Sentralbanken leker kamp mot inflasjon

J.K. Baltzersen, sivilingeniør, samfunnsdebattant og forfatter.

SYNSPUNKT. Blant sjeføkonomene var det ikke uvanlig å få høre at sentralbanken burde avventet, men rentekomitéen trådde til. Hva samsvarer vel mer med gradvis nedgang enn nedsettelse i to hovedmøter på rad?

SSB forteller oss at vi har reallønnsvekst, og hvis man sammenstiller utviklingen i nominell lønn og utviklingen i konsumprisindeksen, stemmer jo dette. Allikevel opplever folk at det er noe som skurrer. Men er da ikke statistikk mer verdt enn folks mavefølelse?

Konsumprisindeksen er satt opp med generelle antagelser. Det er ikke vanskelig å ha en pengebruk som gjør at den ikke stemmer med denne indeksen, selv når vi holder oss til det som oftest omtales som forbruksvarer.

Men la oss ta det som enkelt gjør at fortellingen om reallønnsvekst ikke stemmer, nemlig boligprisene. Bolig er investering vil kanskje mange si, men det er ikke til å komme ifra at bolig utgjør en vesentlig del av folks levekostnader. Og når boligprisene gjennom årene har eventyrlig vekst, og fortsetter å vokse heftig, blir det saftige konsekvenser.

Viljen til å ta opp lån er avhengig av renten. Går renten ned, blir det typisk tatt opp mer lån. Når det tas opp mer lån, øker pengemengden. I økonomisk teori er det en sammenheng mellom pengemengdevekst og prisvekst. I praksis er denne sammenhengen enklere å se for boligpriser enn for konsumprisindeksen.

Sentralbanken gjør det ved første øyekast enklere for folk med boliglån når den setter ned renten, men den heller bensin på boligprisinflasjonen. Eller på vegne av folk flest later den vannet i buksen for at de skal holde seg varme. Norges Bank bygger opp en vegg av gjeld foran ungdommer som ønsker å få komme inn i boligmarkedet.

Dermed øker den kostnadene i boligkomponenten av folks levekostnader. Således later sentralbanken som den bekjemper inflasjon.