Annonse
Skattedirektør Holte oppfordrer toppledere til å legge ekstra vekt på det internasjonale aspektet av virksomheten fremover. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Kommentar

Den nye normalen

SYNSPUNKT | Det er en drøy tur fra Oslo til Santiago de Chile. I forrige uke tok jeg likevel turen, for å møte rundt 50 skattedirektører fra hele verden. Det var OECDs «Forum on Tax Administration» som møttes, til diskusjoner om hvordan vi i fellesskap skal håndtere skattlegging av en økonomi som i økende grad er digital og global. Som styreleder i dette forumet ledet jeg diskusjonene i de tre dagene møtet varte, og det er ingen overdrivelse å si at det var intense dager.

På reisen tilbake til Norge hadde jeg god tid til å reflektere over møtet, og det slo meg hvor viktige de spørsmålene vi hadde diskutert er. De er avgjørende for at jeg skal kunne levere i jobben min. For at Skatteetaten skal levere på samfunnsoppdraget, og for å sikre finansieringen av velferdsstaten i Norge.

Det er åpenbart flere dimensjoner som påvirker viktigheten av det internasjonale. Jeg vil nevne tre. For det første er skatteområdet, i likhet med områder som klima, kriminalitet og migrasjon, et område hvor utfordringene i stor grad er globale. Det krever globale tiltak og løsninger. Den andre dimensjonen er tid. Globaliseringen har bundet land og økonomier sammen i sterkere grad enn før. For det tredje, spiller geografien inn. Enkelte land og regioner er i sterkere grad påvirket av det internasjonale enn andre, på bakgrunn av naturressurser, utviklingsnivå og politisk regime. Norge er en liten, åpen og utviklet økonomi, sterkt påvirket av det internasjonale.

Jeg har deltatt i internasjonalt samarbeid før, i ulike sektorer. Ofte har jeg tenkt på det som et overskuddsfenomen, noe å bli inspirert av. Vi deler erfaringer og lærer. Det står klart for meg etter Chile, at Skatteetatens evne til å løse oppdraget sitt i større og større grad er avhengig av hvordan vi håndterer internasjonale utfordringer i samarbeid med andre skatteadministrasjoner. Jeg opplevde at denne erkjennelsen også preget de andre landene. Ikke helt enkle utfordringer, men en sterk vilje til å finne felles løsninger. Vi hadde mange tema oppe på agendaen, tre sentrale var forutsigbarhet for skattebetalere, informasjonsutveksling og digital transformasjon.

Skatteetatens evne til å løse oppdraget sitt i større og større grad er avhengig av hvordan vi håndterer internasjonale utfordringer

I dagens internasjonale økonomi er selskapsstrukturer komplekse, volumet av transaksjoner voldsomt, og reguleringer som skattelovgivning både omfattende og inkonsistent. Både selskaper og skatteadministrasjoner ønsker seg bedre oversikt og forutsigbarhet på skatteområdet, «tax certainty».  I den offentlige høringen som OECD hadde om skatt og digitalisering av økonomien i mars i år, uttalte Kathrine Amos, Vice President of Global Transfer Pricing and Tax Disputes hos Johnsen & Johnsen, følgende: Det vi ønsker oss er enkle og forutsigbare regler. Og vi er villig til å betale mer skatt for å oppnå det.

Hva gjør vi konkret for å få til bedre forutsigbarhet? Norge er blant de 17 landene som i Chile bestemte seg for å gå videre med en ordning hvor multinasjonale selskaper frivillig kan samarbeide med flere lands skatteetater om en felles risikovurdering, og dermed større forutsigbarhet. Et konkret tiltak og håndfast samarbeid.

Det er nå over 100 land som bruker OECDs Common Reporting Standard (CRS) til å utveksle finansiell informasjon mellom skattemyndigheter. Denne rapporteringen har kommet i stand i løpet av de siste par årene, og jeg vil si at den innebærer en liten revolusjon i det internasjonale skattesamarbeidet.

Tenk på endringen det var i Norge da Skatteetaten fikk data fra banker og arbeidsgivere, og begynte å forhåndsutfylle skattemeldingen. Det er en tilsvarende endring vi opplever nå internasjonalt, selv om datagrunnlaget foreløpig ikke er av like god kvalitet og like fullstendig. I Chile var sentrale tema både kvaliteten på dataene våre og hvordan informasjonen kan brukes i vårt arbeid.

Også i Chile var det uunngåelig å jobbe med hva den omfattende digitaliseringen av samfunnet betyr for oss nå og fremover. Hvordan en internasjonal økonomi som blir stadig mer digital skal skattlegges, er et politisk spørsmål. Vår oppgave som skatteadministrasjoner er å klargjøre hvilke alternative prinsipper og modeller som er gjennomførbare, og også forberede oss på å kunne bruke disse i praksis.

Det fundamentale spørsmålet nå er hvordan fysisk tilstedeværelse som grunnlag for beskatning skal erstattes eller raffineres i en digital økonomi, hvor fysisk tilstedeværelse i stor grad mister sin relevans. Et annet spørsmål som treffer oss mer direkte, er hvordan vi skal fungere i et digitalisert samfunn, hvordan vi deler mer og henter data fra omverdenen. Der fikk vi mange og til dels ganske ulike tilnærminger belyst i diskusjonen i Chile.

Kort sagt, nå griper det internasjonale inn på de fleste områder av det vi gjør i Skatteetaten. Og som toppleder er det å levere godt på internasjonale arenaer en vesentlig del av jobben. Jeg sier som min tidligere regiondirektør Karl Husabø, som satt med mye internasjonalt ansvar: «Internasjonalt skal ikke settes i en egen boks i organisasjonskartet. Internasjonalt er den nye normalen!»

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse