Annonse
Ghandi, Hans Nielsen Hauge, Martin Luther King og Mor Theresa nevnes gjerne som eksempler på tjenende ledere. Foto: Collage / Wikimedia Commons
Synspunkt

Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?

Truls Liland er avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)

SYNSPUNKT: Kan en ledelsesmodell som virker å være fundert på en selvmotsigelse bidra til bedre økonomiske og samfunnsmessige resultater, samt mer motiverte og tilfredse medarbeidere?

Etter finanskrisen og flere store skandaler i næringslivet de siste årene, har det vært rettet kritikk både mot bedrifters ensidige fokus på profitt og ledelsesmodeller som ikke inkluderer etiske vurderinger.

Behovet for nye måter å lede på sammen med mer bærekraftige forretningsmodeller blir samtidig løftet frem.

I moderne ledelsesforskning regnes Robert K. Greenleaf (1904-1990) som hovedarkitekten bak begrepet servant leadership (på norsk: tjenende lederskap). Greenleaf kunne se tilbake på en lang karriere i det amerikanske telefonselskapet AT&T, hvor han hadde hatt flere ulike lederroller.

Som sekstiåring startet han imidlertid egen virksomhet som rådgiver, foreleser og skribent. Han skrev flere essay og The Servant as Leader fra 1970 er sannsynligvis det mest kjente. Her introduserte han konseptet tjenende lederskap.

Noe av det han understreker her, er at dette ikke primært er en ledelsesmetode eller -teori, men nærmest en livsstil som er fundert i ”det naturlige ønsket om å tjene, og å tjene først.”

Hva er tjenende lederskap?

Greenleaf snakker med andre ord om en leder som først og fremst er en tjener. Ved første øyekast kan dette virke som en selvmotsigelse, men gitt at det tjenende aspektet primært har med lederens motivasjon å gjøre, er det kanskje ikke det likevel.

En tjenende leder vil nemlig ikke være motivert av å bygge sin egen posisjon eller status, men av å tjene og å gjøre noe for andre. En slik leder jobber for at medarbeiderne utvikler seg og vokser; ”at de blir sunnere, klokere, friere og mer autonome, samt at de også blir tjenende ledere”, som Greenleaf selv sier.

Tjenende ledere handler og leder med andre ord ut fra et perspektiv der de ser etter andre menneskers beste, ikke primært hva som tjener dem selv og deres egne behov.

Samtidig er det viktig å understreke at en tjenende leder, gjennom å utvikle andre mennesker, også har som mål å bygge sunne og sterke organisasjoner som er til nytte for og tjener sine interessenter og samfunnet som helhet.

Det er ingen direkte sammenheng mellom tjenende lederskap og prinsipper knyttet til det å ta et utvidet samfunnsansvar. Sistnevnte dreier seg om virksomheter som likestiller sine finansielle mål med å jobbe for sosiale mål som å bekjempe fattigdom og ansette mennesker som vanligvis faller utenfor arbeidslivet.

Men det er ikke vanskelig å se for seg at denne typen lederskap sammenfaller, og lett lar seg integrere, med en slik tilnærming. Se forøvrig artikkelen «Bedriften – profittmaksimerende uhyre eller ansvarlig samfunnsaktør», skrevet av førsteamanuensis John A. Hunnes og undertegnede, for mer informasjon om det å ta et utvidet samfunnsansvar.

Hvor kommer tjenende lederskap fra?

Hvor hentet så Greenleaf sin inspirasjon til disse ideene fra? Han selv, og flere forskere i ettertid, peker på bakgrunnen hans og arven fra kvekersamfunnet med sitt sterke sosiale engasjement, samt vektlegging av integritet, likhet for alle og tro på individets frihet.

Dessuten understreker han selv at han var sterkt påvirket av den tyske forfatteren Hermann Hesses roman Østerlandsferden: en fortelling (eng.: Journey to the East) fra 1932.

Her blir karakteren Leo beskrevet som en ekte tjener, selv om han tilslutt viste seg også å være en tydelig og sterk leder.

Konseptet tjenende lederskap egentlig ikke helt nytt, men har lange historiske røtter. Mange innflytelsesrike historiske personer har praktisert og snakket om denne ledelsesformen, som for eksempel Mor Theresa, Martin Luther King, Gandhi og vår egen Hans Nielsen Hauge.

Flere forskere peker også på Jesus og hans undervisning til sine disipler, hvor essensen av ledelse beskrives som det å tjene andre, basert på Menneskesønnen selv som rollemodell (Matt. 20:20-28).

Hva betyr dette for oss i dag?

Vi har de siste årene både sett en sterkt økende interesse for konseptet tjenende lederskap både innen akademia og i næringslivet.

Resultater fra flere forskningsbaserte studier viser at tjenende lederskap har en positiv effekt på organisasjoners resultater. Denne typen ledelse har vist seg å bidra til økt indre motivasjon og tilfredshet, samt bedre samarbeid og kreativitet, som igjen hjelper virksomheter til å skape og opprettholde sine konkurransefortrinn.

Tjenende lederskap kan i tillegg, basert på funn i andre undersøkelser, styrke selskapets etiske og moralske fundament, samt etterlevelse av dette, fordi man her utfordres til egenrefleksjon basert på klare og fundamentale moralske prinsipper.

Dersom vi ønsker et næringsliv som er mer bærekraftig, både finansielt og samfunnsmessig, ser det ut som om vi trenger flere ledere som utøver tjenende lederskap.

Ledere som ikke primært er opptatt av egen posisjon og prestisje, men av å sørge for medarbeidernes vekst og utvikling, samtidig som organisasjonene de leder dekker reelle behov og løser viktige samfunnsproblemer. 

Annonse
Annonse