Annonse
Forskningen som skal bidra til nye løsninger vil ofte kreve samarbeid mellom ulike fagdisipliner og sektorer. Klimakrisen er et godt eksempel. Foto: Roman Didkivskiy | Dreamstime.com
Synspunkt

Norge trenger et fellesløft for tverrfaglighet

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Norges forskningsråd. 

SYNSPUNKT: Tverrfaglig forskning er vesentlig for å møte komplekse samfunnsutfordringer og utvikle banebrytende forskning. Store samfunnsutfordringer byr på sammensatte problemer.

Forskningen som skal bidra til nye løsninger vil ofte kreve samarbeid mellom ulike fagdisipliner og sektorer. Klimakrisen er et godt eksempel. Her er det store behov for kunnskap om hva som kan redusere klimagassutslipp, men det er like viktig å forstå og øke menneskenes evne til tilpasning. Bærekraftig velferd for befolkningen er en annen massiv utfordring. Gode løsninger for fremtidens helsevesen må finnes av spesialister innen medisin, folkehelse, teknologi, samfunnsvitenskap og psykologi som samarbeider. Viktige vaksiner, og vellykket distribuering, krever samarbeid mellom medisin, farmasi, antropologi og språkvitenskap.

Vi må ta inn over oss at store utfordringer krever samarbeid over disiplingrensene for å løses. Samarbeid mellom eksisterende disipliner og fagområder er også viktig for å oppnå nyskapende forskning og å drive fag-, teori- og metodeutviklingen fremover. Noen av dagens anerkjente fagdisipliner, som informatikk og medievitenskap, ble tidligere betraktet som samarbeid mellom ulike fag og disipliner. I dag har de egne disiplinære institutter, fagmiljøer og tidsskrifter.

Tverrfaglighet utfordrer eksisterende kunnskapsregimer og kan gi banebrytende nye innsikter. Hvem vet hvilke disipliner vi har om 20 eller 30 år.

FNs bærekraftsmål er den globale dugnaden for utvikling i alle land. Beslutningstakere som skal sørge for at målene nås trenger den beste tverrfaglige kunnskap forskningen kan stille opp med. EUs rammeprogrammer vil i stadig større grad forutsette tverrfaglig samarbeid i prosjektene som finansieres. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning omtaler også behovet for mer tverrfaglighet. Forskningsrådet følger nå opp dette gjennom vår utforming av programplaner, utlysninger og virkemidler.

Tverrfaglighet utfordrer ­eksisterende kunnskaps­regimer og kan gi bane­brytende nye innsikter. Hvem vet hvilke ­disipliner vi har om 20 eller 30 år

Norske universiteter tilrettelegger strategisk for, og oppmuntrer til, tverrfaglig samarbeid. Det viser en studie utført av Technopolis i fjor. Rapporten viste imidlertid hvordan selve forskningssystemet ikke er utformet godt nok for å understøtte tverrfaglighet: Den grunnleggende disiplinære organiseringen av universitetene, forskjeller i begrepsforståelse, normer og metodiske krav mellom disipliner og vanskeligheter med å publisere tverrfaglig forskning i viktige tidsskrifter.

Rapporten anbefalte å sette inn tiltak for å støtte tverrfaglige forskningsmiljøer, fokusere på temaområder og kombinere styrende og involverende tilnærminger.

De internasjonale forskningsekspertene i Forskningsrådets International Advisory Board har nylig utfordret Forskningsrådet på våre utlysnings- og søknadsbehandlingsrutiner. Universitetene ble på sin side oppfordret til å ta en mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning.

Vi i Forskningsrådet har nylig drøftet en rekke gode initiativer og eksempler på vellykkede tverrfaglige miljøer med ledere for forskjellige forskningsinstitusjoner. Samtidig ble strukturelle hindre hos institusjonene selv og i Forskningsrådet påpekt.

Et viktig poeng var at tverrfaglige prosjekter og miljøer krever legitimitet nedenfra, og en bevisst strategi fra ledelse og institusjon.

Ideen om finansieringsordninger og nasjonale konkurranser som understøtter institusjonenes egne initiativer og prioriteringer vokste fram.

Derfor inviterer vi forskningsinstitusjonene med på et fellesløft, og foreslår at vi går sammen om å finansiere radikalt tverrfaglig og nyskapende forskning.

Vi ser for oss at omfanget på satsingen vil ligge på en milliard kroner. Fellesløftmodellen gir institusjonene frihet til å velge blant de best rangerte prosjektene fra egne forskere etter nasjonal konkurranse om de beste ideene. Dette innebærer at de finansierte prosjektene vil kunne springe ut av eksisterende tverrfaglige initiativer og strategiske prioriteringer ved institusjonene.

Et slikt løft vil ikke bare gi norske tverrfaglige forskningsmiljøer en mulighet til å utvikle nyskapende forskning, men også levere kunnskap som kan bidra til å løse de store samfunnsutfordringene.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse