Annonse
Det var et forholdsvis alvorlig budskap FNs klimapanel IPCC la fram natt til mandag.  Foto: Jung Yeon-je / AFP
Kommentar

Menneskeheten har satt seg selv i sjakk

For å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming, slik verden ble enige om i den såkalte Paris-avtalen fra 2015, kreves det handlinger vi ikke vet konsekvensene av.

Gir vi opp dette målet, og setter det til for eksempel 2 grader, vil konsekvensene bli fatale. Men selv dette mindre ambisiøse målet er det langt fra sikkert at verden klarer å nå.

Det er budskapet i den siste rapporten fra FNs klimapanel – IPCC.

Eller som klimapanelet selv sier i klartekst:

«En nærmest overmenneskelig innsats og tusener av milliarder av kroner må til for å unngå dramatiske klimaendringer».

«Samfunnet må legges nærmest fullstendig om, og det i rekordfart».

Klimaminister Ola Elvestuen reagerte som politikere flest, med floskelen, «Dette er ikke bare en utfordring, men en mulighet». 

– Men vi må huske på at dette ikke er en byrde, men en mulighet, var ordene Elevstuen brukte da rapporten ble lagt fram grytidlig mandag morgen.  

Men dette er ikke noen glad-sak. Skal vi som menneskehet unngå å sette oss selv i sjakk matt, må noen og en hver gå hjem å tenke seg nøye om. Både den enkelte, politikerne og ikke minst de mange miljøorganisasjonene – de må tenke nytt dersom man skal ta FNs klimapanels budskap på alvor.

Det er kraftig kost forskerne fra FNs klimapanel serverte verden natt til mandag.  Vi står overfor knallharde prioriteringer som kommer til å gjøre vondt.

Det forskerne sier er at det blir svært vanskelig, ja nesten umulig, å holde den globale oppvarmingen til maksimum 1,5 grader innen 2030.

Skal vi greie det må vi fange CO2 som allerede finnes i atmosfæren og få lagret den på en eller annen måte. Konsekvensene av dette kjenner ingen. Det vil sannsynligvis gå ut over matproduksjon og kreve et gigantisk arealbruk til for eksempel skogplanting – noe som igjen vil kunne gå hardt ut over verdens artsmangfold.

Utgangspunktet kunne vært bedre. Verdens utslipp er ikke akkurat på full fart tilbake. Sjefen for Det internasjonale energibyrået – IEA – sier til The Guardian at CO2-utslippenene så langt i år har steget til et nytt rekordnivå.

– Dette er definitivt bekymringsfulle nyheter for klimamålene våre. Det vi trenger, er et bratt fall i utslippene. Vi opplever ikke engang at de flater ut, sier IEA-sjef Fatih Birol til den britiske avisen.

I tillegg har vi Donald Trump som har trukket USA fra Parisavtalen. Og i Brasil vant ytre høyrepopulisten Jair Bolsonaro klart første valgomgang i presidentvalget sist søndag. Han har lite til overs for klimatiltak. Den store regnskostasingen vi her i Norge er så stolte av, kan stå i fare dersom Bolsonaro blir president etter andre valgomgang senere i oktober. Han har sagt at han vil høre på landbrukslobbyen. Det kan bety mer hogst i regnskogen og i praksis føre til slutten på regnskogfondet der Norge har stilt med milliardbidrag for å stoppe avskogingen.

Og her hjemme har Equinor har den siste tiden åpnet en masse oljefelt. Vi tjener (endelig) penger som gress igjen på olje og gass, var budskapet fra en stolt finansminister Siv Jensen da hun la fram statsbudsjettet mandag formiddag.

Men tida er knapp. I årevis har man hørt at 2030 og 2050 er deadline for ulike tiltak for å redusere klimaendringene.

2030 er kun 12 år unna.

Som direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro sa da rapporten ble lagt frem der i dag morges: Da er jeg ennå ikke pensjonist en gang.

Vi bør slutte å fly, slutte å kjøre bensin- og dieselbil og slutte å pumpe olje og gass.

Vi må fyre med fornybar strøm og kjøre på fornybar energi.

På 1970- og 80-tallet gikk vi i demonstrasjonstog mot atomkraft. De demonstrantene bør nå snu. Ifølge FN er det åpenbart at flere må si «atomkraft, ja takk».

Vi kan ikke slutte med kull, olje og gass uten at det foreligger alternativer. Og skal man holde seg innenfor fristen på 12 år, nytter det ikke å bare «være teknologioptimist», slik landets finansminister er.

Verden vil ikke få på plass nye fornybare alternativer hurtig nok. Mer atomkraft vil tvinge seg fram.

Kanskje noen norske investorer kan blåse liv i de gamle planene om produksjon av norsk thorium til bruk av fremtidig kjernekraft? En stor del av verdens thoriumreserver finnes faktisk i Norge, men tidligere har man ment at foredling av dette radioaktive metallet er for dyrt. Prislappen har kanskje ikke så mye å si lenger?

Ifølge FN er det åpenbart at flere må si «atomkraft, ja takk»

Det ligger mange vonde prioriteringer og venter, dersom vi skal ta klimarapporten på ordet. For en liten uke siden var det et innslag på Dagsrevyen der aksjonister protesterte mot vindkraftutbygging på Sitter i Flatanger. De mener vindmøllene ødelegger hubroens habitat og at de kan true den store uglen.

De siste årene har flere foreslåtte vindkraftutbygginger i Norge blitt lagt på is etter protester fra lokalbefolkning og miljøvernorganisasjoner.

Men kan vi ta hensyn til ugler og utsikt etter FNs siste klimarapport?

Nylig ble flere av de nye bomstasjonene på Jæren i Rogaland regelrett ødelagt i nattens mulm og mørke. Det er svært sjelden man tyr til sabotasje for å protestere mot politiske vedtak her i landet.

Men burde ikke bomavgiftene mangedobles?

Bilavgiftene er uforandret i statsbudsjettet. Men hvorfor dobles de ikke? Eller tredobles?

Dersom vi skal ta FNs klimarapporter på alvor: Burde vi ikke snart tåle at det koster å kjøre bil? Må det ikke gjøre litt vondt å sette seg bak rattet?

Avgiftene for å fly bør vel økes mye mer enn det legges opp til i statsbudsjettet?  

Kanskje man skulle gi hver og en av oss en egen personlig flykvote? Der det er kun lov med to flyreiser hvert år – en utenlands og en innenlands. En ferie og en begravelse?

Bilavgiftene er uforandret i statsbudsjettet. Men hvorfor dobles de ikke? Eller tredobles?

FNs klimapanel prøver å få inn i hodene på verdens befolkning at det haster. Og at jo lenger vi venter med å ta grep, jo verre blir konsekvensene.

Men vil vi klare å ta det inn over oss?

Miljøaktivister og miljøpartier slipper til på radio og TV i noen korte glimt. Men vil det vare? Eller er vi snart tilbake der hvor det bomavgiftene som skaper overskrifter igjen?

Jeg tror dessverre det.

1350 milliarder kroner vil regjeringen bruke på folket sitt neste år.

Det går kanskje til helvete. Men nordmenn reiser dit på første klasse.

Sjakk matt?

Annonse
Annonse