Næringslivet kan ikke klage på kompetansemangel og samtidig holde studentene utenfor

Borghild Brekke Hauglid og Andreas Thon er begge førstelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. Nesten sju av ti bedrifter mangler kompetansen de trenger. Det viser NHOs kompetansebarometer 2025, gjennomført av NIFU. Konsekvensene er store: utsatt innovasjon, tapte markedsmuligheter og svakere konkurransekraft.

Samtidig møter mange nyutdannede kandidater et arbeidsliv som etterspør erfaring – uten å tilby arenaene der erfaring faktisk kan bygges. Det er et paradoks norsk næringsliv ikke har råd til. Det handler om at vi organiserer utdanning og arbeidsliv som to parallelle systemer som kobles sammen for sent.

Når kandidater møter arbeidsgivere først ved endt utdanning, har vi allerede tapt verdifull tid. Kompetanse utvikles ikke bare gjennom forelesninger, presentasjon av teori og forskning og fiktive caser i klasserommet, men i møte med reelle problemstillinger, reelle organisasjoner, reelle beslutninger, og ikke minst muligheter for personlig utvikling og innsikt i seg selv og egen kompetanse i møte med arbeidslivet.

Derfor må vi satse på arbeidsintegrert læring som struktur.

Arbeidsintegrert læring (AIL) innebærer at studentene samarbeider med arbeidslivet og ulike bransjer gjennom ulike modeller som øker i kompleksitet i løpet av deres studieløp.  Slik bygges både faglig dybde og kontekstforståelse. Internasjonale erfaringer viser at dette styrker overgangen til arbeid og gir virksomheter tilgang til ny kompetanse tidligere.

Ved Kristiania utvikler vi nå Norges første helintegrerte AIL program i HR på både bachelor- og masternivå. Vi bygger på erfaringer fra tett samarbeid med høyere utdanning i Sverige, Danmark og Canada som har hatt stor suksess med slike modeller.

Når NHO peker på at kompetanse innen ledelse, organisasjonsutvikling, digital omstilling og bærekraft trengs i hele arbeidslivet for fremtidig konkurransekraft, krever det mer enn vilje fra utdanningsinstitusjonene.

Hvis bedrifter ønsker kandidater med relevant erfaring, må de også bidra til at den erfaringen bygges. Ikke bare gjennom sommerjobber, men gjennom systematiske samarbeid der studenter får arbeide med reelle utfordringer underveis i studiet.

Kompetansebarometeret er derfor en påminnelse om at utdanningsinstitusjonene og arbeidsgivere må samarbeide om kompetanseutvikling – dette er et felles ansvar.