Thorvald Stoltenberg
Thorvald og den nye verdensorden
Bortgangen til Thorvald Stoltenberg ble mottatt med tristhet av de aller fleste i Norge og en hel del mennesker internasjonalt, skriver Knut Arne Sanden.
Knut Arne Sanden leder LO-kontoret i Brussel.
SYNSPUNKT: Jeg traff ham et par ganger i livet. Første gang som ung, idealistisk og ambisiøs AUF'er og annen gang som ansatt på LOs-Brusselkontor. Thorvald, som alle kalte ham, var LOs første internasjonale sekretær hentet inn fra UD av LOs mektige formann Tor Aspengren. Han skulle bidra til bl.a. å bygge en faglig bro mellom øst og vest samt styrke LOs kontakt med de nordiske og europeiske LO'ene.
Da LO besluttet å opprette LO-kontor i Brussel i 1991 ble jeg ansatt der.
Thorvald var da blitt utenriksminister og skulle på besøk i Brussel for å snakke med viktige EU-kommisærer og NATO-ambassadører og den belgiske regjeringen. Det var han som bestemte at Norge skulle få sin egen EU-representasjon i Brussel og ikke bare en ambassade. Midt oppe i dette tette programmet sa han at han ville besøke LO-kontoret.
Jeg kan se for meg hakesleppet hos de som sto for det intense høyprofilprogrammet.
LO-kontoret? Hva da?
Som så ofte så fikk han det som han ville.
Men så hadde det seg slik at jeg skulle vies med Inger på ambassaden dem dagen.
Da ringte det en sekretær fra den norske ambassaden til Belgia og så at de måtte flytte datoen "fordi UMIN (DU- benevnelsen på Utenriksministeren) kommer på besøk". Så vi ble gift den 25. mars i stedet for den 26. Da jeg fortalte historien til ham så sa han spontant at hadde jeg visst det kunne jeg vært forloveren din.
Sånn var bare Thorvald.
Han var akkurat som så mange har sagt og skrevet om ham. Han SÅ alle, han lyttet til alle og kan snakket med alle og ikke bare til. Og han ga gode råd.
Under vår første treff var vi begge opptatt av at det måtte lages en ny verdensorden, en mer rettferdig orden. U-landene måtte trekkes med, få gunstige handelsavtaler og ikke bli utnyttet på klassisk imperialistisk vis. FN-systemet måtte styrkes og u-hjelpen måtte økes.
Det gikk ikke helt som vi ville eller håpet. Men det ble en ny verdensorden likevel. Den fikk navnet globaliseringen.
Grovt fortalt kan man si at det medførte å ta fra "fattige" i rike land og gi til rike i fattige and.
Det er kanskje ikke så rart at Thorvald trakk det siste sukket når han så konturene av en helt ny verdensorden, basert på kaos, uforutsigbarhet, intriger og faren for ny væpnede konflikter
De flernasjonale selskapene så muligheten til å utnytte billig arbeidskraft og barnearbeid, mens store industriområder i vestlige land ble lagt øde. Inntektsforskjellene sank muligens noe mellom land, men økte internt i de fleste. Fri flyt av kapital og arbeidskraft var mest til fordel for kapitalen.
Etter hvert som globaliseringen økte fikk man en politisk motreaksjon i folkedypet som ikke likte hva de så og som de politiske lederne (elitene) ikke fanget opp. Særlig reagerte mange på de de mente var en ukontrollert innvandring.
Den politiske reaksjonen fikk navnet populisme og nye partier som Nasjonal front i Frankrike, Fremskrittspartiet i Norge, Dansk Folkeparti, Sverigedemokratene og Sannfinner tøt fram.
Men de mest dramatiske følgene av denne politiske utviklingen ble først brexit i Storbritannia hvor 52 prosent av velgerne basert på fagre løfter om frihet og mere penger stemte for at landet skulle gå ut av EU.
Det neste politisk sjokket kom ved valget av Donald Trump. I løpet av to år har han forsøkt å rive ned det meste av det Thorvald har kjempet så utrettelig for. Først startet han med å gjenåpne handelsavtalen med Canada og Mexico kalt NAFTA. Så gikk han løs på atomvåpen avtalen med Iran. I det siste har han angrepet EU for å ødelegge USA og irritert alle sine statslederkollegaer i G-7. Hva som egentlig skjedde der inne på NATO møtet nylig vil vi få vite også etter hvert men det må ha gått hett for seg.
Det ser ut som om Donald Trump trives best sammen med likesinnede som har klare diktatortrekk. Nylig møtte han Putin etter å ha blitt godvenner med Kim diktatoren i Nord Korea. Forholdet til Xi Ping i Kina var også godt inntil straffetollsaken kom.
Det er kanskje ikke så rart at Thorvald trakk det siste sukket når han så konturene av en helt ny verdensorden, basert på kaos, uforutsigbarhet, intriger og faren for ny væpnede konflikter.
Ikke minst er det nå man kunne ha trengt ikke bare en, men flere Thorvalder.
Savnet er han, allerede.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
