Det er viktig at næringsminister Iselin Nybø «raskt setter hånden på rattet, foten på gasspedalen og girer opp. På denne måten hindrer vi en renovering av virkemiddelapparatet som strekker ut i evigheten slik oppussingsprosjekter så ofte gjør», skriver Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide.

Foto

Ole Martin Wold / NTB scanpix

Unngå sidespor i jakten på innovasjonskraften

Publisert: 24. februar 2020 kl 09.27
Oppdatert: 24. februar 2020 kl 09.28

Øystein Eriksen Søreide er leder i Abelia.

SYNSPUNKT. Kampen om innovasjonsmilliardene er virkelig i gang og kan raskt hardne til. Den kommer i kjølvannet av at regjeringen satte i gang en totalrenovering av virkemidlene som skal bidra til mer innovasjon og forskning i norske bedrifter. Det har tatt form av en debatt om hvem som skal ha hånden på rattet, hvilke ordninger som har livets rett og hvem som skal disponere pengesekken.

Debatt skal vi ha, og debatt har det blitt. Det er viktig at debatten om et av regjeringens viktigste prosjekter omfatter organiseringen av innovasjonsmidlene, uten at brukerne havner i blindsonen. Det er disse brukerne som skal skape de nye arbeidsplassene og eksporteventyrene vi skal leve av.

Politisk vakuum

En av grunnene til at opprydningen i virkemiddeljungelen står i fare for å spore av, er et politisk vakuum.

Torbjørn Røe Isaksen satte i gang arbeidet, et arbeid han kalte et av sine viktigste politiske prosjekter. Så har man bestemt seg for å lytte. Det er vel og bra. I overkant lydhøre politikere er et luksusproblem, men nå er det på tide at vi får vite hva de øverste ansvarlige faktisk mener og ønsker. Hvis ikke kan prosessen skli ut eller strande i uendelig debatt og verste fall en maktkamp.

Derfor er det viktig at vår nye næringsminister raskt setter hånden på rattet, foten på gasspedalen og girer opp. På denne måten hindrer vi en renovering av virkemiddelapparatet som strekker ut i evigheten slik oppussingsprosjekter så ofte gjør.

Saken fortsetter under annonsen

Hva sier brukerne?

Innovasjon Norge og Forskningsrådet representerer de desidert mest fremtredende aktørene som styrer innovasjonsmidlene. Grensegangen mellom dem er naturlig nok av stor interesse og betydning. Minst like interessant bør meningen til brukerne være.

Hva sier så de 9000 bedriftene som bruker tjenestene til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og de andre som forvalter 19 milliarder innovasjonskroner og 200 milliarder i lån, eiendom og kapital på vegne av fellesskapet?

Brukerne sliter med å navigere i virkemiddeljungelen. Kun hver fjerde av dem mener at tilbudet er oversiktlig. Enkeltaktører som Innovasjon Norge og Enova er relativt godt kjente, samtidig som andre sliter med kjennskapen. Dette gjør at vi løper risikoen for at det neste store eksporteventyret forsvinner på søken etter rett skranke å henvende seg til.

Som administrerende direktør i Abelia representerer jeg et stort antall gründere, etablerte selskaper, forskningsinstitutter, teknologioverføringskontorer og andre som driver forskning og innovasjon. Disse forteller at det viktige er at tjenestene tar utgangspunkt i deres utvikling, som reisen fra gründerselskap til gasellebedrift og eksporteventyr.

På riktig side av historien

I enhver prosess er det nyttig å minne seg på det opprinnelige målet. Når det gjelder virkemiddelgjennomgangen er målet mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer. Når historien om jakten på innovasjonskraften på starten av 2020-tallet skrives håper jeg at siste kapittel viser at vi nådde det målet. Da gjelder det å være på riktig side av historien, på brukernes side.

Saken fortsetter under annonsen