Annonse
Det kan være farlig for lederes utvikling å ignorere historien, mener Knut Wollebæk, rådgiver og forfatter av boken Makt og fortrøstning – norsk lederutvikling gjennom tidene . Foto: Kolofon forlag.

Biologi og ledelse: – Må ha et ­historisk perspektiv på ledelse

Han forteller at han på generelt grunnlag støtter evolusjonspsykologen Mark van Vugt i at man må ta hensyn til ting fra historien som kan hjelpe oss til å utøve bedre ledelse.

– Vi går glipp av mye nyttig kunnskap når vi ikke kobler kunnskap fra historien med ledelse. Det er dessuten spesielt uklokt i et land som Norge, som har vært i forkant med utviklingen av både styreformer og demokrati, sier Wollebæk.

Han er ute med boken Makt og fortrøstning, som tar for seg norsk lederutvikling i et historisk perspektiv.

Wollebæk mener historieløshet hos ledere kan medføre hodeløshet. Uten kunnskap om fortiden, forstår man knapt nåtid og fremtid, hevder han.

– Jeg har jobbet med ledelse og lederutvikling i snart 50 år, og ser en utvikling der historien er i ferd med å bli borte. Dette gjelder ikke bare hos studenter, men også hos fagfolk. Mange har for eksempel ikke en gang hørt om samarbeidsforsøkene LO og NAF. Videre snakkes og skrives det mye om den norske modellen, men få vet hvordan den er blitt til og hva den dermed består av. Jeg stusser over hva folk ikke vet, derfor bestemte jeg meg for å samle historie om lederutvikling i Norge mellom to permer, sier han til Ukeavisen Ledelse.

Fra før-middelalderen

Wollebæk hevder at ingen har gjort noe lignende i Norge tidligere, selv om enkelte organisasjoner har skrevet interessant stoff omkring sin egen historie, f or eksempel AFF, Handelshøyskolen BI og Lederne.

Boken er delt inn i to deler: Del én handler om hvordan ledelse er utviklet i det norske samfunn, fra før-middelalder til nyere tid. Del to handler om ledelse og lederutvikling som fag, og hvordan dette har utviklet seg.

– Det er paralleller vi kan dra nytte av, for eksempel hvordan vikingene forholdt seg til idrett og hvordan vi gjør det i dag. Det er både likheter og forskjeller som det er viktig at vi tar med oss videre, eksemplifiserer han.

Han forteller at den viktigste lederutviklingen alltid har foregått i praksis, gjør det fremdeles, og at det handler om overføringer av verdier og handlemåter. Vi er alle historiske vesener, ikke bare preget av gener og formelle kunnskaper.

– Det viser seg jo stadig. For eksempel er én ting hva vi bekjenner oss til intellektuelt, men noe annet er hva vi faktisk gjør. Forskjellen kan innebære dobbeltkommunikasjon, og når vi først er på slike ville veier kan fantasier overta utviklingen av relasjoner i organisasjonen og lage mye ugreie. Derfor er et historisk perspektiv på lederutvikling viktig – uten det perspektivet vil det være vanskelig å få teorier og metoder til å fungere hensiktsmessig i praksis.

– Det finnes mange teorier om ledelse, og alt vi studerer har jo utspilt seg i historien. Skal du få noe ut av teorier, må du ha noe å henge det på. Jeg mener at historikere og fagfolk innen ledelse bør samarbeide tettere, utdyper han.

Går i bølger

Historien har konsekvenser, både når det gjelder lederskap og administrasjon. Stadige motebølger skyller over oss, teorier selges inn og meningsutvekslinger skyter fart.

– Mye av dette er gammel vin på nye flasker, eller spekulative ting som pakkes inn på nytt og selges som det nye store. Et verktøy og en teori vil aldri hjelpe deg alene. Det har historien lært oss, spesielt etter 1930, sier Wollebæk. Han legger til at mange av de akademiske basisfagene har levert verdifulle bidrag til ledelse, men at konverteringen av akademisk kunnskap til noe som kan utnyttes fornuftig og fungere i praksis ofte har vært for mangelfull.

Odin

Wollebæk ble overrasket over hvor langt tilbake i historien han kunne gå og finne relevante ledelsesmessige paralleller. Han kunne faktisk ha skrevet en bok til om det historiske perspektivet på ledelse.

– Hva Odin sto for, og hva som var hans ledelsesmessige resept, er svært interessant. Resepten er klar og relevant på godt og vondt, sier han.

Odins ledelsesresept besto, i tillegg til idrett, blant annet. av å være lærer ved hjelp av runer, vers og talekunst. Videre påvirket han og utøvde makt over andre ved hjelp av magiske ritualer.

– Han administrerte og skaffet seg legitimitet ved hjelp av lovgivning, skattlegging og forsvar av felles interesser. I tillegg motiverte han andre ved hjelp av straff og belønning, frykt og age. Han kunne dessuten styre ved å forutsi fremtiden, og forvalte kontakt med gudene og deres vilje. Han var også en symbolfigur som viste vei i så vel vekst og seier som i undergang og død, forklarer Wollebæk.

Han stiller i boken spørsmålet om dette i prinsippet er så annerledes enn det meste av det ledere har drevet på med siden. Han viser også til sang og musikks betydning for samhold i organisasjoner som fagbevegelsen og Frelsesarmeen og blant sjømenn og rallarfolk.

– Dersom ledere vil reservere seg mot forutsigelser og forvaltning av kontakt med gudene, kan de bytte ut disse uttrykkene med henholdsvis strategisk planlegging og visjonsbygging, marked og myndigheter. Vil man reservere seg mot magiske ritualer er det bare å se for seg toppledere i dagens globale hightec-bedrifter utfolde seg på gigantscener foran tusenvis i allmøter hvor storgruppepsykologien fungerer like magisk som hos Odin i Valhall. Forskjellene er i prinsippet neppe særlig store, sier han.


«Vi går glipp av mye nyttig kunnskap når vi ikke kobler kunnskap fra ­historien med ledelse»
Rådgiver og forfatter Knut ­Wollebæk

Ledersubstistusjon og religion

Historien viser mange eksempler på ledersubstitusjon, eller ledelseserstatninger, som Wollebæk har bitt seg merke i. En bemerkselsesverdig begivenhet skjedde ffor eksempel i Trøndelag på 900-tallet, da hunden Saur ble kronet til konge i fullt alvor.

– Det finnes mange interessante former for ledersubstitusjon, ikke minst i tiden omkring 1814 og 1905. Quisling var jo også på mange måter et ledersubstitutt. Å lese ledelse i en slik kontekst gir et annet perspektiv enn man får fra teorien alene,. Slik er det med mange teorier og fagbegreper, forteller han.

Han trekker også frem kulturen, og skjønnlitteraturen spesielt, som interessant i ledelsessammenheng. Ibsens rollefigurer er et eksempel på dette.

– Betydningen av religion og religionens utvikling har også vært viktig for ledelse og lederutvikling. Det har for eksempel vært store overføringsverdier i Norge fra Hans Nielsen Hauge og Haugianerne. Ser man nærmere på hva de stod for finner man at det både har røtter svært langt tilbake i vår historie og at det representerer verdier og tankesett som ennå er levende i dagens samfunn, sier han.

Derfor er historien viktig for dagens lederutvikling

  • Det er irrasjonelt å finne opp kruttet på nytt
  • Det er irrasjonelt å gjøre de samme feilene på nytt
  • Det er nødvendig å ha en bakgrunn for å kunne reflektere over hendelser og strømninger i sin egen tid
  • Det gir stødighet å vite hvor man kommer fra, i et økende samkvem med andre mennesker og kulturer
  • Det er viktig å kunne drøfte sin egen bakgrunns styrker og svakheter, muligheter og begrensninger
  • Ledelse er så mye mer enn bestemte oppskrifter, metoder, ferdigheter og kunnskaper. Ledelse er verdier, holdninger, handlinger og hendelser som utvikles og utspiller seg i historiske kontekster, og må forstås som kulturfenomen minst like mye som fag eller profesjon
  • Historieløshet gjør en lett til offer for tilfeldige impulser og idéstrømninger, og dermed kan man som leder bli avstumpet, uforutsigbar og faktisk farlig for seg selv og andre

Kilde: Knut Wollebæk / Makt og fortrøstning

 

Annonse
Annonse