er avgjørende for det dårlige valgresultatet for Høyre. Det er godt mulig at når det gjelder antall velgere som ser problemer, er aksjehandelsskandalen det største problemet. Vi er imidlertid noen som ser et betydelig større problem med Høyre, og ja, det er snakk om partiets politikk.

I hele åtte år satt partiet Høyre i Kongens råd, og den forvokste staten ble enda mer forvokst. Allikevel forventer partiet å bli tatt på alvor når det sier at det vil gjøre noe med problemet med esende offentlige budsjetter.

Når Høyre vil avskaffe formuesskatt på næringskapital, rasler partiet med økninger i selskapsskatten og moms i siste omsetningsledd på bøker. Når det gjelder denne momsen, har partiet argumentert med at momsfritaket stort sett er en fordel for de store aktørene.

Vel, de store aktørene har riktignok størst fordel i kronebeløp av fritaket, men det er de mindre aktørene som i praksis vil rammes hardest. De store klarer seg som regel ganske greit. Det er som med formuesskatten, der de virkelig rike er de som betaler mest i kronebeløp, men lavere sjikt har et større problem i praksis fordi de har mindre å ta av. Høyre bruker altså samme retorikk for moms på bøker som venstresiden om formuesskatten.

I Oslo, som Høyre liker å fremstille som sitt utstillingsvindu, klarte byrådet i sitt første budsjettforslag som ikke var en endring av forgjengerens, høsten 2024, å foreslå å kutte eiendomsskatten på bolig med usle 80 millioner. Med press fra Fremskrittspartiet økte det til 120 millioner.

De kuttet da, og de kutter også nå i det budsjettforslaget de nettopp har lagt frem. Men de store kuttene skjer i driftsutgiftene. Generelle driftsinntekter øker med 4,78 prosent. Summen av inntekts-, formues- og eiendomsskatt og rammetilskudd fra staten øker fra 2025 til 2026 nominelt med 5,32 prosent.

Selvsagt kan befolkningstilvekst komplisere forholdene, men en budsjettert nominell økning av skatter på 5,32 prosent ser umiddelbart ikke ut som noen innstramning.

Hva burde Høyre gjort? Jo, de kunne fjernet eiendomsskatten på bolig helt uten å bruke fire år på det, eventuelt lenger, og begynt å kutte i inntektsskatten, som kommunen kan sette lavere enn Stortingets fastsatte maksimumssats. Da ville de vist med sitt utstillingsvindu at de tør å føre høyrepolitikk ved å ta problemet med forvokst offentlig sektor på alvor.

Offentlig sektor i stater i sin alminnelighet og demokratier i særdeleshet har en tendens til å vokse. I Norge kan det være spesielt vanskelig i og med at svært mange lever godt med esende offentlige budsjetter.

Men det blir verre å snu det jo lenger man utsetter det. Forhåpentlig går det ikke så langt som i Argentina før det blir gjort noe med problemet. Vi har her til lands motreaksjoner som oppslutning om Sløseriombudsmannen og Sindre Nordbys dokumentar «Hvor blir det av penga?».

Det er riktignok prisverdig at de tar tak i utgiftene først. Det tyder på ansvarlighet. Faren er at det går for sakte. Altfor sakte.

Hva skjedde med velgerne som vil snu tendensen med esende offentlige budsjetter? Noen av dem ble nok sittende hjemme eller stemte blankt. Noen få har nok stemt på Liberalistene, som på grunn av ny valglov ikke fikk stille til valg, og dermed fikk sine stemmer forkastet. Mange har nok stemt Fremskrittspartiet, som riktignok hadde finansministeren i brorparten av den åtteårsperioden med Solberg-regjeringen og esende offentlige budsjetter, men som der hadde sin debut i regjering. Fremskrittspartiet ønsker også å avskaffe formuesskatten helt, noe som ikke vil la pensjonister bli sittende igjen med denne skatten. Noen har stemt på utfordrerpartier som ikke oppnådde mandat.

Det er allikevel mulig at Blymke og andre har rett i at flere velgere ser på aksjehandelsskandalen som verre. Hvis det er tilfelle, har landet et alvorlig problem, for forvokst stat og esende offentlige budsjetter er et betydelig større problem enn Sindre Finnes.

Hvis Høyre konkluderer med at det kun er ledelsen som skal byttes, og ellers skal de fortsette som før, blir det neppe orden på sakene. Høyre har anledning til å vise seg frem i Oslo. Hvis de tør?

Om man skulle mene at forvokst stat og esende offentlige budsjetter ikke er et problem, kunne man i det minste sette pris på om velgerne fikk mulighet til å velge?