Annonse
Foto: NTB-scanpix.

Intervjuet: UDI-direktør Frode Forfang er sikker på at det meste er usikkert

– Er et høyere antall asylsøkere en ny normal? Vi vet ikke. Kanskje, sier direktøren for Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang.

Dagens Perspektiv har klart å skvise seg inn for et intervju i en trang kalender – et sted midt i mellom tjenestereiser til Finnmark og møter ved Statsministerens kontor.

Vi lurer på om Forfang har kontroll på situasjonen.

– Først og fremst er dette usikkert. Ser vi bakover i tid, så svinger antall asylankomster veldig. Men vi vet ennå ikke om toppen er nådd denne gang eller når den blir nådd, seir Frode Forfang ærlig.  

UDI sliter derfor med å vurdere ressursbehovet, om det så bare er for i en måned frem i tid. For ikke å snakke om et år frem.

– Dette er den kraftigste svingningen i antall asylankomster vi har sett noen gang. Med klar margin, sier Forfang.

– Men vi er forberedt på å takle svingninger.

«Dette er den kraftigste svingningen i antall asylankomster vi har sett noen gang. Med klar margin»

Rekord på rekord

Denne uken passerte vi rekordåret 2009, da det kom drøyt 17 000 asylsøkere til Norge. Ferske tall fra UDI som ble presentert i går, viser at det er kommet 17 800 asylsøkere hittil i år. UDI regner med at det kommer vesentlig mer enn dette i løpet av året og muligens enda høyere ankomster neste år, men utsiktene fremover er svært usikre.

Dessuten har økningen skjedd brått og raskt. Den raske økningen fra i vinter til nå er en stor utfordring.

– Dagsankomstene forrige uke var femten ganger så mange som antallet som kom per dag i vinter, fra januar til april, forteller Forfang.

Forrige uke kom det mer enn 2000. Det er ny rekord. I løpet av en dag kom det også mer enn 400 for første gang. Det er også ny rekord. I hele september kom det 4904. Flere enn det vil komme i oktober. Hittil denne måneden er det kommet 4750. 

Til sammenligning kom det mellom 400 og 600 i måneden i perioden februar og april i år.

– Økningen startet litt uti august, og antallet ankomster har steget bratt siden. Det brå skiftet kom overraskende på oss, og er en utfordring. Tidligere har økningene skjedd mer gradvis, sier Forfang. 

– Faktisk vurderte vi å skru ned prognosene så sent som i sommer, påpeker han.

Det poenget har både UDI og regjeringen måttet tåle kritikk for fra opposisjonen og i mediene. 

– Burde dere ikke sett hva som kom på et tidligere tidspunkt og vært bedre forberedt?

Frode Forfang har nok fått spørsmålet før, og er klar på hva han mener om den saken:

– Ingen skal fortelle meg at vi burde ha sett hva som kom på et så tidlig tidspunkt, sier han, og utdyper:

– I fjor gikk antall asylsøkere til Europa opp med 40 prosent. Mens det gikk ned med 4 prosent i Norge. Ved utgangen av april i år lå vi 20 prosent under nivået på samme tid i 2014.

– Asylsøkere fordeler seg veldig ujevnt i Europa og det er ikke alltid opplagt hvilke land som får det største trykket, sier Forfang.

Hvorfor de velger enkelte land fremfor noen, er sammensatt. Noe dreier seg om at de har hørt at de er velkomne der. Andre grunner har med om de har familie eller bekjente i landet fra før eller om det finnes et miljø med landsmenn der fra før, forklarer UDI-sjefen.

Norge kommer ifølge Forfang i en slags mellomposisjon når det gjelder hvor asylsøkerne ønsker seg. Vi ligger etter Sverige og Tyskland på ønskelisten, men foran en del andre land.

Dessuten slipper land som Spania, Storbritannia og Frankrike «unna» den flyktningbølgen Europa opplever nå.

– Hvorfor gjør de det? Hvorfor vil de ikke til Frankrike? spør Forfang. – Det er ikke så lett å vurdere. Og det er ikke grunnlag for å si at «dette måtte skje i Norge».

Utypisk svingning eller en ny normal?

Antall asylsøkere til Norge per år 1985 – 2016.

(NB: 2015 og 2016 er prognoser. I går ble disse vurdert som for lave).

(Kilde: UDI)

Tak over hodet

Den største utfordringen for UDI i dagens situasjon er å skaffe nok mottaksplasser.

– Tak over hodet må alle ha med en gang. Det er det viktigste, sier Frode Forfang.

– Og det klarer vi. Men det har vært krevende. Vi har måttet ty til akutte og midlertidige løsninger for å få det til. Løsningene vi finner avhenger jo av hvor mange som kommer på en gang.

– Men vi skal klare å gi en seng til alle som kommer, lover UDI-sjefen.

Forfang forteller at UDI har et svært godt samarbeid med andre etater om disse oppgavene. Blant annet har Direktoratet for sivil beredskap og Sivilforsvaret gjort en kjempejobb, ifølge UDI-direktøren.

Når det gjelder spørsmålet om «midlertidige løsninger», mener Forfang det dreier seg om å være forberedt.

– Ingen varsler oss på forhånd. Plutselig bare står asylsøkerne der.  Se på Sverige. Der har det kommet flere tusen asylsøkere på få dager. Også i Finland eksploderte det i løpet av en uke.  Skjer det samme i Norge, må vi ta i bruk samfunnets beredskapssystemer. Det kan være telt, men også innkvartering på skoler, i gymsaler og forsamlingsbygg.

– Vi er ikke der ennå, men det kan skje. Men dette skal uansett ikke være normalsituasjonen. Like vel må vi hele tiden være forberedt på «worst case».

«Ingen skal fortelle meg at vi burde ha sett hva som kom på et så tidlig tidspunkt»

– Det vi er mest sikre på er at det meste er usikkert, sier UDI-direktør Frode Forfang. (Foto: NTB-scanpix).

«Døren til Europa»

At krigen i Syria og situasjonen i nabolandene kunne føre til en økt flyktningstrøm til Europa, er Forfang selvsagt klar over. Det er omfanget, og at det har skjedd så raskt og brått som har tatt europeerne på sengen.

– Spørsmålet mange stiller seg er: Hvorfor akkurat nå?

– Et fenomen jeg tror vi ser nå er at mange flyktninger opplever at det har åpnet seg en dør til Europa, og at de må forte seg å komme innenfor døren før den lukker seg, sier Forfang.

Det kan forklare noe av det enorme trykket vi har akkurat nå, mener han.

– Det har jo vært krig i Syria lenge og det er også mange afghanere og irakere som kommer. Jeg tror det eksisterer en opplevelse av at døren til Europa kan lukkes på et tidspunkt, og denne situasjonen gjør det vanskelig for oss å si hva som vil skje fremover i tid.

– Situasjonen er ekstraordinær, og den kan utløse store politiske endringer mange steder i Europa, sier Frode Forfang.

«Restansene har økt kraftig allerede, og de vil fortsette å øke»

Trenger flere folk og ekstra lokaler

Frode Forfang opplever at beslutninger tas raskere når man står oppe i en krisesituasjon.

– Vi i UDI klarer å ta beslutninger raskere, og det samme gjør andre statlige etater, det være seg politiet, Sivilforsvaret eller departementet.

– Staten er god til å snu seg rundt når vi er i en slags beredskapssituasjon slik som nå, mener Forfang.

De store kostnadene med asylsøkerne knytter seg til innkvartering, samt bosetting og integrering. UDI har ansvaret for innkvarteringen, og har fra før fullmakt til å bruke de midler som trengs når antallet ankomster svinger.

Det er saksbehandlingskapasiteten som er avhengig av årlige budsjettbevilgninger.

Forfang og hans folk må derfor vente til den berømmelige tilleggsproposisjonen til årets statsbudsjett blir langt frem om en ukes tid før de vet hvor mye de kan øke kapasiteten med.

Men de vet at det kommer mer penger, og har allerede startet prosessen.

– Vi har allerede lyst ut nye stillinger og sett på ekstra kontorlokaler, sier UDI-sjefen.  

– Jeg vet jo ikke hvor mange ekstra vi kan ansette, men vi har allerede fått inn søknader fra en rekke kompetente kandidater. Så når budsjettet foreligger, er det bare å trykke på knappen.

De som da får jobb i UDI, vil i første omgang bli ansatt fram til ut neste år. Men Forfang tror nok han vil ha behov for ekstra folk til langt inn i 2017. Blant søkerne finnes det mange nyutdannede jurister og samfunnsvitere.

Og de vil få nok å gjøre. Allerede ligger UDI langt etter med behandlingen av nye asylsøknader, og verre kommer det til å bli.

– Restansene har økt kraftig allerede, og de vil fortsette å øke, konstaterer Forfang.

– Prognosene ved inngangen av året var å behandle 11 000 asylsaker. Det kommer veldig mange flere. Da vil saksbehandlingen måtte ta mer tid.

Flyktningstrømmen 2015

Antall asylsøkere til Norge januar – september 2015. 

(Kilde: UDI).

Albanere kan bli hjemme

Alternativet til å øke saksbehandlingskapasiteten er å forenkle behandlingen og senke kontrollnivået.  Da risikerer man imidlertid at flere som ikke har krav på beskyttelse får opphold.

– Jeg har liten tro på at det er politisk vilje til å gjøre det, sier Forfang.

– Vi ser etter muligheter til å forenkle noen type saker. Men det er kompliserte vurderinger som må gjøres, sier han.

Syrere er et eksempel der man kan lage raskere rutiner for saksbehandling.

– Dette er jo enkelt hvis vi ser på kravet til beskyttelse. I utgangspunktet har alle fra Syra det, påpeker Forfang. men så enkelt er det dessverre ikke ifølge UDI-sjefen:  

– Vi må jo sjekke om de faktisk kommer fra Syria.

– I tillegg må vi identifisere de som eventuelt har tung kamperfaring og kanskje har begått krigsforbrytelser. De skal heller ikke sendes tilbake til Syria, men de vil sannsynligvis få en begrenset oppholdstillatelse, forklarer han.

– Det vi kan unngå, er de åpenbart grunnløse asylsøkerne, sier Frode Forfang. 

Da tenker han særlig de som kommer fra Balkan – fra Albania og Kosovo. Disse har ikke krav på beskyttelse, men de prøver lykken i andre europeiske land som en del av den flyktningstrømmen som er på vei fra Midtøsten.  

– I Tyskland og Sverige er disse blitt et stort problem. Hundretusenvis har kommet til Tyskland og tusenvis til Sverige. Vi har hatt flere hundre, forteller Forfang.

– Vi setter alt inn på å stoppe disse ankomstene. Og de som kommer skal behandles raskt. De må ut umiddelbart. Avslagsprosenten i disse sakene er nær 100. De har ikke krav på beskyttelse og det skaper enorme problemer hvis dette slippes løs. Det tar tid og ressurser fra de andre sakene. Derfor har disse sakene topp prioritet, sier Forfang.

«Reiseveien gjennom Russland er både tryggere og billigere»

Syria fra nord

Også i nord, i Finnmark har antallet asylsøkere som kommer over grensen ved Storskog eksplodert.Og her er det potensial for at økningen blir enda sterkere, ifølge Frode Forfang..

– Reiseveien gjennom Russland er både tryggere og billigere, sier han.

Det er tre kategorier syrere kommer til Norge fra Russland:

De fleste bruker landet som transitt, og er ikke registrert i Russland. De velger å reise gjennom Russland i stedet for over havet og gjennom Sør- og Mellom-Europa.

Noen har opphold i Russland som student eller gjennom midlertidig arbeidstillatelse.

Og noen har dobbelt statsborgerskap – både russisk og syrisk.

– De siste skal returneres umiddelbart. De har allerede permanent opphold i Russland, sier Forfang.  

– De med midlertid opphold er mer komplisert. Vi vet ikke hvor lenge de har opphold, og dessuten skjer det at russerne sender folk tilbake til krigsområder.  Men departementet har signalisert at flest mulig av disse også skal returneres.

– De som kun reiser gjennom Russland, må vi uansett behandle på vanlig måte, sier UDI-sjefen.  

«Det betyr at botiden i mottak vil øke»

De trangeste flaskehalsene

Det er særlig to flaskehalser som oppstår i systemet i dagens situasjon, ifølge Frode Forfang.

Behandlingstiden vil øke, da det er umulig å øke saksbehandlingskapasiteten like fort som ankomstene.

Dessuten  vil tiden før asylsøkerne blir bosatt i en kommune vil øke. Selv om kommunene er flinke til å bosette, øker behovet raskere enn tilgangen på boliger.

– Det betyr at botiden i mottak vil øke, konstaterer Frode Forfang.

I dag bor en asylsøker vanligvis 1,5 til 2 år i mottak før vedkommende bosettes i en kommune.

Saksbehandlingstiden i UDI ligger i snitt på rundt seks måneder, men varierer fordi ulike grupper prioriteres forskjellig.

Hvor mye lenger saksbehandlingen vil ta og hvor mye lenger asylsøkerne må regne med å bo i mottak, er umulig å si for Frode Forfang.

– Vi vet ikke hvor stor saksbehandlingskapasitet vi får tildelt i budsjettet. Vi vet ikke hvor mange asylsøkere som kommer. Og vi vet ikke nok om bosettingskapasiteten i kommunene fremover.

– Det vi er mest sikre på er at det meste er usikkert.

De usikre prognosene

  • UDI har tidligere anslått at det trolig ville komme 20-25.000 asylsøkere hit til landet i år og 30-35.000 neste år.
  • Disse prognosene er for lave, opplyste UDI i går.
  • Det det totale antall asylsøkere ser ut til å passere 20.000 i løpet av oktober.
  • I månedsskiftet vil regjeringen legge fram sin tilleggsproposisjon for Stortinget. Det vil gi noen foreløpige svar på hva asyltilstrømningen vil koste.
  • Behovet for flere mottaksplasser vil øke kraftig. UDI vil i første omgang opprette 15 000 nye plasser. Det tilsvarer 80-100 nye mottak. Det kan bli aktuelt med flere plasser senere.
  • Sju av ti asylsøkere som er kommet de siste par månedene er fra følgende tre land: Syria, Irak og Afghanistan.
  • Under halvparten, 45 prosent, av asylsøkerne har opplyst at de er fra Syria. Den nest største gruppen er afghanere, mens irakere er på tredjeplass. Til sammen utgjør asylsøkere fra Irak og Afghanistan 35 prosent av søkerne.
  • Eritreere, som tidligere i år utgjorde den største gruppen søkere, står nå bare for snaut 6 prosent av asylsøknadene.
  • UDI anslår nå at det vil komme 4500 enslige, mindreårige asylsøkere i år og 5.500 neste år.

 

Annonse
Annonse