Annonse
Minister for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø (tv) presenterte den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning på Universitetet i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Kommentar

Langtidsplanen lover godt, men sterkere satsing trengs

Tanja Storsul er direktør for Institutt for Samfunnsforskning. Hun blogger om forskning og politikk, og særlig forskningspolitikk.

SYNSPUNKT: Regjeringa har nylig lagt fram ei melding til Stortinget med forslag til ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning – og det er mye godt i langtidsplanen.

Gjennom Langtidsplanen forplikter regjering og storting seg til prioriteringer for en femårsperiode. Dette gir forutsigbarhet for forskningsinstitusjonene som dermed kan satse og bygge kompetanse over tid. Det er derfor svært viktig at prioriteringene i langtidsplanen følges opp av midler og opptrappingsplaner.

Målene med langtidsplanen er fornuftige. Den skal styrke konkurransekraft og innovasjonsevne; møte store samfunnsutfordringer; og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

Og så har langtidsplanen noen langsiktige prioriteringer. Dette er:

  • Hav

  • Klima, miljø og miljøvennlig energi

  • Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester

  • Muliggjørende og industrielle teknologier

  • Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Gledelig at samfunnssikkerhet og samhørighet prioriteres

Dette er gode prioriteringer rettet inn mot noen av vår tids store utfordringer. Jeg synes det er særlig gledelig at samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden nå er inkludert som langsiktig prioritering.

Noen av de store globale samfunnsmessige og kulturelle endringsprosessene vi står ovenfor var knapt nevnt i forrige langtidsplan. Dette er endringsprosesser som setter våre samfunn på prøve og der forskningsbasert kunnskap er helt nødvendig for å møte utfordringene på en klok måte.

Det er særlig gledelig at samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden nå er inkludert som langsiktig prioritering

Dette settes nå tydeligere på dagsorden gjennom den nye langtidsplanens satsing på området samfunnssikkerhet og samhørighet. Denne satsinga omfatter mye. I meldinga nevnes tema som integrering og samhørighet, kulturelle, sosiale og religiøse skillelinjer, tilhørighet, medvirkning, deltakelse og trygge oppvekst- og levekår, den nordiske modellen, høy tillit, økonomisk og politisk stabilitet, kvinners deltakelse i arbeidslivet, sivilsamfunn, økonomisk ulikhet, teknologiens betydning og så videre.

Store kunnskapsbehov

Betydninga av økt forskning innen disse områdene kan illustreres ved å se nærmere på behovet for forskning på ulikhet og tillit:

Den politiske utviklingen i flere land tyder på økende mistillit mellom befolkningsgrupper. Konfliktlinjene fremstår som vekslende og uklare, men stikkord er «elite/folk», «by/land», «globaliseringsvinnere/globaliseringstapere». Mye tyder på at store befolkningsgrupper opplever seg ekskludert. Økende økonomisk ulikhet, både mellom individer, klasser, aldersgrupper, og mellom regioner antas å være en viktig årsak til dette.

Forskningsbasert kunnskap vil være vesentlig for å motvirke uønsket ulikhet og marginalisering

Vi trenger mer kunnskap om de strukturelle årsakene til ulikhet, og også hvordan dette samspiller med utvikling av holdninger, som tillit. Forskningsbasert kunnskap vil være vesentlig for å motvirke uønsket ulikhet og marginalisering. Samtidig trengs større innsikt i hva som fremmer sosial og demokratisk resiliens – samfunnets evne til å gjenvinne likevekt og ivareta sitt fundament i møte med større utfordringer. Norge skiller seg i internasjonal sammenheng ut med høye tillitsnivåer. Norge bør derfor ha en ekstra sterk interesse i at det utvikles kunnskap som kan bidra til å videreføre dette.

Tilsvarende er økt kunnskap om migrasjon og integrering avgjørende både for en kunnskapsbasert asylpolitikk, og for at vi skal legge godt til rette for integrasjon og unngå uheldige konsekvenser av migrasjon. Vi trenger økt kunnskap om hva globalisering, digitalisering, robotisering og automatisering betyr for endringer i arbeidsmarkedet for å kunne møte arbeidsmarkedets kompetansebehov og legge til rette for et godt fungerende arbeidsmarked og arbeidsliv.

Det er derfor gledelig at slike spørsmål nå har en plass i Langtidsplanen. Det håper jeg også Stortinget ser og understreker i sin behandling av planen.

Opptrappingsplan mangler

Samtidig legges det ikke opp til noen opptrappingsplan for dette området. Opptrappingsplanene er forbeholdt et teknologiløft; FoU i næringslivet; og kvalitet i høyere utdanning. Dette er alt sammen viktige formål.

Men, gitt betydninga av de store samfunnsmessige og kulturelle endringsprosessene har for samfunnet vil det være klokt å også her legge opp til en opptrapping for forskningsinnsatsen. Det håper jeg Stortinget ser nærmere på når de skal behandle langtidsplanen – og også statsbudsjettet.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Annonse