Annonse
Brilleprodusenten Warby Parker er ifølge artikkelforfatterne et eksempel på en bedrift som tar samfunnsansvar ved å gi bort et par briller til utviklingsland for hvert brillepar de selger.  Foto:  Warby Parker
Synspunkt

Bedriften​Profittmaksimerende uhyre eller ansvarlig samfunnsaktør?

John A. Hunnes er førsteamanuensis, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder og Hauge School of Management (NLA Høgskolen). Truls Liland er avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen).

SYNSPUNKT: For å få en større forståelse av dette fenomenet, som igjen forhåpentligvis kan hjelpe oss i retning av en (mer) prinsipiell og konstruktiv debatt, kan det kanskje være fornuftig å ta et steg tilbake. For eksempel ved å stille et forholdsvis fundamentalt spørsmål:

Bør en bedrift se seg selv som samfunnsaktør som bidrar til å løse samfunnsproblemer, eller skal den bare fokusere på profitt?

Profitt vs etikk

Ser vi på det siste først, kan det argumenteres for, som den kjente økonomen Milton Friedman gjorde i artikkelen «The social responsibility of business is to increase its profits», at bedrifters ansvarlighet utelukkende knyttes til profittmaksimering, dog innenfor samfunnets spilleregler. Problemet med dette perspektivet er at næringslivet «fritas» for å ta et større samfunnsansvar enn å bidra med arbeidsplasser og skatteinntekter til staten. Ifølge FNs bærekraftsmål er det viktig at næringslivet, sammen med ideell og offentlig sektor, bidrar for å løse de store samfunnsproblemene vi står overfor i dag.  

Selv om det stemmer at vi kan finne flere eksempler på bedrifter som ikke opptrer med den etiske standarden de burde, kan vi også finne mange eksempler på det motsatte. Bedrifter som Toms Shoes, Warby Parker og Specialisterne. Dette er bedrifter som ikke nødvendigvis har en perfekt etisk standard, men som forsøker å bidra til en bedre verden gjennom frivillig å forplikte seg til et sosialt mål.

Sko, briller og Aspergers

Toms Shoes donerer et par sko til et barn som trenger dem for hvert par de selger. Dette bidrar til å forhindre sykdom som følge av bakterier som sprer seg i jordsmonnet. I noen land er sko en inngangsbillett til en utdannelse da bruk av skoleuniform fordrer at man også bruker sko.

Warby Parker gir et par briller til en distributør i et utviklingsland for hvert par de selger og støtter derfor det lokale næringslivet samtidig som de bidrar til at folk kan kjøpe briller til en overkommelig pris.

Specialisterne er i likhet med de to ovennevnte et kommersielt selskap. De ansetter mennesker med Aspergers syndrom og lar dem blant annet jobbe med testing av programvare som de med sitt detaljfokus og sin nøyaktighet har meget gode forutsetninger for å gjøre.

Fra Aristoteles til Hauge

Det er en lang historisk tradisjon for at kommersielle aktører tar et etisk ansvar for egen drift og for samfunnet de er en del av. Etisk forretningsførsel kan spores helt tilbake til de første sivilisasjonene vi kjenner. Den gammel-babylonske Hammurabis lovbok (Codex Hammurabi), som kan dateres til ca. 1700 f. Kr., regulerte blant annet hvordan handel skulle foregå på en rettferdig måte og hvordan skadede og ødelagte eiendeler skulle kompenseres.

Videre kan vi se i flere av lovene i Det gamle testamentet, ca. 1500 f. Kr., at det er tydelige retningslinjer på at handel skal skje etter etiske prinsipper som likhet og rettferdighet. I den filosofiske tradisjonen har tenkere som Aristoteles og Platon fremhevet viktigheten av dyder som rettferdighet, sannhet og ærlighet for politiske ledere og for handelsstanden. Og Adam Smith (1723 – 1790), økonomifagets grunnlegger, utformet sine økonomiske teorier innenfor rammene av etikken.

I Norge er Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) og de haugianske virksomhetene et godt eksempel. Hauge er en av Norgeshistoriens største, men dog kanskje den mest undervurderte, seriegründere med en egen portefølje på over 30 oppstartsbedrifter og så mye som 150 hvis vi inkluderer alle han var involvert i på ulike måter.

Motivasjonen til Hauge var ikke primært profitt, men han og haugianerne så forretningsdrift som en mulighet til å løse samfunnsproblemer.

Bekjempelse av fattigdom, utvikling av lese- og skriveferdigheter og opplysningsarbeid var viktige mål for de haugianske virksomhetene.

Så hører det med til historien at de også ble drevet godt og var blant de mest lønnsomme i sin samtid.

FNs bærekraftsmål

I diskusjonen og arbeidet med å oppfylle FNs bærekraftsmål kan det av og til virke som om vi må foreta et ideologisk valg. Et valg mellom reguleringer og politisk styring på den ene siden og initiativ fra privat næringsliv på den andre siden. Men det ene utelukker ikke det andre. Løsningen ligger fremfor alt i samarbeid. Den norske modellen, som vi også ser har røtter tilbake til de haugianske virksomhetene, er bygget på en forståelse av samarbeid og gjensidig tillit mellom stat og marked for å utforme løsninger på våre felles utfordringer.

Annonse
Annonse