Annonse
Foto: Joseph Barrientos / CC
Kommentar

Fem grep for å raskere løse store samfunnsproblemer

SYNSPUNKT Vi har et lite tidsvindu på ti år til å gjøre store omstillinger for å begrense klodens gjennomsnittlige temperaturstigning til 1,5 grader. Vi har elleve år på å nå bærekraftsmålene. Det tar ni til ti år etter endt videregående å utdanne seg til forsker. Noe må gå raskere.

Forskning er langsiktig arbeid. Samtidig er vi forpliktet til å være utålmodige på vegne av kloden, våre barn og samfunnet vi lever i. I en verden som endrer seg stadig raskere kan det som er ny og viktig kunnskap i dag være utdatert i morgen. På den andre siden vil ofte ny innsikt først finne sin anvendelse om mange år. Balansen mellom utålmodighet og langsiktighet er en krevende øvelse.

Samtidig som forskning ofte bygger stein på stein, og det naturlig nok tar mange år å bygge opp sterke forskningsmiljøer, må vi finne ut hvordan vi kan øke takten og kvaliteten på forskning og innovasjon.

«Vi er forpliktet til å være utålmodige på vegne av ­kloden, våre barn og ­samfunnet vi lever i.»

Her er fem ting vi kan gjøre for å bidra mer effektivt til å løse store utfordringer i en stadig mer omskiftelig verden: 

1) Fortsette å investere tungt og langsiktig i solid grunnleggende forskning. Vi må ikke kompromisse på kvalitet for å oppnå raskere resultater. Forskning av dårlig kvalitet er ingenting verdt. Den kan tvert imot gjøre skade. Om vi tror vi vet noe, men det bygger på unøyaktigheter og slurv, kan vi lett ende med farlige medisiner, feil klimatiltak eller velferdstiltak som ikke virker. Vi må derfor satse langsiktig på grunnleggende forskning av høy kvalitet og som rekrutterer de største talentene.

2) Etablere vår tids månelandinger. Forskning og innovasjon er en del av løsningen, men langt fra hele. FN har definert 17 mål som verden skal jobbe for i fellesskap. Disse bærekraftsmålene avhenger av hverandre og krever en stor felles innsats. Å hindre at klodens temperaturer stiger mer enn 1,5 grader i gjennomsnitt vil kreve stor omstilling. Mye av forskningen har vi allerede, men vi må sørge for at den tas i bruk – og kanskje også på områder den opprinnelig ikke var tiltenkt brukt. Vi må også koble forskningen tettere på andre samfunnsområder og etablere store tidsavgrensede innsatser hvor aktører arbeider sammen mot et mål – såkalte «missions». Vi må dessuten bidra i den internasjonale dugnaden gjennom samarbeidsprosjekter. Dette er nyttige spørsmål for å sikre måloppnåelse: Hvilke problemer skal vi løse? Hva vet vi fra før? Hvem er involvert? Hvilke andre innsatsfaktorer enn forskning kreves? Hvordan spiller dette sammen med andre utfordringer vi også skal løse? Vi må tørre å peke ut retning og støtte aktivt opp under ønsket utvikling.

3) Tettere samspill mellom forskning og innovasjon. Forskning og innovasjon ble tidligere sett på som en lineær prosess. Først investerer man i grunnforskning, deretter anvendt forskning, teknologiutvikling, verifisering, produksjon, markedsføring og så salg. Nå ser vi at forskning virker inn på alle steg i prosessen. Dette må vi som støtter forskning og innovasjon ta inn over oss slik at vi kan rigge et enda mer effektivt støtteapparat. Regjeringens pågående virkemiddelgjennomgang er en anledning til å se på hvordan økosystemene for forskning og innovasjon kan utvikles videre slik at vi kan støtte opp under det tette samspillet mellom forskning og innovasjon på en enda bedre måte. Da kan vi få til mer og raskere innovasjon, noe som vil gi større muligheter for å vinne markedsandeler og skape verdier og arbeidsplasser. Ofte er det avgjørende å være først ute. 

4) Åpen tilgang til forskningsresultater. Det er regjeringens ambisjon at alle offentlig finansierte forskningsprosjekter skal være åpent tilgjengelige. Det bør skje med det samme forskningsresultatene er publiserte. Da vil ikke betalingsmurer hindre at vi får kjennskap til viktig kunnskap, og vi vil sikre at alle i arbeidslivet har tilgang til denne. Men det er ikke bare resultatene som bør være åpne. Vi bør bidra til en overgang til åpen forskning hvor hele prosessen er mer åpen – mot andre forskere, brukere av forskning og allmennhet. Her gir digitaliseringen oss helt andre muligheter for deling av data og kunnskap enn vi har hatt før, og det må vi utnytte. Slik åpenhet vil gi raskere, bedre og mer innovasjon.

5) Åpen innovasjon. Åpen innovasjon er en voksende trend. Siden slutten av 1990-tallet har åpenheten økt og har blitt systematisk organisert i et økende antall selskaper. Det er flere grunner til økt åpenhet om kunnskapsproduksjonen og tettere samarbeid om forskning og innovasjon: hardere konkurranse, mer spesialisert næringsliv, økt FoU-kapasitet rundt om i verden og stadig mer effektiv kommunikasjonsteknologi. Bedrifter samarbeider i større grad med konkurrenter om prekommersielle innovasjoner, og de samarbeider med bedrifter med komplementær kunnskap. Deler av næringslivet har begynt å involvere brukere mer i forsknings- og innovasjonsarbeidet, for å finne ut hvilke produkter og tjenester de ønsker. Det er også flere som åpner kildekode og deler sine ideer for å få raske tilbakemeldinger på varer og tjenester de vil levere. 

Bedrifter samarbeider også mer med forskere, og det viser seg at slikt samarbeid er spesielt effektivt; det produserer flere patenter og mer betydningsfull teknologi enn samarbeid med kunder og konkurrenter alene. 

InnoCentive er et strålende eksempel på åpen innovasjon. På en nettplattform kan aktører legge ut utfordringer de ønsker løst mot betaling, og der det kobles til et stort nettverk av forskere og problemløsere. En studie av ordningen viser at problemene løses ofte og svært raskt, ofte fordi noen allerede sitter på svaret.

Utålmodig langsiktighet

Det er store og komplekse utfordringer vi har forpliktet oss til å løse i fellesskap. Vi jobber med å utvikle systemet for å sikre at forskning og innovasjon kan bidra effektivt med løsninger på klima- og bærekraftmålene.

Regjeringens pågående områdegjennomgang av de næringsrettede virkemidlene er en anledning til å se på hvordan vi kan koble forskning og innovasjon tettere sammen. Forskning og innovasjon må dessuten kobles enda tettere til de som kan og skal ha nytte av det. Slik fjerner vi hindringer og får opp farten.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse