Samfunn
Reddet pensjonsreformen – skjøt ned sykelønnsforslag
Den tidligere LO-lederen hadde makt – mye makt – i kraft av sin rolle.
Men hun visste også og bruke den – både konstruktivt og i forsvarsposisjon. Gerd LIv Valla var uunnværlig for Regjeringen Stoltenbergs prestisjeprosjekt – pensjonsreformen. Og hun ydmyket den samme regjeringen når den ville endre i sykelønnsordningen året etter.
Reddet pensjonsreformen
I sin bok «Min historie» skriver tidligere statsminister Jens Stoltenberg om Valla:
Gerd Liv og jeg traff hverandre ofte i årene som kom. Det var gjerne uformelt og hyggelig. Vi stekte frossenpizza og drakk vin på den lille hytta hennes i kolonihagen på Solvang, og vi gikk turer sammen».
Denne personlige kontakten var viktig da Regjeringen Stoltenberg skulle få igjennom sin nye pensjonsreform i 2005. I LO var motstanden kraftig. Gerd Liv Valla, ble jokeren. Stoltenberg skriver:
«Gerd Liv ble helt avgjørende for å få vedtatt pensjonsreformen». Det var hun som snudde delegatene på LO-kongressen gjennom en flammende tale, da resten av LO-ledelsen hadde gitt opp, framhever Stoltenberg i boken.
Sykelønnsfadesen
Men året etter hadde hun omvendt effekt. Da regjeringen ville gjøre endringer i sykelønnsordningen, satt Valla foten ned – og det i full offentlighet. I VG kunne man lese følgende:
«LO-lederen stemme skalv av vrede da hun på en improvisert pressekonferanse anklaget den rød grønne-regjeringen for å ha brutt avtalen om et inkluderende arbeidsliv. – Regjeringen aner ikke hva et trepartssamarbeid er. Den har gjort seg skyldig i avtalebrudd og legger fram et diktat uten forutgående drøftinger, sa Valla. Hun sier hun frykter at konsekvensene av regjeringens diktat vil bli at enkelte grupper støtes ut fra arbeidslivet i stedet for å inkluderes».
Den saken ble det ikke noe av, gitt. Arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen og Jens Stoltenberg hadde ikke samlet seg god nok støtte i forkant.
I boken skriver Staoltenberg at han trodde Valla ville protestere, men at det ikke ville bli full kamp:
«Det skulle vise seg å være en skjebnesvanger feilvurdering». Stoltenberg skriver videre at han først ønsket å stå på sitt, og vise at Ap ikke lar seg diktere av LO-sjefen. Men han måtte til slutt kaste inn håndkledet:
«Jeg skjønte at jeg var nødt til å gi meg. Grunnen sviktet under oss. Dette ville vi ikke klare å bære verken gjennom partiet eller Stortinget. Jeg måtte finne en vei ut».
Gerd Liv Valla var med andre ord en sterk premissleverandør til norsk politikk da hun var LO-leder. Men var hun for egenrådig?
Da den store «Yssen-saken» dukket opp, ble det Vallas skjebne. Hun måtte til slutt trekke seg som LO-leder, og hun som tidligere ble kåret til «Norges mektigste kvinne» av VG, mistet brått all makt.

Nylige artikler
– Tjenende ledelse er krevende, men effektivt
Makt ikke viktigst i lederskap
«Tjenende lederskap», der ansatte settes først, var negativt for lønnsomheten
Rekordmange studerer ved fagskole
Forsvarsbudsjettet øker kraftig – mens diplomatiet slankes
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Når ledere blir flaskehalsen ved bruk av KI i arbeidslivet
Hva skjer i hjernen ved stress, og hvordan påvirker det beslutninger og lederskap?
Anthropic ber om KI-pause: Reell advarsel eller smart PR-stunt?