Ledelse

Siste kvinne blant de 50, Åse Aulie Michelet: – Skuffende stillstand

– Det er skuffende at ingen selskaper har ansatt en kvinne som toppleder. På syv år har det ikke har vært noen utvikling, og her snakker vi om de virkelig store, børs­noterte selskapene, sier Åse Aulie Michelet, tidligere toppsjef i Marine Harvest.

Publisert Sist oppdatert

Etter at Åse Aulie Michelet sluttet Marine Harvest i 2010, er ingen nye kvinner blitt rekruttert inn som toppledere i de 50 største selskapene på Oslo Børs. Dette til tross for at selskapene siden 2009 har foretatt tilsammen 44 toppsjefansettelser. Det er heller ingen kvinner blant de toppsjefene som er rekruttert på tidligere tidspunkt. Rederiarvingen Anette Olsen var, som leder for Bonheur, tidligere inne på listen, men i 2014 og 2015 var ikke selskapet blant de 50 største. Dermed er mannsdominansen total på toppen av de største selskapene på børsen.

– Jeg er ganske sikker på at det finnes kvinnelige kandidater til de toppjobbene det her er snakk om, sier Åse Aulie Michelet, en av de få kvinnene i norsk næringsliv som både har vært konsernsjef i et stort børsnotert selskap og har sittet i styrer i store børsnoterte selskaper. Herunder Cermaq, Orkla og Yara.

Selv sluttet Aulie Michelet som konsernsjef i Teres Medical Group i november, etter å ha ha gjennomført en snuoperasjon og deretter et salg til Aleris.

Behov for tydelige kriterier

Hun vil ikke kommentere rekrutteringsprosessen som har funnet sted i Telenor spesielt, men på generelt grunnlag sier hun at de store selskapene har en jobb å gjøre for å få frem flere kvinner som topplederkandidater.

– Bedriftene må synliggjøre hvilke kvalifikasjoner som må til for å rykke opp, og de må sørge for at kvinner får et selvstendig bunnlinjeansvar i operative stillinger i selskapet. Hvis det er veldig viktig med utenlandserfaring, må det tidlig gjøres kjent i organisasjonen at toppjobben krever den typen erfaring. Tydelige kriterier gir kvinner mer reelle muligheter, sier Aulie Michelet, som legger til at kriteriene må underbygges med ulike programmer som bidrar til å kvalifisere interne kandidater. Kvinner som menn.

Hun mener at både toppsjefen og styret har et ansvar for at det blir skapt en kultur i selskapet der det er naturlig at kvinner går inn i lederstillinger. Et styre kan kreve at toppsjefen setter problemstillingen på agendaen, og de kan måle om målene nås. Slik det gjøres med andre måltall.

– For å få opp kvinneandelen i ledelse, må det imidlertid jobbes systematisk på lang sikt. Det er ikke noe som skjer over natten.

Har selv vært nummer to

Torbjørn Gjelstad i rekrutteringsselskapet Korn Ferry har uttalt til Ukeavisen Ledelse at det som regel er kvinner med i rekrutteringsprosessene til toppjobbene i næringslivet helt frem til det er tre-fire kandidater igjen. (Se foregående artikkel)

Vi spør Åse Aulie Michelet hva hun tror er årsaken til at kvinnene ikke når helt opp. Hun tror ikke at det er slik at selskapene ikke ønsker kvinner i toppjobbene. Det er andre faktorer som spiller inn.

– Jeg har i min karriere selv blitt nummer to i konkurransen om to-tre store lederjobber, uten at jeg har forstått hvorfor. Headhunterselskapet mente jeg var best kvalifisert og anbefalte meg, likevel valgte styret en mann.

– Hva skjedde, tror du?

– Jeg tror at noe av problemet ligger i kulturelle faktorer, og det faktum at styrene ikke er vant til å ha en kvinne som øverste leder i selskapet. Kvinner fortoner seg annerledes enn menn i sin tilnærming til lederskap i intervjuene, og dermed kan det oppleves som en større risiko for et styre å velge en kvinne.

Hennes egen erfaring er at kvinner inntar et bredere perspektiv når de snakker om lederrollen enn det menn gjør. Dét kan gjøre at kvinner og menn kan oppfattes som svært forskjellige.

– Kvinner kan være gode analytikere og flinke med tall, men likevel snakke mer om teamarbeid enn det menn gjør. Menn snakker mye tall, sier Aulie Michelet, som tror at kvinneandelen blant toppledere kan øke dersom det kommer flere kvinner inn i valgkomiteene.

«Jeg har i min ­karriere selv blitt nummer to i konkurransen om to-tre store lederjobber, uten at jeg har forstått ­hvorfor»

Langsiktig arbeid

– Må kvinner pushes mer for å faktisk si ja til lederstillinger?

– Det kan være. Min erfaring er at kvinner er mer ydmyke enn menn når de vurderer om de vil klare jobben eller ikke, selv når de blir bedt om å ta jobben.

– Hvor lang tid tror du det tar før vi ser en kvinne som toppsjef i et stort børsnotert selskap?

– Dette er blitt en politisk problemstilling, så jeg tror det vil skje i løpet av et år. Men det vil ta lang tid før vi virkelig ser en utvikling på feltet, og får en situasjon der det ikke lenger er noe poeng for mediene å skrive artikler som dette.

Selv ser ikke Åse Aulie Michelet for seg at hun er aktuell for noen ny fast, toppstilling i et stort, børsnotert selskap. Hun har flere styreverv, og kommer mest sannsynlig til å bruke tiden sin på styrearbeid og konsulentvirksomhet fremover.

– Selv om jeg har mye energi, så er man ikke like aktuell til disse konsernsjefstillingene i min alder.

Den sist ansatte kvinne

Åse Aulie Michelet er den siste kvinnen som er blitt rekruttert inn som toppsjef i et av de 50 største selskapene på børsen. Ironisk nok ble hun i sin tid rekruttert inn til konsernsjefstillingen i Marine Harvest av Svein Aaser, som var selskapets daværende styreleder. Samme mann har nylig fått massiv kvinnekritikk i forbindelse med ansettelsen av ny konsernsjef i Telenor.

Powered by Labrador CMS