Synspunkt
Industrien vender hjem
I mange år har det vært en vedtatt sannhet at norsk industri ikke hadde noen framtid. Det var for dyrt å produsere i Norge. I stedet skulle vi leve av vår høyteknologiske kompetanse og en velutviklet tjenestesektor, skriver John-Arne Røttingen.
John-Arne Røttingen er direktør i Norges Forskningsråd, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her!
SYNSPUNKT: Nå ser det ut til at trenden har snudd. Ryktene om industriens død var overdrevet. I stedet hentes produksjonen tilbake til norske bedrifter. Norge scorer høyt på viktige parametere i internasjonale undersøkelser av konkurranseforhold. Og ja – det er vår høyteknologiske kompetanse som hjelper oss, i tillegg til sterke samfunnsinstitusjoner, vårt velregulerte arbeidsliv og ikke minst vår satsing på miljøbasert bærekraft. På dette punktet ligger vi faktisk helt i verdenstoppen, ifølge en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF).
I rapporten rangeres Norge som et land med stort potensial, mens våre nordiske naboland Danmark, Sverige og Finland rangeres som «ledende» – så vi har altså noen naboer å strekke oss etter. Men Norge rangeres altså på topp innenfor «bærekraftige ressurser». Her har vi et konkurransefortrinn med vår rene energiproduksjon når industrien på sikt må bli utslippsfri.
De andre områdene hvor Norge skårer høyt, er innen humankapital og institusjonelt rammeverk – vi har en høyt utdannet befolkning og arbeidstagere som lettere vil kunne omstille seg til den digitale produksjonen, og vi har myndigheter og offentlige institusjoner som legger til rette for teknologisk utvikling og at industrien kan dra nytte av denne.
Mottar støtte
I fjor brakte nettavisa E24 en oversikt over en del bedrifter som hadde hentet hjem produksjonen etter at man i flere år hadde fått levert hele eller deler av industriproduktene fra Kina eller andre lavkostland. I Forskningsrådet er vi stolte av at flere av disse bedriftene er med i vår «forskningsfamilie» – de har satset tungt på forskningsdrevet innovasjon og teknologiutvikling, og de har mottatt støtte fra våre næringsrettede støtteordninger.
På Åndalsnes har bedriften Plasto gjennom strategisk samarbeid med SINTEF og deltagelse i Raufoss-klyngen automatisert produksjon og hentet hjem igjen produksjon fra Asia. De har også støtte fra Forskningsrådet til et prosjekt for sprøytestøping av store komponenter i termoplast. Innen samme område finner vi Fredrikstad-bedriften Sleipner, som har utviklet en metode for 3D-printing av sine plastkomponenter. De har fått støtte innenfor vår «brukerstyrte innovasjonsarena». Til E24 sier den daglige lederen at omleggingen «har gitt oss høyere kvalitet til en konkurransedyktig pris».
Når vi i tillegg ser at vi kan snu en negativ trend gjennom teknologisk utvikling, griper vi de nye mulighetene med stor iver
Hunton Fiber har hentet midler fra et annet av våreforskningsprogrammer, og vil snart kunne opprette 40-60 nye arbeidsplasser ved å flytte hjem produksjon av isolasjonsmateriale. I tillegg til nye høyteknologiske løsninger, peker direktøren også på bærekraftperspektivet: «Kortreist granflis og ren energi basert på vannkraft betyr også et grønt produkt».
Thermo Fisher vant Forskningsrådets innovasjonspris for 2017. Bedriften fikk prisen for å ha utviklet et nytt produkt basert på Ugelstad-kulene, en variant som muliggjør rask analyse av menneskelige gener for bedre diagnostikk og behandling. Dette har de gjort ved hjelp av solid FoU innen bioteknologi, nanoteknologi og IKT – og de har også etablert en avansert produksjonslinje for verdensmarkedet på Lillestrøm.
Snu en negativ trend
Dette er gode eksempler på at vi både kan etablere ny produksjon og hente hjem produksjon til Norge. I Forskningsrådet har vi lenge vært opptatt av det viktige miljøfortrinnet vi har i Norge. Når vi i tillegg ser at vi kan snu en negativ trend gjennom teknologisk utvikling, griper vi de nye mulighetene med stor iver. Vi leder nå et sekretariat for å redusere utslipp og skape bærekraftig vekst i prosessindustrien. I strategiarbeidet kalt «Prosess21» vil eksperter på norsk prosessindustri gi anbefalinger om hvordan vi best kan få til minimale utslipp i industrien parallelt med bærekraftig vekst i Norge. Prosessindustrien står for cirka 20 prosent av Norges eksportverdi, samtidig som den er svært viktig for lokalsamfunn over hele landet. Dersom vi nå utnytter vårt potensial, kan vi øke prosessindustriens betydning ytterligere siden energien vår også er miljøvennlig.
Over hele verden ruster regjeringer og bedrifter seg til å delta i den fjerde industrielle revolusjon – i moderne språkbruk benevnt som «Industri 4.0». I denne nye bølgen vil vi se at ulike teknologier fusjonerer og får enda større betydning for menneskelig aktivitet og samhandling.
Norge anses i flere undersøkelser for å være godt rustet til å nyttiggjøre seg de mulighetene som denne revolusjonen byr på. Vi stiller sterkt på flere felter. Vi har selvfølgelig også noen utfordringer, ikke minst knyttet til at vi er et langstrakt land i utkanten av Europa – men også her vil vi kunne finne bedre løsninger gjennom smart teknologi.
For norsk industri gir «Industri 4.0» også en mulighet til å redefinere sitt image. Gamle oppfatninger om skitten forurensing og slitsomme arbeidsforhold kan legges på hylla, til fordel for et bilde av nyskaping, ledende digital kompetanse og sofistikerte produksjonssystemer – og høyt kompetente medarbeidere. Men vi kommer ikke dit uten hard innsats. Forskningsrådet vil være med å støtte denne og bidra der vi kan.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
