Staten skal ikke ansette seg ut av KI-omstillingen

Lars Rinnan er teknologirådgiver, futurist og investor i oppstartsbedrifter. 
SYNSPUNKT. Abid Raja peker på et reelt og alvorlig problem. Ifølge E24 var 9,5 prosent av nyutdannede masterkandidater helt arbeidsledige et halvt år etter studiene. For kandidater innen natur- og realfag var andelen over 20 prosent. Samtidig viser en internasjonal undersøkelse at antallet inngangsjobber har falt kraftig siden 2024.

Dette bør bekymre oss. Den første jobben gir ikke bare lønn. Den gir øvelse, referanser, nettverk og den praktiske erfaringen som gjør en nyutdannet til en attraktiv fagperson. Når inngangsjobbene forsvinner, brytes kompetansestigen.

Men Venstres løsning spriker. To av forslagene peker fremover. Ett peker bakover.

To gode forslag

At ti prosent av statens nyansettelser skal gå til kvalifiserte nyutdannede, er fornuftig. Det tvinger statlige virksomheter til å vurdere talent og utviklingspotensial, ikke bare ferdig erfaring. Det øker ikke nødvendigvis antallet ansatte; det endrer hvem som slipper til når stillinger uansett skal fylles.

Det er også klokt å bruke offentlige anskaffelser til å kreve at konsulentselskapene gir nyutdannede reell arbeidserfaring. Staten kjøper tjenester for enorme beløp. Da kan den kreve at leverandørene bygger kompetanse for fremtiden, på samme måte som det offentlige allerede stiller lærlingkrav i mange kontrakter.

Begge tiltakene angriper den egentlige flaskehalsen: unge får ikke erfaring fordi arbeidsgiverne krever erfaring før de ansetter.

Staten skal ikke skape tusen jobber fordi teknologien fjerner oppgaver

Forslaget om tusen nye traineestillinger i staten er noe annet. Raja presiserer at disse skal komme i tillegg til stillingene som allerede finnes. Da bruker vi offentlig bemanning som støtdemper mot en teknologisk endring – før vi har dokumentert at staten faktisk trenger flere ansatte eller hvilke oppgaver de skal løse.

Det er bakvendt. Kunstig intelligens automatiserer allerede research, oppsummering, dokumentbehandling, førsteutkast, saksforberedelse og andre oppgaver som tradisjonelt har vært inngangen til mange kunnskapsyrker. Frem mot 2029 vil KI ikke bare gjøre medarbeidere litt raskere. Stadig flere arbeidsprosesser vil kunne utføres helt eller delvis av digitale medarbeidere.

Da kan ikke svaret være at staten oppretter flere stillinger for å opprettholde sysselsettingen. Offentlig sektor har store uløste oppgaver innen helse, skole, beredskap og digitalisering. Traineer kan selvsagt bidra der det finnes et reelt behov. Men behovet må komme først, stillingen etterpå.

De nye juniorene må lære et annet arbeid

Løsningen er ikke å overlate nyutdannede til markedet og håpe det ordner seg. Arbeidsgiverne må redesigne juniorrollen. Unge må tidligere få arbeide med problemforståelse, kildekritikk, kundekontakt, skjønn og ansvar – støttet av KI som gjør analyse- og produksjonsarbeidet raskere.

Det krever investering i opplæring. Men det er også lønnsomt. Virksomheter som bare ansetter erfarne medarbeidere, mens KI overtar begynneroppgavene, undergraver sin egen tilgang på fremtidige eksperter og ledere.

Staten bør derfor gjøre tre ting samtidig: åpne en definert andel av eksisterende nyansettelser for nyutdannede, stille krav om reell juniorutvikling i offentlige konsulentavtaler og bygge intensive KI-programmer som gjør kandidatene produktive raskere. Dette kan gjennomføres uten å vedta tusen nye årsverk.

Vi må løse fremtidens problem, ikke bevare fortidens struktur

I min kommende bok «Verden i 2029» argumenterer jeg for at kunstig intelligens vil endre arbeidslivet raskere enn institusjonene våre er rigget for. Færre tradisjonelle inngangsjobber er et tidlig tegn på denne omstillingen.

Venstre fortjener honnør for å ta problemet på alvor. Krav til nyutdannede i statlige ansettelser og offentlige kontrakter kan være en del av løsningen. Men tusen nye stillinger i staten risikerer å gjøre det motsatte av det vi trenger: å bruke fellesskapets penger på å bevare en gammel kompetansemodell i stedet for å bygge en ny.

Oppgaven er ikke å sikre at unge får gjøre gårsdagens juniorarbeid. Oppgaven er å gjøre dem i stand til å løse morgendagens vanskeligere oppgaver – sammen med KI.