Hvordan føler du deg når du har brukt ganske mye tid på å hjelpe en kollega? Er du glad? Eller bekymrer du deg over at forstyrrelsen går utover den jobben du selv skulle ha gjort? Er du sliten etter å brukt energi på å jobbe deg igjennom hans problemer?
Klodiana Lanaj, førsteamanuensis i ledelse ved University of Florida´s Warrington College of Business, stiller disse spørsmålene i et innlegg hos hbr.org. Hun viser til at mye forskning til nå har handlet om hvor bra man føler seg etter å ha hjulpet andre, men selv har hun gjort undersøkelser som viser at det å hjelpe andre er et tveegget sverd.
Pluss og minus for hjelperen
I den ene undersøkelsen - som er publisert i Academy of Management Journal - deltok 82 arbeidstagere, og forskerne fant at det å hjelpe andre på daglig basis hadde både positive og negative konsekvenser for hjelperne selv.
På den ene siden var det å hjelpe andre knyttet til positive følelser, trivsel og vilje til å forplikte seg til arbeidet gjennom arbeidsdagen. På den andre siden ble de forsinket i arbeidet de skulle gjøre, noe som igjen gikk utover energi, trivsel og vilje til forpliktelse.
Ulike typer, ulike reaksjoner
Lanaj skriver i artikkelen sin hos hbr.org at mennesker som likte risiko, utfordringer og ble motivert av muligheter for belønning var de som opplevde det som mest positivt å hjelpe andre.
De negative effektene av å hjelpe andre var størst hos folk ikke likte risiko, ikke ønsket å gjøre feil og var motivert av å det unngå å gjøre noe galt.
Kan selv trenge påfyll
Forskeren mener det er viktig å være klar over at det å hjelpe andre kan ha både positiv og negativ effekt på hjelperne selv. Hun viser også til at hjelpere kan trenge litt påfyll av energi på dager hvor det å hjelpe andre oppleves som krevende. Det kan rett og slett handle om å ta seg en pause for å få tilbake litt energi etc.
Et annet råd er å sette av tid til å hjelpe på et tidspunkt som passer hjelperen. Eksempelvis kan det være mindre utmattende å hjelpe andre på slutten av arbeidsdagen, etter man har kommet i mål med sine egne arbeidsoppgaver.
Adam Grant om å gi og ta
Adam Grant, professor ved Wharton University, ga for noen år siden ut boken «Give and take». Her skisserer han tre mennesketyper: de som tar (de som liker å få mer enn de gir), givere (de som liker å gi mer enn de får) og matchere (foretrekker rettferdighet; å gi like mye som de får).
Ved å sammenligne studier på tvers av bransjer fant Grant at giverne gjør det klart best karrieremessig. Dette er folk som over tid bygger opp tillit, velvilje, relasjoner og et godt omdømme. Giverne er imidlertid også i flertall blant dem som gjør det dårligst karrieremessig. Dette fordi de gir og hjelper så mye at de mister sine egne interesser av syne. De risikerer også bli utslitt.
Grant viser imidlertid til at det er mange gode grunner til å jobbe for å skape en jobbkultur der folk hjelper hverandre. Ifølge professoren bidrar gode givere til intet mindre enn effektivt samarbeid, innovasjon, kvalitetsforbedring og god service.
Fra arkivet: Les mer om Adam Grants bok og forskning i Ukeavisen Ledelse nr.17, 2014