Annonse

OUS-leder uten handlefrihet

I en reportasje i Dagens Næringsliv (DN) lørdag, ble det hevdet at norske sykehus preges av en fryktkulktur. Om det er mer frykt på sykehusene enn andre steder, er ikke godt å si. Det er heller ingen grunn til å betvile at mange sykehusavdelinger preges av konflikter og uenighet som gjøre ansatte frustrerte og utrygge.

Olav Røise sluttet 1. januar som leder av klinikk for kirurgi og nevrofag ved Oslo universitetssykehus (OUS). Klinikken har et årlig budsjett på over to milliarder kroner og rundt 2500 ansatte.

I høst var avdelingen hard presset og enkelte avdelinger hadde inntil 12 prosent sykemeldte. Røise konkluderte med at det ikke kunne fortsette slik. Det ble laget en plan for økt aktivitet som baserte seg på at de opprettet 19 nye midlertidige stillingshjemler. Dette skulle finansieres ved redusert bruk av overtid og innleid hjelp. Han presenterte forslaget i et ni siders notat til ledelsen. De svarte med å hevde at han var illojal og ikke burde ha kommet med forslaget.

Merkverdig tilbakemelding

Dette var en merkverdig tilbakemelding fra ledelsen. Det er ikke illojalt av en leder å legge fram et forslag om hva man kan gjøre for å bedre situasjonen både for ansatte og pasienter. At ledelsen vender tommelen ned, er noe annet. Den kan ha sine grunner.

Alle må tåle å få et nei fra sin overordnede eller styret. Hvis saken er viktig og avgjørende for den som fremmer den, kan det ende med at en trekker seg. Noen ganger vil det være riktig. En leder som går sterkt inn for strategi og en retning, kan fort miste troverdighet dersom en fortsetter å lede på premisser en egentlig ikke godtar eller har tro på.

Han vil ikke lede når han ikke får frihet til å løse problemene slik han og hans nærmeste mener er best

Om Olav Røise la fram en god plan, er vanskelig å bedømme for utenforstående. Ledelsens grunner for å vende tommelen ned, er ikke kjent. Direktør ved OUS, Bjørn Erikstein, sier ikke til DN noe om hva konflikten handler om. Han leverer bare noe generelt snakk som det ikke er lett å bli klok på.

Denne saken er kjedelig for OUS fordi den skaper et inntrykk av at det ikke er rom for handlekraftige ledere med ansvar og myndighet til å finne de beste løsningene. Regjeringen vil satse sterkere på ledelse i offentlig sektor. Det betyr sterkere ledere, ledere som våger å fremme forslag de har tro på og som får ansatte med på å gjennomføre det.

Den måten en kan oppnå bedre ledelse ved OUS på, er å delegere ansvar nedover i organisasjonen. Med et budsjett for avdelingen på to milliarder, bør avdelingsleder ha mulighet til å øke kostandene midlertidig med 11 millioner og se om det faktisk betyr om man klarer å spare 12 millioner. Ledelse handler om å ta risiko. Hvis en leder mislykkes, kan det være en må ta konsekvensen ved å trekke seg. Det hadde vært bedre om Røise trakk seg som følge av at prosjektet ble mislykket. Nå trekker han seg fordi han ikke får prøvd ut prosjektet.

OUS er presset økonomisk. Da er det lett å satse på sentral kontroll. Hvis en samtidig sterkt legger inn over lederne at de må være lojale og ikke foreslå noe som en burde vite ledelsen ikke vil godta, har en tapt.

Budsjettansvar

Denne saken tyder på at ledere med budsjettansvar ved OUS ikke har det armslaget de trenger for å lede. Derfor er det ikke noe å si på at Olav Røise kaster inn håndkledet. Han vil ikke lede når han ikke får frihet til å løse problemene slik han og hans nærmeste mener er best.

– Jeg ble nok brysom fordi jeg setter spørsmålstegn ved enkelte sider av situasjonen på sykehuset. Det var derfor jeg gikk ut av stillingen som klinikkleder, sier Røise.

Normalt kan en organisasjon leve med den slags brysomhet, men en får ikke dyktige ledere til å holde på år etter år uten at de får lede med kraft.

Annonse
Annonse