Annonse
Foto: iStock
Synspunkt

Våre nye digitale sjefer

Tor W Andreassen er professor ved NHH og tilknyttet The Digital Transformation HUB@NHH

SYNSPUNKT. Automatisering og robotifisering har fått stor mediedekning. Debatten kan grovt deles i to. Det ene handler om at robotene tar over jobbene og at yrkesgrupper som for eksempel sjåfører blir arbeidsledige på grunn av selvkjørende biler.

Den andre debatten handler om omstilling av næringslivet gjennom økt digitalisering, Big Data, og kunstig intelligens som det nye tryllepulveret for innovasjon og verdiskaping. Det mange overser er en utvikling som skjer her og nå: roboter og algoritmer blir våre nye digitale sjefer.

Mye tyder på at de nye sjefene er svært krevende.

Mange husker kanskje Charlie Chaplins berømte film «Modern Times» fra 1936 hvor Chaplin spiller en hardtarbeidende samlebåndsarbeider styrt av farten på samlebåndet mens han utfører en ekstremt monoton operasjon i et forrykende tempo.

Filmen er en «hyllest» til den Amerikanske industriingeniøren Frederick Winslow Taylor (1856 – 1915) som kanskje er mest kjent for sin stoppeklokketilnærming til effektive arbeidsoperasjoner. Mye tyder på at i dagens digitale verden har Taylorismen fått en ny renessanse gjennom digitale sjefer.

Med GPS og «Internet of Bodies» (sensorer som er integrert med for eksempel klær, sko, nettbrett, PC, eller smartklokker) kan robotene eller algoritmene – de digitale sjefene - følge med på hver eneste bevegelse de ansatte gjør eller ikke gjør - hele dagen, året rundt.

Når algoritmens lærefunksjon er programmert for å maksimere effektiv arbeidstid (minst mulig tid bortkastet), vil den gjennom sin konstante datainnsamling og analyser lete etter raskere måter å utføre arbeidsoppgavene på. La meg gi tre eksempler.

  • Helse og pleiepersonale kan, på samme måte som Postens Bring sjåfører, motta sine arbeidsoppgaver fra en mobilapp som ved å analysere millioner av store og små pleieoppgaver over flere år, kan finne frem til den optimale arbeidsrutine pr skift

  • På samme måte kan sensorer registrere bevegelsesmønsteret til rengjøringspersonell på sykehus, kontorer, skoler og hoteller. Algoritmer kan analysere hva de raskeste gjør og «hjelpe» alle andre til å øke antall rengjorte rom eller antall m2 gulv vasket pr time eller skift. 

  • Call center ansatte kan, basert på analyser at et uendelig stort antall tidligere samtaler, bli veiledet av en algoritme som under samtalene foreslår for de ansatte «riktig» tempo, stemme- og ordbruk for å gi de beste emosjonelle reaksjoner.

Poenget er at de nye digitale sjefene kontinuerlig samler inn data om ansatte og etter omfattende analyser av store datamengder foreslår mer effektive arbeidsrutiner.

Det er naivt å tro at arbeidsgivere ikke vil ønske å redusere sine lønnsutgifter, øke de ansattes produktivitet, og styrke lønnsomheten.

Da er det fristende å ansette en digital sjef som døgnet rundt leter etter nye og rasker måter å dulte eller instruerer de ansatte til å jobbe mer effektivt. Virkeligheten er en realitet i dag.

Ansatte på Amazons varehus i USA styres og måles av sensorer som forer de digitale sjefene med ansattes bevegelser i forhold til de varene de skal plukke mens de er på jobb. Dødtid må unngås og de ansatte dultes ved hjelp av skjermer til «riktig» atferd.

I 2014 gikk Amazon ett skritt videre og innførte helautomatiske varehusene. 100.000 roboter henter døgnet rundt varer fra hyllene vesentlig raskere en deres menneskelige kollegaer. Resultatet er færre ansatte og økt arbeidspress på de som er igjen for å gjøre ordrene klar for forsendelse. Når Amazon kan gjøre det er det naivt å tro at for eksempel Komplett.no ikke ønsker å gjøre det samme.

Butikkeiere valfarter til Amazon GO-butikker for å lære mer om digitale og helautomatiske butikker. Målet er butikker med færrest mulig ansatte. Når Amazon kan gjøre det er det naivt å tro at for eksempel Coop eller Norges Gruppen ikke ønsker å gjøre det samme.

De nye digitale sjefene har en unik evne til å samle, analysere og finne frem til mer effektive måter å jobbe på. Resultatet er økt produktivitet på kort sikt. Erfaringene fra blant annet Amazon er at de ansatte blir fortere utslitt.

Arbeidslivets organisasjoner må diskuterer produktive og humane arbeidsplasser i lys av de nye digitale sjefene. Akkurat nå er det algoritmene som bestemmer. Historien har vist at overlatt til teknologien og arbeidsgiverne alene, kan det fort gå galt for de ansatte og dermed bedriftene og samfunnet.

Annonse
Annonse