Synspunkt | Bård Standal: Vindkraft redder naturen

Bård Standal er nestleder i Fornybar Norge, en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringen.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Da FN-sjefen António Guterres la fram FNs klimarapport i 2021, var bakteppet at menneskene er i ferd med å ødelegge naturen på jorda.

Det store spørsmålet er: Advarte FN-sjefen mot mer vindkraft, eller oppfordret han til mer vindkraft, for å redde naturen?

Mange naturvernere i Norge vil håpe og tro på det første. Sannheten er at han oppfordret til det siste:

«By 2030, solar and wind capacity should quadruple, and renewable energy investments should triple to maintain a net zero trajectory by mid-century.»

Mer eller mindre vindkraft?

Budskapet var ikke til å misforstå: For å få kontroll på klimautslippene, må det bygges ut mer vindkraft. Faktisk trengs det en firedobling av sol- og vindkraft, ifølge FN-sjefen.

Tilsvarende budskap finner man i UNEPs natur-rapport «Making Peace with Nature». UNEP er FNs miljøprogram. Her heter det at fornybar energi som sol- og vindkraft er nøkkelen til å redde naturen:

«Renewable energy technologies such as wind and solar, along with improved energy efficiency in buildings and elsewhere, will be key», heter det i rapporten.

Årsaken til at selv FNs mest engasjerte miljøvernere anbefaler mer vindkraft, er ikke vanskelig å forstå – om man vil: Så langt i år har det vært enormt ødeleggende branner i Hawaii, Australia, California, Hellas og Italia. Alle er koblet til klimaendringene. I Norge gikk Østlandet fra en uvanlig tørkesommer i juni til flommer og ødeleggelser i august.

Klimaendringene er rett og slett den største trusselen mot naturen i dag – ikke vindkraft. For å kutte klimautslipp, må man erstatte fossil energi med fornybar energi.

Grunnen til at FN velger seg vindkraft, er at vindkraft i dag er den mest skånsomme energikilden man kan bygge ut for naturen, av alle energiformer. Det er samtidig den energikilden som kan gi mest energi på kort tid. Og tid er noe vi har lite av.

Så forstår jeg at dette ikke passer inn i John Fiskviks fortelling om at all vindkraft er en trussel mot norsk natur (Dagens Perspektiv 15.8.). Faktum er dessverre for Fiskvik det motsatte: Vindkraft er med på å redde norsk natur.

Fiskvik har selvsagt rett i at vindkraft må bygges ut på steder hvor det blåser, og at noen ganger finnes de beste stedene på plasser hvor det ikke er bygget noe før.

Spørsmålet er om hans vindkraftmotstand står i forhold til proporsjonene. Jeg tror flere enn Fiskvik vil være interessert i å få vite at kun rundt to-tre prosent av hele Norges areal er bygget ut. Det betyr at store deler er urørt natur.

Hvor mye av dette vil vindkraft spise? 1 prosent? 5 prosent? 10 prosent?

Ingen av delene: Arealet til vindkraft – utbygd og konsesjonsgitt – er på om lag tre promille. Vindkraft dekker rundt 14 kvadratkilometer. Norske veier dekker til sammenlikning hundre ganger så mye urørt natur. Hytter tar 35 ganger så mye urørt natur som vindkraften.

Hvor er Fiskviks protester mot bygging av nye veier og nye hyttefelt? Mot flathogst?

Så kan man også godt ta med seg at 18 prosent av de fineste områdene i Norge er vernet, også mot vindturbiner. Enten som nasjonalpark, som naturreservat eller i form av landskapsvern.

Det betyr at Norge har vernet 48 ganger mer natur enn det er satt av areal til vindkraft. Ut fra Fiskviks engasjement, skulle man tro det var omvendt.