Europas «Venstre» ser mot «Høyre»

På et kontinent som lenge har vært definert av en demokratisk konkurranse mellom sentrum-høyre og sentrum-venstre partier, kan venstresidens kollaps få omfattende konsekvenser utover det enkelte partiets interesser.

Flere faktorer ligger til grunn for venstresidens nedgang, inkludert oppløsningen av den tradisjonelle arbeiderklassen. Men en annen avgjørende årsak er like uhyggelig som den er enkel:

Europeiske velgere er i økende grad skeptiske til innvandring og stoler ikke på at venstresiden klarer å kontrollere den.

Med en vedvarende strøm av flyktninger og migranter, hovedsakelig fra Midtøsten og Afrika, har europeiske velgere gjort en rekke politiske valg om til populistiske avstemninger om innvandring. Høyreorienterte populistiske bevegelser har bevisst spilt på arbeiderklassevelgernes frykt, ved å overbevise dem om at de tradisjonelle arbeiderklassepartiene vil tillate at innvandrere får komme uhindret inn i landet.

Den ungarske statsministeren Viktor Orbán sikret seg en overlegen seier i valget i april, etter å ha basert kampanjen sin på at de muslimske innvandrernes angivelige «trussel» mot «kristne verdier». Italias nye anti-establishment koalisjonsregjering ble drevet til makten av det standhaftige anti-innvandringspartiet Lega Nord sin popularitet, ledet av Matteo Salvini, som nå er landets innenriksminister og visestatsminister.

I Slovakia sikret det høyreorienterte opposisjonspartiet til den tidligere statsministeren Janez Jansa seg så vidt under 25 prosent av stemmene i parlamentsvalget denne måneden. Det betyr at Jansa vil utforme landets neste regjering. Som et ekko av Donald Trump, var Jansas kampanje basert på en anti-innvandrings «Slovenia først»-plattform.

Da høyreorienterte populister begynte å oppnå politisk trekkraft, håpet Europas sentrum-venstre partier at de kunne takle utfordringen ved hjelp av sin tradisjonelle styrke. For å unngå å støtte oppunder høyresidens «forestillinger», prøvde de å styre den offentlige debatten mot egne ideologiske komfortsoner: arbeidsløshet, ulikhet og sosial rettferdighet. Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD) baserte hele valgkampanjen i 2017 på slagordet; «Tid for økt rettferdighet».

Likevel har det ene smertefulle nederlaget etter det andre fått sentrum-venstre partier til å ta innover seg de harde fakta: Velgere som hovedsakelig er opptatt av innvandring, kommer ikke til å la seg overbevise gjennom samtaler – selv om man trekker frem likhetsprinsippet. Derfor har sentrum-venstre partier over hele Europa skiftet kurs; sosialdemokrater i flere nøkkelland endrer sin tradisjonelle innvandringspolitikk.

I Tyskland trues koalisjonsregjeringens overlevelse – bestående SPD, Den kristendemokratiske unionen (CDU) og sistnevntes søsterparti, Den kristen-sosiale unionen (CSU) – av en bitter kamp om innvandring. Imens SPD jobber for en felles europeisk løsning og ikke ønsker å stenge Tysklands grenser, har partiets leder Andrea Nahles foreslått en raskere asylprosess der myndighetene kan avgjøre asylsøknader fra et trygt tredjeland innen en uke. Nahles lanserte debatten innad i SPD forrige måned, da hun tok til orde for at Tyskland «ikke kan ta imot alle» – et ekko av høyreorientert retorikk.

Enkelte i SPDs ledelse og innad i ungdomspartiet ble sterkt provosert. Nahles har imidlertid roet ned uttalelsen og ga sin offentlige støtte til en kritisk analyse av fjorårets valgnederlag – utført av uavhengige observatører. Rapporten konkluderte med at «mangelen på en konsistent sosialdemokratisk holdning til innvandringsspørsmål er blant partiets store svakheter».

Østerrikes sosialdemokratiske parti har gått enda lenger i å endre sitt syn på innvandring. Partiets ledelse har presentert en ny plattform som formelt redefinerer partiets pro-innvandring holdning til «pro-integrering». Den vil formelt godkjennes senere i år. Selv om plattformen refererer til landets «humanitære ansvar», krever den samtidig «aktiv beskyttelse» av EUs yttergrenser.

Danmarks sosialdemokrater ligger ett skritt foran sine østeriske kolleger. For å forberede seg til valget neste år, har de vedtatt et nytt lovforslag for innvandring, kalt «rettferdig og realistisk». Forslaget innebærer at strømmen av innvandrere til Danmark reduseres gjennom å etablere «mottakssentre» som skal avgjøre asylsøknader utenfor Europa. Lovforslaget søker også et styrket samarbeid med FN og en «Marshallplan» for Afrika, som antakelig vil overbevise flere innvandrere om å forbli i sine hjemland.

Denne holdningen speiler i stor grad også Sveriges sosialdemokrater. De prøver å håndtere den brede støtten til Sverigedemokratene – et anti-innvandringsparti på ytre høyre fløy. Statsminister Stefan Löfven, som stiller til gjenvalg i september, tok nylig til orde for at landets tradisjonelt åpne innvandringspolitikk «ikke er bærekraftig». Hans politiske forslag, som har fått navnet «En trygg innvandringspolitikk for en ny tid», vil halvere antallet flyktninger som slipper inn i Sverige og hindre at personer som har fått avslag på asylsøknaden mottar sosialstøtte. Pro-innvandringsgrupper har ytret sterk kritikk mot denne holdningen.

Kritikken belyser en nøkkelutfordring. På ett plan er sosialdemokratenes skifte i innvandringspolitikk en nødvendig respons til velgernes krav. Tiltak for å begrense eller håndtere innvandring trenger ikke å være basert på rasisme eller fremmedfrykt. Trikset er å sikre at den politiske responsen fortsatt er moralsk akseptabel.

Samtidig kan for drastiske endringer være selvdestruktivt for sentrum-venstre partier som strever. Det er åpenbart at de ikke kan kopiere den «fæle nasjonalistiske oppskriften» til radikale høyrepartier. Det ville virket mot sin hensikt når det gjelder økonomi, men også kollidert med progressive verdier og dermed fremmedgjort støttespillere verden over.

Europas sentrum-venstre partier må i stedet finne den riktige balansen mellom nasjonal og internasjonal solidaritet; med en tredelt strategi som sørger for effektiv begrensning av innvandring, fokus på integrering og humanitære tiltak for å hjelpe mennesker i nød. En slik tilnærming ville hindret dem i å nøre oppunder retoriske brannfakler og heller formidlet ekte, fremtidsrettede og moralske løsninger som ikke er populistiske – men som likevel kan være populære.

Både den kanadiske statsministeren Justin Trudeau og den franske presidenten Emmanuel Macron har omfavnet denne tilnærmingen.

Europas sentrum-venstre partier som sliter, burde følge deres eksempel – og anerkjenne at en slik reposisjonering trolig er nøkkelen til politisk overlevelse.

Bröning er forsker ved Harvards Center for European Studies og leder en stiftelse med tilknytning til det tyske sosialdemokratiske partiet.

Oversatt fra engelsk av Ingrid Lerø. ©Project Syndicate, 2018.www.project-syndicate.org

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---