ukeforum
Kontorliv 2.0
Unntakstilstanden vi har stått i det siste drøye året går mot slutten. Nå står vi på trappene til den største arbeidslivsendringen siden mars i fjor. Hvordan blir den nye arbeidshverdagen?
Kari Sollien er leder i Akademikerne.
SYNSPUNKT. Etter et drøyt korona-år er det mange som har slått seg til ro med tilværelsen på hjemmekontor – og noen er blitt nesten litt for komfortable i kosebuksene.
I begynnelsen var det uvant og krevende. Plutselig skulle vi jobbe der vi vanligvis først og fremst er sammen med familien, tilbringer fritid og slapper av. Mars 2020 var tiden da to verdener kolliderte. Etter hvert har de smeltet sammen. Nå er det på tide å bryte opp igjen til en ny hverdag etter krisen.
Mange har det siste året satt stor pris på livet på hjemmekontor. Ingen reisetid, færre forstyrrelser og en enklere hverdagskabal – samtidig som veien mellom jobb og fritid bare er et lite tastetrykk. Det flytende skille mellom jobb og fritid har for mange vært krevende, og det sosiale og faglige fellesskapet er blitt satt på prøve når alt skjer digitalt.
Nå står vi på trappene til den største arbeidslivsendringen siden mars i fjor: Tilbakekomsten.
For hver av oss som får et stikk i armen er vi alle ett skritt nærmere å samles på kontorene igjen. Hvordan kommer det til å gå?
I motsetning til under den brå nedstengingen som sendte enormt mange på hjemmekontor 12. mars i fjor, kan ledere i større grad legge til rette for returen. Og den bør planlegges, med både plan a, b og c. Vi har de som elsker hjemmekontor og godt kan kose seg ved kjøkkenbordet litt til, og så har vi de som allerede nå står ferdig påkledd i gangen for å løpe til kontoret så fort Erna og Raymond sier «go!».
Lederne må både motivere de som stritter imot og de som klorer på døren for å komme tilbake.
Det vil fortsatt være begrensinger, spesielt for de som ennå ikke er vaksinert. Det kan godt være at Kristian blir nødt til å holde fortet ved kjøkkenbordet lenger enn Marianne. Det kan være tyngre for Kristian å være på hjemmekontor når andre kan møtes igjen rundt lunsjbordet, til en prat ved kaffeautomaten og være i samme møterom.
Det høres kanskje banalt ut, men fremover må vi ta ekstra vare på de som henger på veggen i møterommet.
Og det siste kan vi like gjerne venne oss til først som sist: Hybridkontoret blir en del av den nye normalen når krisen er over. Kontoret blir ikke det samme som før 12. mars 2020.
Skal vi lykkes på hybridkontoret, må vi ha et godt, oppdatert regelverk og ledere som lytter til de ansatte
Diskusjonen om hjemmekontorordningene etter korona er for lengst i gang. Det er fortsatt mye som skal på plass og dilemmaer på veien.
Skal det være felles dager for hjemmekontor eller maks antall dager i løpet av uken? Er det greit at halve staben stiller på møter på Teams? Vil noen føle seg dratt ut av hjemmekontoret og andre utestengt fra kontorlokalene fordi arbeidsgiver vil spare penger? Blir det nødvendig med endringer i kontorlandskapet? Og hvor mange ergonomiske stoler skal arbeidsgiveren betale for?
Uansett vil involvering av både arbeidsmiljøutvalg, verneombud og tillitsvalgte være avgjørende for å lande løsninger som fungerer godt både for hver enkelt og for arbeidsplassen.
Akademikerne jobber for at de nye hjemmekontorreglene som regjeringen har foreslått blir så bra som overhodet mulig. Hjemmekontor skal ikke være et økonomisk tapsprosjekt for arbeidstakeren. Og man skal også være like godt forsikret uansett hvor man kobler opp PC’en. Vi trenger med andre ord et mer helhetlig regelverk på dette området.
Økt bruk av hjemmekontor har satt og vil sette ledelse på prøve.
Ledere har mindre kontroll og oversikt når ikke alle er fysisk samlet på ett sted. Uformell informasjon blir borte. Samarbeidet blir vanskeligere. Ting som gikk automatisk før, krever ekstra innsats nå. Ledere må gi avkall på kontroll for å vise sine ansatte tillit. Det tenker jeg er sunt, men kan nok også gi ledere noen grå hår. Pandemien har ikke bare vært et kræsjkurs i digitalisering, det har vært et kræsjkurs i fjernledelse.
Snart begynner det store returen til kontorene. Hovedregelen skal fortsatt være arbeid fra kontoret og hjemmekontor skal være frivillig.
Men når unntakssituasjonen etter hvert er over, venter likevel et arbeidsliv der mange flere ønsker å jobbe hjemmefra.
Skal vi lykkes på hybridkontoret, må vi ha et godt, oppdatert regelverk og ledere som lytter til de ansatte.
Både til de som ivrer etter slabberas rundt kaffemaskinen – og til de som helst vil bli sittende i sin effektive hjemmekontorhule.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
