Annonse
Danske Innvandringsminister Inger Støjberg og blir Sylvi Listhaug (tv) etter møte i København.  Foto: idar Ruud / NTB scanpix
Kommentar

Løgn, forbannet løgn og dansk innvandringsstatistikk

Frp har lav oppslutning for tiden, så Sylvi Listhaug har reist på dannelsesreise til Danmark.

Denne gangen la hun inn et seminar om dansk innvandringsstatistikk på reiseplanen. Det var på ingen måte tilfeldig.

Selv i en post-faktuell tidsalder er det viktig å ha fakta på sin side, og det har man til de grader forstått i Danmark - og i Frp.

Det var statistikk, og kontroversene rundt innvandringsregnskapet til Erling Holmøy, som fikk sentrale aktører i Frp til å bruke utestemme om Christine Meyers lederskap i SSB.

Rabalderet førte til slutt til at finansminister Siv Jensen mistet tillit til Meyer som så gikk av.

Jon Engen-Helgheim sier ifølge NTB at Norge bør lære av danskenes rutinemessige publisering av innvandringsstatistikk.

– De ligger minst fem år foran oss når det gjelder åpenhet, sier Engen-Helgheim til nyhetsbyrået.

Kall det åpenhet eller retorikk, et resultat av danske myndigheters bruk av statistikken er den beryktede ghettolisten.

Områder med høy andel innvandrere og mange sosiale problemer blir offentliggjort på en årlig liste.  Å lande på listen medfører stort stigma, men også økonomisk støtte og flere tiltak.

I Norge har vi ikke ghettoer, men det skyldes trolig hvordan vi bruker statistikken. I motsetning til i Danmark, deler vi ikke inn områder i små nok enheter til at store sosiale problemer fanges opp slik man gjør med ghettolisten.

Tredjegenerasjon

Men den danske bruken av statistikken går enda lengre enn ghettolistene.

Rett før jul kom en undersøkelse, det såkalte Integrationsbarometeret, med nye tall. For første gang hadde man undersøkt såkalte tredjegenerasjonsinnvandrere.

Det er barnebarna til de første store kullene med innvandrere som ankom på 70-tallet. Per januar 2018 var det 24.200 slike tredjegenerasjonsinnvandrere i Danmark.

Hele 92 prosent av denne gruppen hadde ikke-vestlig bakgrunn, men fortsatt er dette en liten gruppe. Samlet sett har Danmark 500.000 innvandrere og etterkommere av innvandrere.

Analysen var utarbeidet av Integrasjonsministeriet og Undervisningsministereiet og hadde noen mildt sagt nedslående konklusjoner.

Mens tall for den andre generasjonen viser at denne gruppen klarer seg bedre enn den første, kom nå de første tallene som antydet at pilene peker nedover for generasjonen etter dem.

Listhaugs læremester i Danmark, integrasjonsminister Inger Støjberg, uttalte til Berlingske Tidende at undersøkelsen viste at man i Danmark hadde et totalt feilaktig syn på saken.

Også undervisningsminister Merete Risager fra Liberal Alliance sa seg enig med Støjberg:

– Jeg har forlatt troen på at integrasjonen går fremover senere enn Inger, men jeg har gjort det, uttalte hun til avisen.

Men er et virkelig grunnlag for det?

Figurene oppgitt av Berlingske Tidende dokumenterte et etterhvert velkjent mønster.

Mens 80 prosent av barn med dansk opprinnelse hadde gode prestasjoner i dansk språk i 2.klasse og matematikk i 3. klasse, viste sammenlignbare tall at kun 50 prosent av førstegenerasjonsinnvandrere hadde det samme.

Andregenerasjon lå høyere, på rundt 60 prosent.

Hva så med tredjegenerasjon? Jo 59 prosent, altså ett prosentpoeng lavere - og i hvert fall ikke høyere, hadde gode resultater.

Skulle integrasjonen fungert etter hensikten, skulle disse barnas resultater vært likere resultatene til barn med dansk opprinnelse.

Men det er veldig tidlig å trekke slike konklusjoner. Blant annet fordi barna er veldig små.

Går man inn i rapporten, blir det klart at hele 68 prosent av tredjegenerasjonsinnvandrere i Danmark er under 10 år.

Kun 15 prosent - altså om lag 3600 personer er over 15 år.

Dessuten er det også funn som tyder på at integreringen fungerer.

Ser man på hvor stor prosentandel som går ut av 9. klasse (da er danske barn blitt rundt 15 år) med et karaktersnitt under 2, ligger dette på under 20 prosent for tenåringer med dansk opprinnelse. Første generasjon innvandrere ligger tett opp mot 40 prosent.

Andregenerasjon gjør det bedre på 30 prosent, og denne gangen er det tegn til at tredjegenerasjon gjør det litt bedre med 28 prosent.

Dessuten er statistikk om tredjegenerasjon krevende av flere grunner. For 72 prosent av disse barna var en av foreldrene født i en annet land enn Danmark.

Dette blir gjerne løftet frem i den danske debatten som et problem.

Etterkommere av innvandrere, enten de kommer fra Pakistan (21%) eller Tyrkia (41%), henter seg livspartnere fra et annet land enn Danmark.

Hva skal man egentlig defineres som når man har en far som er født i landet, med innvandrerforeldre, og en mor som kommer rett fra Pakistan?

Hos Dansk Statistikk har man falt ned på at dette er tredjegenerasjon.

Viktig med kunnskap

Det blir feil å avfeie de danske funnene som uinteressante - dette er tendenser som kan får store konsekvenser for samfunnet nå og på sikt.

Mens mer kunnskap og statistikk er et gode - også i den betente innvandringsdebatten - er det som alltid tolkningen av fakta som fører til misbruk.

Fagdirektør i SSB Torstein Bye har også påpekt at SSB trolig lager vel så mye statistikk på innvandrere enn man gjør i Danmark, men som han skrev i en epost til NTB:

– Vi har imidlertid en litt annen strategi når det gjelder formidling.

I Danmark leter man ekstra godt etter problemene - og da finner man dem gjerne også - om de er der eller ikke.

Annonse
Annonse