Annonse

Høyre på skole-blindvei

Høyres skolepolitikk er komplett uforståelig. Bruken av lærere uten utdanning i grunnskolen har økt med over 21,5 prosent på ett år. Da skulle en tro at det hastet med å få utdanne flere lærere slik at elevene kan få en bedre undervisning. Men det er det motsatte som skjer. Nå står det 554 plasser tomme på landets lærerutdanninger, viser tall fra Samordnet Opptak som Aftenposten presenterer i dag.

Det mangler ikke på søkere med et gjennomsnitt på karakterene godt over 3. Problemet er at de ikke har 4 i matte. Siste nytt på tiltaksfronten fra regjeringen er at alle som skal bli lærere må klare 4 i matte.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kaller situasjonen uforståelig og hevder regjeringen sløser bort 50 millioner ved å lansere tiltak som øker problemene for skolen.

Bare 25 prosent av 367 studenter som tok et forkurs i matte i sommer, klarte å få karakteren 4. Flere mattelærere mener eksamen var altfor vanskelig og studieopplegget for dårlig.

Lærerkrise

Når lærerkrisen i skolen er såpass stor, skulle en tro regjeringen hadde utsatt kravet om at alle som skal kunne bli lærere må ha 4 i matte. Men nei.

– Vi mener det var og er riktig å øke opptakskravet til lærerstudiet, fordi målet er å heve prestisjen til studiet og få de beste studentene til å ønske seg dit. Det er også mye som tyder på at høyere inntakskrav gjør at flere vil klare å gjennomføre studiet, sier Isaksen til NTB. Han peker på at Statistisk sentralbyrå (SSB) har nedjustert kraftig sine fremskrivinger for lærermangelen i årene fremover. Derfor vil han ikke kalle lærermangelen lenger akutt.

Høyre har fått med seg Venstre og KrF på en kompetanseløft for lærerne. Lærerutdanningen skal bli en femåring masterutdanning. På sikt må en ha 4 i matematikk, engelsk og norsk for å kunne utdanne seg til lærer.

Lærernen har mistet sin selvstendige stilling. De er i større grad blitt «undervisningssekretærer» underlagt et kommunalt og statlig styringsregime der måten det skal jobbes på reguleres og det skal rapporteres om alt mulig

Torbjørn Røe Isaksen mener det vil heve statusen for læreryrket ved å øke inntakskravene. Hvis vi får bedre utdannede lærere, vil dette igjen føre til at elevene lærer mer, og vi kan gjøre det bedre på Pisa-målingene. Dette er en langsiktig strategi. Et sted må man begynne. Regjeringen har begynt med å stille krav om 4 i matte og flere lærere har fått etterutdanning de siste to årene.

Mens søkere til annen utdanning har gått opp, har antallet søkere til lærerutdanningen gått ned de siste årene. Grunnen ligger neppe i utdanningen. Det er ikke noe galt med utdanningsinstitusjonene. Det er læreryrket som er problemet. Tidligere lå lærerlønningene godt over gjennomsnittet. I løpet av de siste tiårene er lærerne blant lønnstaperne. Lærernen har mistet sin selvstendige stilling. De er i større grad blitt «undervisningssekretærer» underlagt et kommunalt og statlig styringsregime der måten det skal jobbes på reguleres og det skal rapporteres om alt mulig. Skolen er blitt en arena der politikerne putter inn alt mulig de synes er viktig at barn skal få med seg.

Hvis regjeringen skal lykkes med å tiltrekke seg flere studenter som har 4 i matematikk, engelsk og norsk, må de begynne med å gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Lønnen bør økes og lærerne bør få større frihet til å legge opp undervisningen slik de er overbevist fungerer best.

Skal vi oppnå bedre skoleresultater, bør eleven og lærere være på skolen to uker lenger i året. Sommerferien er for lang og høst- og vinterferie kan reduseres fra en uke til tre dager. Lærerne bør få dette kompensert med økt lønn. På denne måten kan en nå en begynnerlønn for lærere som vil gjøre det mer attraktivt for unge å søke lærerhøgskolen.

Skjerpe kravene

Når søkertallet begynner å gå opp, gir det mening å skjerpe kravene.

Regjeringen har begynt i feil ende. Politikerne styrer unges utdanningsvalg langt mindre enn de er klar over. Dette kan gå riktig ille.

I 2010 delte man lærerutdanningen i to, en for 1-7 trinn og en fra 5-10 trinn. Det er særlig utdanningen til det laveste trinnet som svikter. Elaine Munthe, leder for følgegruppen for lærerutdanningsreformen og dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger sa fra i fjor om at den politikken som føres vil bety at det blir flere ufaglærte lærere i skolen. Det viste seg at hun fikk rett.

De siste tiårene har reform etter reform supplert med diverse kompetanseløft blitt rullet ut over skolen. Det har vært lite jubel å spore blant lærerne. Det virker som om de er mest opptatt av å få være i fred for politikerne styringsiver og tiltaksstrøm og få konsentrere seg om å undervise.

Torbjørn Røe Isaksen skal sitte som statsråd et år til. Deretter skal han ut av politikken, sier han. Han skal i alle fall ikke inn på Stortinget. Skulle Erna Solberg få fortsette i fire år til, er det langt fra sikkert at hun vil ha Isaksen med på statsrådslaget.

Torbjørn Røe Isaksen har et år på seg til å vise hva han har fått til som kunnskapsminister. Hvis antallet lærere uten fagutdanning øker, og det blir stående hundrevis av tomme plasser ved lærerutdanningen også neste sommer, vil ha han få karakteren «ikke bestått».

Annonse
Annonse