CO2

Regjeringen kan unnta kvote­pliktige industribedrifter fra doble virkemidler. Det bør derfor være mulig å reversere avgifts­vedtaket allerede i forbindelse med revidert statsbudsjett, skriver Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Meningsløs CO2-avgift

I statsbudsjettet for 2020 ble fritaket for CO2-avgift ved bruk av gass til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske prosesser og mineralogiske prosesser avviklet. Dette er håpløs klimapolitikk og elendig næringspolitikk.

Publisert Sist oppdatert

Stein Lier-Hansen er leder i Norsk Industri.

SYNSPUNKT. Konsekvensene kan være så dramatiske som at industri som vi trenger for det grønne skiftet, ikke vil kunne videreutvikle seg i Norge.

Beslutningen betyr at kvotepliktige industribedrifter må betale avgifter i tillegg til klimakvotekostnader (såkalt dobbel virkemiddelbruk). Dette gir vår prosessindustri store konkurransemessige ulemper, fordi kvotepliktig industri i andre land ikke betaler tilsvarende avgifter.

Risikosport

For en industri som er for liten til å være kvotepliktig innføres det en særnorsk avgift på 544 kr/tonn CO2. Dette er over dobbelt så mye som kvoteprisen. Det er ren risikosport at små og mellomstore norske industribedrifter, som i utgangspunktet skal skjermes fra klimakvotekostnader, i stedet ilegges en CO2-pris som er dobbelt så høy.

Industri som rammes av regjeringens beslutning har ikke noe alternativ til bruk av gass. Dette skyldes at energibærere som elektrisitet ikke er egnet til deres produksjon og at de ikke har tilgang til store nok volumer biogass. Innføring av en ny avgift stiller derfor bedriftene i realiteten overfor tre valg:

Betale CO2-avgiften og fortsette som før. Dette gir ingen utslippsreduksjoner og medfører kun at bedriftene sitter igjen uten penger som kan investeres i prosess- og klimaforbedringer.

Redusere aktiviteten. Dette vil gi lavere klimagassutslipp fra bedriftene i Norge, men fører samtidig til høyere utslipp fra konkurrenter i utlandet som vil ta større markedsandeler.

Legge ned eller flagge ut virksomheten. Dette gir lavere klimagassutslipp i Norge. Men, globalt gir dette høyere utslipp da norsk industri er kjent for å være blant verdens mest ressurseffektive.

Kan unnta fra doble virkemidler

I forbindelse med budsjettbehandlingen ble regjeringspartiene på Stortinget enige om en merknad der de fastslo at norsk fastlandsindustri ikke bør være ilagt både kvoteplikt og CO2-avgift for samme utslipp. Flertallet ba regjeringen vurdere hvorvidt det finnes muligheter innenfor regelverket til å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift på naturgass. Norsk Industri har fått vurdert dette mulighetsrommet av jurister med spesialkompetanse på EØS-rett. Og, konklusjonen er krystallklar:

Regjeringen har alle muligheter til å unnta kvotepliktige industribedrifter fra doble virkemidler. Det bør derfor være mulig å reversere avgiftsvedtaket allerede i forbindelse med revidert statsbudsjett.

Inngå miljøavtale

Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok til orde for å utsette avgiften og heller invitere industrien til å inngå en miljøavtale der industrien forplikter seg til ytterlige utslippsreduksjoner. For industrien er til avtalebaserte virkemidler er god tilnærming. Dette gir forutsigbarhet i motsetning til avgifter som innføres over natten. Statlig støtte fra Enova, kombinert med opptrappingsplaner for prising av CO2-utslipp vil muliggjøre trinnvise utslippsreduksjoner, samtidig som konkurranseevne hensyntas.

Vi er enige i at industrien må redusere sine klimagassutslipp. Og: landbasert industri er den eneste sektoren som kan vise til en jevn nedgang i utslippene over tid.

Suksesskriteriet for å få til dette er forutsigbar virkemiddelbruk og at myndighetene finner frem til løsninger sammen med industrien.

Powered by Labrador CMS