Annonse
Foto: Kjetil Kolbjornsrud | Dreamstime.

Digitalisering​Skal vi gå om bord på toget, løpe etter eller stå igjen på plattformen?

Asbjørn Rolstadås er professor i maskinteknikk og produksjon ved NTNU. 

SYNSPUNKT: Knapt en produksjonsbedrift i Tyskland er ukjent med begrepet «Industri 4.0». Industrilandene i Europa ser på dette som en mulighet til å unngå utflagging av produksjon.

Industri 4.0 er den fjerde industrielle revolusjon. Den første omfatte av mekanisering ved hjelp av damp- eller vannkraft på slutten av det 18. århundre. Den andre startet på begynnelsen av det 20. århundre med Henry Fords samlebånd. Den tredje industrielle revolusjon utviklet i siste halvdel av det 20. århundre masseproduksjonsteknologien videre gjennom automatisering og robotisering.

I den 4. industrielle revolusjon er det bruken av datamaskiner som utvides både gjennom robotikk og kunstig intelligens, samtidig som et spekter av nye teknologier, materialer og produksjonsformer skaper grunnlag for å organisere arbeid på helt andre måter enn tidligere. Dette muliggjøres ved at ting begynner å kommunisere med hverandre over Internett.

Den fjerde industrielle revolusjon bygger på muliggjørende teknologier. Norges tekniske vitenskapsakademi omtaler en rekke muliggjørende teknologier i sin bok «Teknologien endrer samfunnet». Akademiet ønsker å bevisstgjøre oss på hvordan ny teknologi griper inn i vår hverdag – både for den enkelte og for næringsliv og forvaltning.

Det peker blant annet på teknologier som tingenes internett, kunstig intelligens og virtuell virkelighet, digitale penger, nanoteknologi og bioteknologi samt automatisering og robotisering.

For produksjon av varer og tjenester er digitalisering særlig viktig, og det er nettopp digitalisering som står i fokus av den fjerde industrielle revolusjon.

Den mest avanserte produksjonen er innenfor bilindustrien. Den er sterkt konkurranseutsatt, noe som gjør at de fleste innovasjoner på produksjonsteknologi skjer her. Skal norsk industri hevde seg i internasjonal konkurranse, er læringseffekten fra denne industrien viktig. Heldigvis har vi bedrifter i verdensklasse og gode forskningsmiljøer innenfor denne sektoren i Norge.

EU satser milliardbeløp på næringsdrevet forskning innenfor morgendagens fabrikk. Norges forskningsråd følger opp med satsing innenfor avansert produksjon. Det er opprettet sentra for forskningsdrevet innovasjon på produksjon og mekatronikk, og det er nylig lansert to såkalte katapultsentra hvor nye løsninger kan testes i industrielt miljø. Det er også bevilget midler til et nasjonalt laboratorium ved våre viktigste forskningsmiljø.

Teknologi utvikles som svar på behov i samfunnet. Teknologien kan frita oss fra tungt og slitsomt arbeid. Den medfører at vi løser våre oppgaver på helt nye måter.

Betalingsformidling er for eksempel i hovedsak digitalisert. Smart-telefonen er blitt en del av vår hverdag – vi leser post på den, betaler regninger, kjøper bussbilletter, deler bilder og informasjon og får hjelp til kjørerute når vi skal med bil fra A til B. Store kommunikasjonsselskaper tar over nyhetsformidling og kan utgjøre en trussel mot avisbransjen. Nye markeder åpnes basert på delingsøkonomi. Eksempler er Uber og Airbnb.

Teknologien vil gi dramatiske endringer i samfunnet i årene som kommer. Google hevder at de endringene vi kommer til å se de neste ti årene er større og mer omfattende enn det vi har sett de foregående hundre årene.

Roboter er mekaniske innretninger fylt av kunstig intelligens. Det er kunstig intelligens som gjør at de kan gå på to bein i terreng, at de kan partere kjøtt i et slakteri, og at de kan overta en rekke jobber som det inntil helt nylig har vært umulig å utføre uten mennesker – som å kjøre bil. Selvkjørende biler antas å bli vanlig også i det norske samfunnet i løpet av få år.

Kunstig intelligens inntar nesten alle arenaer i samfunnet. Om du søker på Google, er det kunstig intelligens som hjelper deg, og det er kunstig intelligens som sorterer hvilke meldinger du får se på Facebook.

Kunstig intelligens inntar ­nesten alle arenaer i ­samfunnet

Ny teknologi skaper nye samfunnsmessige utfordringer, som kan trenge løsninger som ligger utenfor det tradisjonelle industrisamfunnets tankesett og reguleringer.

Et eksempel er dagens industriproduksjon som foregår i land som Kina, hvor det også har vokst frem en omfattende transportsektor for å kunne frakte varene fra produsentene til distributørene i vårt eget land. Men hva skjer om vi nå begynner å produsere mange av varene i de gamle industrilandene i stedet for i de tradisjonelle lavkostlandene? Da vil vi ha mindre behov for transporttjenester både til lands og til vanns.

Når maskinene overtar oppgaver fra billig østlig arbeidskraft, kan konkurransefordelene ved å produsere varer i disse landene bli borte. Maskinene koster stort sett det samme i Kina og Tyskland, hvilket gjør at det kan bli rimeligere å produsere innenlands fordi vi slipper kostnader til transport og håndtering av de ferdige varene.

I tillegg til kompetanse innen tradisjonell industri og nye digitale produksjonsprosesser og tjenester, blir de enkelte lands tilrettelegging for det digitale nettsamfunnet viktige faktorer med tanke på hvor det er lønnsomt å plassere fremtidens produksjon.

For å møte behovet for økt arbeidskraft innen helsesektoren må hver tredje ungdom være helsearbeider om vi viderefører dagens løsninger. Kan løsningen ligge i smartere bruk av teknologi? Velferdsteknologi bygget på tingenes Internett kan gjøre det mulig for eldre å bo hjemme med lavt fysisk funksjonsnivå.

Så langt ser det ikke ut til at det er mangel på teknologi som står i veien for nødvendige endringer. Det er snarere manglende kunnskap om hva slags teknologi som finnes. Det er manglende kunnskap om hvordan teknologi og organisering spiller sammen og manglende kunnskap om hvordan vi kan bruke teknologi til å endre organisasjoner.

Vi trenger mengder av fantasi for å utvikle smarte måter å bruke teknologi på for å løse samfunnets nye utfordringer.

Vi må få alle om bord på toget. Denne muligheten må vi ikke la gå fra oss!

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse