Annonse
Vi har en gylden mulighet til å bruke pandemiens destruktive kraft som en kreativ og innovativ katalysator, skriver Pål Rune Voss. Foto: iStock
Synspunkt
Synspunkt

Å trykke på panikknappen er ikke et godt alternativ

Pål Rune Voss er spesialist på organisasjons- og lederutvikling og jobber som seniorkonsulent i AFF. 

SYNSPUNKT. Vi har nå en gylden mulighet til å bruke pandemiens destruktive kraft som en kreativ og innovativ katalysator. Men da må vi ikke bli redde og trykke på panikknappen fordi de ansatte ønsker å bevare fleksibiliteten de har hatt under pandemien. Vi må ikke redusere debatten til et spørsmål om hjemmekontor, eller ikke. De som lykkes, mobiliserer sine organisasjoner i samskapende prosesser med sikte på å skape verdi for kundene, virksomheten og de ansatte gjennom nye arbeidsformer.

En ny tid

Vi har alle snakket om at det største skifte pandemien har ført til, er økningen i bruken av teknologi. Vi har tatt steg som har akselerert bruken med 10 år – minst, sies det! Ledere som ansatte har knotet seg gjennom funksjonalitetene, eller mangel på dem, i Teams og Zoom som best som de kan.

Men er dette det store skiftet?  

Nei, det er ikke det. Skiftet vi ser spille seg ut nå handler om noe større enn det. Det handler om hvordan arbeidslivet kommer til å se ut: Hvordan vi kommer til å jobbe sammen og forholde oss til hverandre, hvordan våre virksomheter kommer til å levere tjenester og produkter, organisere seg, bygge kompetanse, rekruttere og bygge kultur.

Vi må ikke redusere debatten til et spørsmål om hjemmekontor, eller ikke

Et spor av dette kan vi se i en forespørsel til en norsk leder for noen uker tilbake:

«Hei sjef. Er det greit at jeg tar 3 måneder på hjemmekontor fra leiligheten min i Spania?» HA! Tenker du. Lykke til med den. Men hvorfor ikke? Pandemien har vist oss at tid på kontoret ikke er lik produktivitet. Vi har vært mer produktive på hjemmekontor. Så hva er problemet?

Media flommes over av artikler om hvorvidt man kan fortsette på hjemmekontor eller ikke når pandemien er over. De fleste sier et rungende «ja» til det. Men mange bedrifter kjenner på impulsen til å trykke å panikknappen før det hele sklir ut og de mister kontrollen. Å følge den impulsen er neppe en god strategi dersom du har planer om at din virksomhet skal overleve i konkurransen i årene som kommer.

Mer enn hjemmekontor

Spørsmålet om hvilke arbeidsformer vi skal ha fremover dreier seg om noe mer enn hjemmekontor. Det dreier seg om muligheten til å bygge en felles virksomhetskultur, ivareta hverandre fysisk og mentalt og samles under bedriftens strategier og mål.

Mange virksomheter har startet med dette allerede, og har i større eller mindre grad kommunisert retningslinjer for hvilke arbeidsformer man skal ha når pandemien har sluppet taket. Der noen har gått langt, og måttet ta retrett, som Telenor, har andre har besluttet å «prøve seg litt frem» i en pilot.

Men tiden for piloter er vel over? Vi har vært en del av verdens største arbeidslivseksperiment i snart ett år. Når er det vel tid for å høste av våre erfaringer?

Vi har en gylden mulighet til å bruke pandemiens destruktive kraft som en kreativ og innovativ katalysator. Virksomhetene som lykkes fremover tar grep nå!

Dette gjør du nå

For å ta de riktige grepene, bør du fokusere på å:

  • Mobilisere din virksomhet: Å sitte på gjerde og vente, og tro at «alt blir som før», er ikke en farbar vei. Det er heller ikke anbefalt å utvikle for detaljerte retningslinjer nå, da vi enda ikke vet hvordan verden vil se ut til høsten, selv om de fleste av oss er vaksinert. Det er høyst sannsynlig at viruset vil sette preg på både hverdagsliv og arbeidsliv i årene som kommer. Hvordan skal vi møte dette? Vi må fokusere på kontinuerlige læringsprosesser på tvers i organisasjonen, slik at vi utvikler en forståelse av hvor virksomheten står og hvor den har behov for å flytte seg til. Dialogen må foregå på alle nivåer.

  • Kommunikasjon: Å ikke kommunisere, eller gjøre det for sjelden, ødelegger enhver endring. Nå er det avgjørende at man fokuserer kommunikasjonsaktiviteter mot kunder og interessenter, men også spesielt mot organisasjonen. Mange arbeidstagere lurer på hva som vil skje fremover. Det handler om å styre forventninger.

  • Adaptiv tilnærming: Det vi står ovenfor nå egner seg ikke for 3-5 års planen. Det er viktig å ha et uttalt formål med virksomheten som de ansatte kan slutte seg til, men planen og arbeidet som oppfyller formålet, må være adaptiv dersom man skal lykkes. Hva betyr det? Det betyr at vi må bruke eksperimentering som verktøy, og legge til rette for prøving og feiling. Med en adaptiv tilnærming hviler det et særskilt ansvar på lederne. De må legge til rette for prosesser der man høster og nyttiggjør seg erfaringene man gjør seg underveis. Det strategiske blikket til lederen, kombinert med en prosessuell kompetanse blir avgjørende.

  • Nye arbeidsformer og måling av produktivitet: Samhandling vil fortsette å være en av de store utfordringene fremover. Dersom vi ikke skal være på kontoret som før, hva skal vi da bruke kontoret til? Og hva skal vi bruke hjemmekontoret til? Vi trenger å bygge kompetanse rundt hvordan vi kan øke effekten av kombinasjonen å jobbe sammen og jobbe hver for seg, både i en fysisk og virtuell kontekst.

De virksomhetene som lykkes best nå, er de som evner å mobilisere organisasjonen for hva som skal skje når pandemien slipper taket. Vi som mennesker og våre virksomheter er alle i en kontinuerlig endringsprosess der vi søker å tilpasse oss miljøet og markedene vi opererer i. Det gjør vi mer eller mindre godt, sett ut i fra hvilke mål vi har satt oss. Det vi kan si med sikkerhet, er at denne prosessen alltid er kreativ. Og skal vi lykkes, må vi slippe de kreative kreftene løs, ikke låse de inne med begrensende retningslinjer. Å trykke på panikknappen, er ikke et godt alternativ nå.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

 

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse