Annonse

Myter

Fortellinger i pestens tid

Boccaccio skriver i Dekameronen om syv ungdommer som rømmer fra pesten. De flykter ut på landet, hvor de i ti dager fordriver tiden med å fortelle hverandre historier.

Julemytekalender 23.12Førkristen jul

I førkristen tid ble julefeiringen, som da var en offerfest, kalt jólablót, eller jól. Blotene ble utført for et godt år, for sommerens grøde og for krigslykke.

Julens ­mang­foldige mytologi

«De kristne har stjålet jula fra hedningene», hører vi stadig. Nei. Rituelle tradisjoner utvikler seg og myter lever sitt eget liv, og copyright er ubrukelig til å forstå kulturhistorien.

Julemytekalender 22.12Solvervs­mytene lever – verden over

Solen «snudde» sent i går kveld, sju minutter før midnatt. Fra dette øyeblikket steg den langsomt høyere på himmelen.

Julemytekalenderen​ 21.12Tomas Tvileren

Den 21. desember var tradisjonelt dagen for Tomasmesse, til minne om ­apostelen Tomas. I desember 1945 fant tre brødre papyrus­rullene som inneholdt Tomas­evangeliet. De historiske rullene var nær ved å ende sine dager som brensel.

Julemytekalender 20.12Saturnalia – til minne om Gull­alderen

Flere av våre juletradisjoner, som julegaver, kaker formet som mennesker og julebord, er en videreføring av saturnaliafesten; de gamle romernes ni dager lange feiring og gledesfest som ­hadde 20. desember som midtpunkt.

Julemytekalender 18.12Julebukkens mysterium

Den hyggelige tradisjonen med barn som går julebukk har røtter i noe mørkt, farlig og langt skumlere enn som så.

Julemytekalender 16.12Las Posadas

På denne dagen begynner «Las Posadas» i Mexico, for å ­minnes den hellige families reise til Betlehem, slik det er gjengitt i Lukas­evangeliet. Maria skal føde men «det var ikke plass til dem i ­herberget». Posada betyr herberge.

Julemytekalenderen 13.12Lucia-dagen og demonen Lussi

Denne mørke desemberdagen feires med et håp om lys, til minne om helgenen Lucia – men også demonen Lussi.

Julemytekalenderen 12.12Julestjernens dag

Historien begynte med at den fattige, meksikanske jenta Pepita manglet en offergave til gudstjenesten julaften.

Julemytekalender 11.12Halleluja

I dag minnes katolikkene pave Damasus, som døde den 11. desember i år 384. Han innførte bruken av det hebraiske uttrykket «halleluja».

Julemytekalender 7.12Columba og sjø­ormen i Loch Ness

Columba ble født på denne dagen i år 521, fullstendig ­uvitende om at han senere skulle bli mest kjent for sitt møte med sjøormen i Loch Ness.

Julemytekalender 6.12Sankt ­Nicholas’ vekst og fall

Biskopen Nikolas fra Lilleasia, som døde den 6. desember i ca år 350, ga penger til fattige og berget skipbrudne.

Julemytekalender 4.12Omar Khayyám

Khayyám, som døde på denne dagen i år 1131, er kjent for sin diktning om vin. Han hyller vinen, bruker den som symbol og hans versesitater brukes i vinens kulturhistorie.

Julemytekalender 2.12Nordahl Grieg og Ikaros

Forfatter og aktivist Nordahl Grieg falt i krig, den 2. desember 1943. I sitt eneste dikt om julen, fra 1938, skrev han om julelys og bombebål.

I anledning ­Robinson Crusoe

Daniel Defoes beretning om Robinson Crusoe fasinerer fremdeles. Det er livsfarlig, men også forlokkende, å strande på en øy uten moderne forstyrrelser og unødvendigheter.

Språket på Mars

Planeten Mars ble tildelt et språk i en roman allerede på attenhundretallet. Ett av ordene lever og brukes flittig fremdeles, i skrift og tale, i atskillige offisielle språk.

Den hellige ånd – et gåtefullt ­vesen

Historien om den hellige ånd startet på Jesu tid, og har siden den gang vært gjenstand for kirkekrangel, tungetale, åndsdåp og kjendispredikanter.

Narsissens tid

Vårblomstene i narsissfamilien har navnet sitt fra den greske myten om vakre Narsissos; han som ble forelsket i bildet av seg selv. Derfra går det en mørk sti til vår tids store selvopptatthet og fornektelse av vår avhengighet av andre.

Robert ­Johnson og djevelen

Det ble hengende en myte ved bluesartisten Robert Johnson. Han skulle en gang ha møtt djevelen i et veikryss.
Magasinet Plot

Sokrates og demokratiet

Toleranse og overbærenhet overfor meningsmotstandere er demokratiets fremste kjennetegn.

4 myter om produktivitet

Tarzan og hans ukjente mor

Det bortkomne barn av kongelige eller guddommelige, som tas hånd om av dyr, er et tema som går igjen i mytene. Men Tarzan er likevel ingen klassisk helt.

Halloween-myteneDødens orkester

Høsten, med stormer, mørke, kulde og uhygge, åpner skattekisten til høstens mytologi: Keltere, romere og nordmenn har erfart at i høstmørket blir skillet mellom døde og levende mindre tydelig.

Guddommelig latter

I motsetning til den gravalvorlige kristne guden, ler de ­olympiske gudene hjertelig, skriver Plots myteskribent Terje Nordby. Og – den som skal begynne på noe nytt, kan sende en tanke til den hinduistiske guden Ganesha.

Krigens ­fortellinger

I «Iliaden» unngår Homer enhver antydning til at krigen dreier seg om oss og de andre.

Nasjonale ­myter

Frigjøringsdag og nasjonaldag: Mai ville vært den norske nasjonalmåneden, om vi rent ­hypotetisk hadde kåret en.

Livet, døden og påske­lammet

Påsken er ingen kristen oppfinnelse. Jesus og ­disiplene spiste påskelam, en tradisjon som har ­røtter i fortel­lingen om hebreerne som var slaver i Egypt under Farao, skriver myteskribent Trond Norby.

De olympiske lekers opprinnelse

Det er en lang vei fra de olympiske lekenes opp­rinnelse – konkurranser til gudenes ære og av frykt for de døde – til de moderne olympiske leker.
Magasinet Plot

«Det er åpenbart et helt spesielt forhold mellom oss mennesker og trærne»
Magasinet Plot

Sankt Nikolas som godhetstyrann

Julenissens mytiske historie.

En ­reformasjon – og en ­djevelpakt

Luther og Faust levde samtidig og nær hverandre, og myten om Faust går hånd i hånd med reformasjonen.

Smak av ­honning, dikter­mjød og katastrofe

Biene – og deres bidrag til den menneskelige sivilisasjonen – ble verdsatt allerede i det gamle Egypt.

Maratonmyter

Med sensor i løpeskoene og sponset startnummer kan man løpe maraton i Sahara, på Nordpolen og langs den kinesiske mur, i tillegg til de i de fleste store byer over den ganske verden. Maratonløp er blitt mote, folkesport og big business.

JuniKjærlighetens måned

Juni er måneden med flest avholdte bryllup. Det finnes tilsyne­latende åpenbare grunner til det; blåere himmel, varmere dager og mer syrinduft enn ellers i året. Men det finness også en årsak med mytiske røtter.

Vårens myter

Fråtsing og faste. Karneval og narrer. Våren er tiden for å fornye verden og bringe den videre.

TeaterHverdagssvik

Å være trofast. Å være snill. Å ta ansvar. Gammeldagse idealer? Terje Nordby har skrevet et teaterstykke hvor hverdagssviket settes opp mot det mest kjente svikeren i vår kultur: Judas.

Lystenningens myter

Vi tenner lys for å minnes, lys for å rense, lys for å finne, lys for å varsle, lys for å beskytte, lys for å se. Mytene om lyset og ilden er mange.

Mytene bak julen

Julefeiringen er ikke bare kristen. De lystige juleselskapene, julebordene og julegratialet stammer fra romerne. Solvervfesten er universiell.

Myter om kildevann og den hellige gral

Vann er en forutsetning for liv. Dermed er det ikke så rart at vannet blir flittig brukt som symbol.

Midtsommermyter

Bålbrenning, blot og blomsterkranser. Helbredelse og varsler om ekteskap eller død. Mytene blomstrer rundt midtsommer.

Trekker mytene ut av mørket

De har gitt oss forklaringer på verdens opphav og hvorfor tordenskrallet dundrer i himmelen. Men lever mytene fremdeles blant oss?
Annonse
Annonse
Annonse