LO-leder Gerd Kristiansen om omstilling: – Framtida er det vi gjør den til

Det er mye som påvirker de omstillingene vi ser komme. Teknologi, politikk, folkevandringer og demografi er viktige stikkord,

– Vi har et veldig godt utgangspunkt for å klare denne omstillingen i Norge. Vi har klart det før. Se på hvordan Norge så ut for 50 år siden sier LO-leder Gerd Kristiansen, og fortsetter:

– Men bedriftene og samfunnet må få bruke tid på denne omstillinga. Og en ting er i alle fall sikkert: Det vil alltid være bruk for mennesker.

I forrige utgave presenterte Ukeavisen Ledelse en såkalt toppsjefanalyse av LO-leder Gerd Kristiansen. Hun fikk jevnt over ganske bra score for måten hun framstår som leder på, men fikk trekk for sin evne til omstilling og innovasjon.

Men Kristiansen skyver på ingen måte spørsmål om omstilling under teppet. LO-lederen er klar for omstilling hun også. Og hun ser at den kommer. Men hun mener for mange lar seg rive med av utopiske framtidsvyer.

Kristiansen viser til alle arrangementene og konferansene om teknologi og fremtidens arbeidsmarked som arrangeres om dagen.

– Det er en del av deltakerne på disse arrangementene som ikke akkurat har beina på jorda der, for å si det sånn…

Gerd Elin Kristiansen

Foto

Humør: Rollen som LO-leder krever at du kan si i fra, men Gerd Kristiansen er kjent både for sitt nordnorske temperament og humør. (Foto: NTB-scanpix).

• Født: 1. august 1955 i Harstad.
• Utdannet hjelpepleier og har sin yrkesbakgrunn ved Universitetssykehuset i Tromsø.
• Hun har også gått lederkurs ved Forsvarets høyskole.
• Hun var hovedtillitsvalgt for Norsk Helse- og Sosialforbund i Troms i en periode på 10 år. I 2002 ble hun valgt til nestleder i samme forbund.
• Da Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund slo seg sammen og stiftet Fagforbundet i 2003 ble hun medlem av arbeidsutvalget i det nye forbundet og nestleder i 2005.
• I 2009 ble hun valgt til ny nestleder i LO.
• 6. mai, 2013: Valgt til Landsorganisasjonens leder på LO-kongressen.
• Gerd Kristiansen er også medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre.

Mennesker skaper teknologien

Men også i LO ser man at omstillingen kommer.

– Omstillinga kom fort sier Erna Solberg. Men det er jo ikke omstillinga som kom fort, men den økte arbeidsledigheten. Og det er fallende oljepriser, ikke delingsøkonomien som er årsaken til den, framhever LO-lederen.

– Det er mennesker som skaper teknologien. Se på arbeidsstokken i norske bedrifter. Vi er det landet som har lettest for å ta i bruk ny teknologi. Resultatet er at vi har redusert arbeidsstokken rundt omkring og økt produktiviteten. Samtidig har vi klart å opprettholde høy arbeidsdeltakelse. Da vil naturlig nok selve produktivitetsveksten avta noe, sier Kristiansen

Høy arbeidsdeltakelse har ifølge Kristiansen bidratt til at produktivitetsveksten har vært lavere de siste årene. Men hun mener dette er ting som går i bølger.

– Produktivitetsveksten går i bølger. Når det framover vil bli innført stadig mer ny teknologi, så vil produktiviteten øke igjen, sier hun.

Gerd Kristiansen tror ikke teknologien vil utradere norske arbeidstakere.

– Se på Kongsberg Gruppen. De måtte ansette flere folk på grunn av ny teknologi. De fikk mer å gjøre.

Hun mener flere bedrifter må gjøre som Kongsberg Gruppen og satse mer på forskning og utvikling for å kunne møte omstillingen.

– Det jeg er redd for er at vi skal få økte forskjeller i samfunnet, sier LO-lederen.

Derfor vil hun fortsatt kjempe for den norske modellen.

– Vi er tjent med de systemene vi har, de som har sørget for små forskjeller.

– Hovedoppgaven vår blir å jobbe for en politikk og en demografisk utvikling som gjør at folk fortsatt har trygghet i hverdagen sin.

Hun tviler sterkt på at dagens unge vil ha det særlig annerledes i livet enn hva foreldregenerasjonen har kjempet for.

– At unge mennesker liksom ikke vil eie sin egen leilighet eller ha fast jobb…. Det er tull. Trygghet skapes gjennom forutsigbarhet.

Åpner for frilansere i LO

Også LO-lederen har fått med seg hypen rundt Uber og andre nyetableringer som kutter fordyrende mellomledd og henvender seg direkte til brukerne. Gerd Kristiansen mener Uber tillegges alt for stor vekt i dagens debatt om omstilling.

– Dette handler ikke om delingsøkonomi, men om ren kommersiell virksomhet. Jeg vil ikke forby dette. Men det må reguleres som all annen næringsvirksomhet. Uber må betale skatt og avgifter som andre bedrifter. De som skal drive virksomhet i Norge må bidra til fellesskapet i landet vårt.

– Hva med den økende andelen frilansere? Er der plass til dem i dagens arbeidsliv? I LO?

– Vi har ikke mange av disse som medlemmer LO per i dag, men det står høyt på dagsorden. Vi ønsker å finne plass til dem. Vi må gjøre vårt for at også disse kan finne trygghet, sier Kristiansen.

Kristiansen ser for seg at LO kan bidra med forsikringsordninger, jobbe for at også frilansere og selvstendige får sykepenger, hjelp til regnskapsførsel og andre ting.

LO har nylig lansert et eget notat om delingsøkonomi som diskuterer rollen til både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Gerd Kristiansen mener vilkårene for alle som driver med en næring, enten de er tradisjonelle eller basert på apper, må bli like. LO tar også til orde for at kriteriene for hva som er en arbeidstaker og hva som er en arbeidsgiver bør vurderes i forhold til de utfordringene som nå viser seg i norsk arbeidsliv.

– Vi må vurdere hvordan de som i realiteten bør oppfattes som en arbeidsgiver også får det ansvaret som følger med. Og vi må vurdere hvordan de som bør oppfattes som arbeidstakere får de rettighetene som følger med det, sier Kristiansen.

Hun etterlyser også tiltak for å ivareta rettighetene til de som ikke er arbeidstakere, men som reelt sett jobber som frilans eller selvstendig næringsdrivende.

• LES MER: Her er LOs notat om delingsøkonomi

Fast ansettelse gir høyere produktivitet

Det er imidlertid ikke bare Uber-sjåfører eller andre som står i enden av en moderne app, som befinner seg i denne nye gruppen arbeidstakere som verken er fast ansatt eller vikar.

Også innen private helsetjenester er denne organisasjonsformen vanlig. Vernepleiere og hjelpepleiere som jobber for private helse- og omsorgsaktører jobber gjerne som selvstendige konsulenter, som så kjøpes inn til institusjonene når det er behov for dem.

Dermed slipper bedriften arbeidsgiveravgift og andre forpliktelser som følger ved faste ansettelser.

Gerd Kristiansen liker denne utviklingen dårlig.

– Det koster penger å ha folk fast ansatt. Men går vi for langt i denne retningen av stadig mer løsarbeidere og frilanskontrakter, så vil produktiviteten synke, mener hun.

– Ingen tar ansvar for utviklingen i en bedrift der alle jobber frilans. Og god kompetanse forsvinner ofte raskt til andre. Ingen føler eierskap for bedriften. Båndene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir svakere. Og da synker produktiviteten. Det er også et argument for å få disse tingene inn i regulerte former, mener LO-lederen.

– Det er en sammenheng mellom god bedriftsøkonomi og god samfunnsøkonomi. Husk at veiene bygges av skatteinntekter. Alle disse tingene må man ha med seg, når man snakker om framtida. Det er viktig ikke bare for den enkelte arbeidstaker og for LO, men for hele arbeidslivet, mener Kristiansen.

Andelen organiserte synker

Organisasjonsgraden blant norske arbeidstakere ligger på rundt 50 prosent. Det har den gjort lenge, men tendensen har i mange år vært en svak nedgang.

– Også på arbeidsgiversiden ser vi samme tendensen, med en svak nedgang i andelen som er organisert. Både LO og NHO har fått flere medlemmer, men andelen som organiserer seg er på vei ned.

En årsak til at færre mener det er nødvendig å bli medlem av en fagforening, har nok noe med at norske arbeidstakere har det rimelig greit, tror Kristiansen.

– Men folk har det godt fordi æ fins! konstaterer hun.

Kristiansen mener fagforeningene blir mer populære i dårlige tider, og viser til tiden etter at den såkalte dot.com-bobla sprakk tidlig på 2000-tallet, noe som medførte at en stor gruppe IT-folk mistet jobbene sine:

– Gjett hvor de kom etter at bobla sprakk? spør Kristiansen.

Også i forbindelse med hotellstreiken nå i vår, merket LO økt pågang ved at flere hotell- og restaurantansatte organiserte seg.

– Fellesforbundet fikk gjennomslag for det viktige kravet om lokal forhandlingsrett, etter fire uker med streik, men jeg er sikker på at denne streiken ville vært over på et par dager om det hadde vært flere organiserte i bransjen.

– Det burde ikke være nødvendig å ta lærdom på en slik måte, sier hun, og kommer med en erkjennelse:

– Det er jo vår jobb å forklare hvorfor det lønner seg å være organisert.

LO + NHO = sant?

Tross streik og harde ord under årets lønnsoppgjør, har Gerd Kristiansen har fått oppmerksomhet for sin gode tone med NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Hun har også blitt kritisert for å holde «hemmelige møter» med NHO om pensjon.

Selv fnyser hun av kritikken.

– LO-ledelsen har nesten alltid hatt et godt forhold til NHO-ledelsen. Men vi har kanskje ikke vist det så ofte, sier Kristiansen.

Det gode forholdet ble særlig understreket da Skogen-Lund og Kristiansen holdt et innlegg sammen under årets NHO-konferanse. De to var annonsert hver for seg i programmet, men sto altså sammen på scenen og snakket om framtidas arbeidsliv. Det ble lagt merke til langt utover landets grenser, og brukes fortsatt hyppig som eksempel på «norske forhold» når forståsegpåere holder konferanser om arbeidsliv og omstilling.

Forholdet mellom NHO og LO var faktisk også et tema under den siste ILO-konferansen i Geneve forrige uke, hvor ILO-leder Guy Ryder dro dette frem som «et eksempel til etterfølgelse».

– Det sier noe om den norske modellen. Og jeg håper det bidrar til å gi folk mer trygghet, sier Kristiansen.

Uenigheten mellom LO og NHO handler som oftest om lønnsfastsettelse og lønnsforhandlinger. Og der kan det gå en kule varmt. Men når det gjelder de lange linjene, har de to organisasjonene stort sett vært noenlunde på linje.

Under NHO-konferansen lanserte de to mektige kvinnene innen norsk arbeidsliv et felles fora for dialog om hvordan man skal skape bærekraft i norsk arbeidsliv i årene som kommer.

– Vi har brukt det såkalte solidaritetsalternativet som mal, sier Kristiansen, som forteller at ikke alle tar hennes gode tone med NHO-lederen like positivt.

– Det har hendt at folk har kalt meg klassesviker, smiler hun.

– Jeg hadde nok ikke nådd langt i franske fagforeninger med min linje, spøker hun videre. Før hun understreker med alvor:

– Men det er en grunn til at vi ikke ser brennende bildekk i gatene i Norge, slik vi dessverre ser i Frankrike i dag.

LES MER:

• Toppsjefanalyse: Gerd Kristiansen

Frontfagene

– Det sikreste vårtegnet i Norge er verken hestehov eller holmenkollstafetten, men når Stein Lier Hansen i Norsk industri går ut å sier at «i år, så må det bli nulloppgjør», smiler Kristiansen.

Og slik ble selvsagt våren innledet i år også.

Men Norsk industri og Fellesforbundet – de såkalte frontfagene – ble enige til slutt.

– Under frontfagsforhandlingene klarte Fellesforbundet å unngå streik, på tross av at det var vanskelige prinsipielle spørsmål man forhandlet om. Blant annet ble det det fortgang i arbeidet med å forbedre tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Det er viktig, påpeker LO-lederen.

For Gerd Kristiansen vil frontfagsmodellen fortsatt være grunnpilaren når det gjelder lønnsfastsettelse i norsk arbeidsliv. Svaret på spørsmålet om frontfagsmodellen er bærekraftig, kommer kontant:

– Ja, det er den!

Så utdyper hun:

– Holden-utvalget bekreftet også det. Det finnes ingen bedre måte å regulere lønningsnivået på. Tenk om vi for eksempel skulle latt oljenæringa vært såkalte frontfag de siste årene. Hvordan ville lønnsnivået vært da? Og hva skulle man gjort i år?

– Det er og må være den konkurranseutsatte industrien som danner utgangspunktet for lønnsfastsettelse i norsk arbeidsliv, konstaterer LO-lederen.

Ny næringer vil komme

LO-lederen er ikke «i mot» omstilling, selv om LO og andre fagforeninger ofte blir framstilt som «bremseklosser for utvikling».

– Selvfølgelig vil vi få nye næringer. Men hva det blir er fortsatt vanskelig å si, sier Gerd Kristiansen.

– Men vi kan i alle fall ikke leve av å kjøre hverandre til og fra frisøren.

Kristiansen har tro på at nye, tunge næringer vil dukke opp.

– For 10 år siden fikk vi en stor næring i Norge som få så komme, nemlig datalagringshotell. Det viser seg at norsk klima er perfekt for datalagring. For 50 år siden begynte noen med oppdrett av laks. Det var ikke mange som så den komme heller, sier hun.

– Derfor er forskning og utvikling så viktig. Det er kun gjennom FoU vi kan utvikle nye næringer som vil bidra så det monner i omstillingen, understreker LO-lederen.

Kollektiv fornuft

Gerd Kristiansen blir oppgitt over at noen stadig hevder at LO ikke skjønner næringslivets mekanismer.

– Det er faktisk sånn at også jeg og LO har forstått at for å kunne drive en bedrift, så må du tjene penger, sier hun tørt.

Dessuten mener hun heller ikke at alle bedrifter må holdes kunstig i live til evig tid.

– Bedrifter har alltid gått dukken. De som ikke har livets rett må gå nedenom.

I dårlige tider er Kristiansen villig til å strekke seg. Da kan hun og LO akseptere tilnærmet nullvekst i reallønnen.

Men den norske modellen vil Gerd Kristiansen forsvare med alle midler. Den vil hun ikke forhandle om.

Under sin årstale i februar la sentralbanksjef Øystein Olsen vekt på at Norge må regne med tøffere økonomiske tider framover. Det ga som vanlig los til bedriftsledere, arbeidsgivere og politikere av ymse slag. Nå måtte det vises moderasjon og ansvar. Stein Lier Hansen i Norsk Industri var for eksempel lynraskt ute med å be «LO lytte til sentralbanksjefen» og «godta flere år uten lønnsvekst».

Om LO vil godta «flere år» uten nevneverdig lønnsvekst gjenstår å se, men LO-leder Gerd Kristiansen påpeker at LO har tradisjon for å vise moderasjon og ta ansvar i vanskelig tider. Det mener hun de har gjort også under årets oppgjør.

– Dette handler om å forsvare den norske modellen. Det tar vi ansvar for, sier LO-lederen. Men hun forventer til gjengjeld at bedriftseiere og arbeidsgiversiden også tar ansvar.

– Norske bedriftseiere må unngå å ta ut svære overskudd samtidig som de som faktisk gjør jobben for dem viser kollektiv fornuft, sier hun.

– For oss går grensen den dagen norske bedriftseiere kan ta ut svære overskudd uten å dele med dem som gjør jobben.

Gerd Kristiansen sier hun er bekymret for framtiden for den norske modellen.

– Vi ser i dag en utvikling i retning av økt sosial dumping og mer arbeidslivskriminalitet. Dette frykter jeg at vi vil se mer av dersom denne regjeringa får fortsette for langt på den veien den nå har lagt ut på.

– Der fikk du den…