Annonse
Det er mye teknologi på treningssenterne i dag. Men den er ikke alltid like brukervennlig.  Foto: Kirill_grekov | Dreamstime.com
Kommentar

Trening og digital transformasjon

Vigleik M. Aas er jurist og HR-sjef i Nordland fylkeskommune.

SYNSPUNKT: Å trene og holde seg i fysisk form er viktig for å klare å stå i en lederjobb. «Det er uansvarlig å være toppleder i dag uten å være i fysisk god form» ble tidligere sandvolleyballspiller Bjørn Maaseide sitert på for et par år siden. Så med det på minnet tok jeg meg sammen og skulle ta igjen lang tids forsømt trening. Men jeg var ærlig talt ikke forberedt på at mitt møte med treningssenteret også skulle by på mulighet til refleksjon rundt de siste årenes store hype innen ledelse; digitalisering og digital transformasjon. Sånn i tillegg til den ønskede fysiske treningseffekten.

Selv om jeg er fullt ut klar over at den sunneste og beste treningen er tilgjengelig rett utenfor døra mi hvis jeg bare får på meg løpeskoene, så må jeg dessverre innrømme at jeg er så makelig anlagt at regnvær effektivt tar fra meg treningslysten. Heldigvis for meg er det godt med innendørs treningstilbud her hvor jeg bor. Etter lang tids støttemedlemsskap hos en av de største treningskjedene var det på høy tid å få litt valuta for pengene. Ettersom jeg har latt meg fortelle at variert trening er sunt, troppet jeg også opp på svømmehallen for å kjøpe meg et kort for morgensvømming. Møtet med resepsjonistene hos treningssenteret og svømmehallen ga grunnlag for å stoppe opp og tenke litt.

Treningssenteret først. Siden jeg var der sist har de gått high-tec. Det gamle adgangskortet er byttet ut med en app, hvor man nå kan åpne dørene via appen – den sender bluetooth-signaler til døra om at den skal åpne seg. Fancy. Problemet er bare at senteret har en ytterdør, enda en dør når man kommer lenger inn, og helt inne i senteret to porter (høyre og venstre) som man skal gå igjennom. Og appen har ikke bare én knapp for hver av disse dørene og portene – i tillegg må du også velge mellom ulike knapper for «inn» eller «ut». «Det var da voldsomt», var min første tanke etter et par feiltrykk. Og selv om systemet tross alt ikke var verre enn at jeg raskt fant ut av det, så mente jeg likevel at det var på sin plass med en konstruktiv tilbakemelding om forbedrings- og forenklingspotenisalet i dette systemet. Den hyggelige resepsjonisten ble adressat for mitt innspill. Han var på ingen måte uenig, men sa: «Men du må bare akseptere det, det er teknologien som er sånn».

Møtet med svømmehallen var i helt andre enden av high-tec-skalaen. «Jeg skulle gjerne kjøpe kort for morgensvømming», sa jeg til resepsjonisten, også denne av den hyggelige typen. Jeg kjente barndomsminnene strømme på fra den gang vi som 10-åringer endelig kunne dra på svømmehallen alene, da damen bak disken lette fram en isboks(!) med klippekort(!), og sirlig noterte kjøpet mitt for hånd på et analogt ark(!) hvor alle de andre klippekortkjøperne også sto oppført. De fikk jeg stifte bekjentskap med da jeg kom ut i bassenget, for der var det stappfullt. Etter en times køsvømming var jeg tilbake hos damen i resepsjonen.

«Jammen fullt i dag», sa jeg for å få i gang praten.

«Ja, det er alltid fullt på morgensvømmingen».

«Hm! Dere burde kanskje åpne for morgensvømming flere dager da, ikke bare tirsdag og fredag?», responderte jeg.

«Nei» var svaret jeg fikk, «det går ikke, for bassenget må renses på morgenen de andre dagene».

«Jo, men rensing kan vel gjøres på natten» innvendte jeg. «Hvis morgensvømmming er så populært, må det vel lønne seg å utvide tilbudet slik at flere kan komme og svømme?»

«Nei, det tror jeg ikke» svarte hun. «Det er en fast gjeng som kommer hit og trener på morgenen. Tror ikke det kommer flere bare fordi det er åpent flere dager».

Jeg tok ikke diskusjonen videre. Jeg har heller ikke vært der siden. Køsvømming var lite givende.

Nå tenker ikke jeg at disse to korte møtene nødvendigvis er representativt for disse to virksomhetene. Men de to resepsjonistene ble for meg likevel gode eksempler på tre av de største fallgruvene vi kan møte når vi forsøker å utvikle virksomhetene, digitalisere tjenestene og bevege oss i retning av digital transformasjon.

Fallgruve nummer 1: Å la teknologien sette rammebetingelsene. Å tenke slik resepsjonisten på treningssenteret gjorde, er uakseptabelt. Nei, teknologien er ikke bare sånn. Når vi snakker datateknologi, er det faktisk bare to begrensninger som er akseptable som unnskyldning for ikke å ha et perfekt system: 1. Det vil koste for mange penger, og 2. Vi har ikke den nødvendige kompetansen for å få det til. Alt kan la seg løse, til syvende og sist er det bare et spørsmål og penger og kompetanse. Hvis organisasjonsledelsen lar seg avspise med andre forklaringer enn dette på hvorfor et system ikke kan levere optimalt, så frarøves ledelsen reell styringsmulighet.

Nei, teknologien er ikke bare sånn

Fallgruve nummer 2: Å miste kundefokuset. «Hva er egentlig brukernes behov, og hvordan kan vi fylle det?», er spørsmålet som må stilles. Ikke bare ved oppstart av en tjeneste eller en produktutvikling, men kontinuerlig i hele tjenestens/produktets levetid. For behov og forventninger endres. Ofte raskere enn hva organisasjoner klarer å tilpasse seg. På tross av den slående logikken i dette, og på tross av at dette på ingen måte er en ny og revolusjonerende tanke, er det påfallende hvor ofte det feiles på dette. Fokus på brukernes behov blir erstattet med fokus på organisasjonens behov. Som i dette tilfellet var å rense bassenget innenfor regulær arbeidstid.

Fallgruve nummer 3: Å tro at ting som brukerfokus, organisasjonsutvikling og digital transformasjon er noe ledelsen kan sysle med alene, gjerne i selskap med innleide konsulenter. Hvis ikke førstelinjen involveres og også trenes i et tankesett hvor fokuset flyttes fra begrensninger til muligheter, så kommer man ikke langt. Det er i de daglige møtene mellom førstelinjen og kunder og brukere mulighetsrommet for innovasjon og kontinuerlig forbedring oppstår. Vi som sitter i lederstillinger kan helt sikkert klekke ut en og annen god idé fra tid til annen. Men de som er i best posisjon til å utvikle og forbedre tjenesten eller produktet er førstelinjen. Og derfor er det ikke bare viktig, men avgjørende, at de blir tatt med i utviklingsprosesser og gjennom det også utvikler et øye for å se de mulighetene for forbedring som finnes i deres daglige arbeid og den tjenesten de leverer. Som alt annet er også dette en treningssak, og det man trener på, blir man god på!

Hvis ikke førstelinjen involveres og også trenes i et tankesett hvor fokuset flyttes fra begrensninger til muligheter, så kommer man ikke langt

Så var det den fysiske treningen da. Om jeg skal gå så langt at jeg signerer Bjørn Maaseides påstand om at det er uansvarlig å ikke trene når du har en lederstilling, er jeg fortsatt litt usikker på.

Men at det kan by på sideeffekter ut over det forventede er altså konstatert.

God trening!

Annonse
Annonse