Offentlig sektor
Norge er ikke dobbelt så tungdrevet som Sverige
Mindretallsregjeringen Jonas Gahr Støre leder, lener seg mot venstresiden for å få flertall for sine saker. Det er muligens ikke det beste utgangspunkt for å effektivisere offentlig sektor.
Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.
SYNSPUNKT. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitter ved makten etter valget i høst. Men akkurat som det var republikaneren Richard Nixon som åpnet USAs dør til Kina, er det håp for endring og forbedringer også i dagens Norge.
Det er nemlig ikke slik at vi har uendeligheter med tid eller penger til å gjøre noe med den sterkt oppblåste offentlige sektoren i Norge. Det vil si: Penger har vi nok av, foreløpig. Men har vi råd til å la milliardene rulle for å opprettholde ineffektive og særdeles kostbare løsninger?
Mitt stalltips er at virkeligheten før eller senere vil innhente også dagens stortingsflertall.
Større enn noensinne
Etter åtte år med Høyres Erna Solberg i sjefsstolen, er norsk offentlig sektor større enn noensinne. Pengebruken er økt med mer enn 80 prosent på 10 år. Resultatene er ikke i samsvar med pengebruken.
Offentlige utgifter i Norge utgjør ca 300.000 kroner pr innbygger. I Sverige er tallet 150.000 kroner. Norge er ikke dobbelt så tungdrevet som vårt naboland i øst.
Med normale mål, bør norske offentlige utgifter kunne reduseres med 15 prosent over noe tid, uten at tilbudene svekkes. Hvis man tar utgangspunkt i det som kalles Beste Praksis i de enkelte etater, kan pengebruken kuttes med ca. 225 milliarder forholdsvis raskt. Vi gjør landet – og skattebetalerne − en stor urett dersom vi ikke går løs på dette nå. For det er svært mye å hente. Og på noen områder får jo det offentlige det til; se f.eks. på Altinn og Skatteetaten.
Fylkeskommunene
Det er allerede bestemt at fylkeskommunene i nord igjen skal få skille lag. Selve denne prosessen kommer til å koste dyrt. Og skulle det bli slik at også Viken reverseres, vel, så er det flere hundre millioner kroner som forsvinner. Først i organisering, så i reorganisering. Bryr folk seg? Nei. For de aller fleste innbyggere i dette landet er fylkeskommunen en politisk størrelse man knapt forholder seg til. Dette til tross, er det ingen mangel på godt betalte heltidspolitikere i fylkene.
Min personlige mening er at fylkeskommunene kan fjernes fra det politiske kartet. En nasjon med 5 millioner innbyggere trenger ikke dette tredje forvaltningsleddet. I stedet kunne man overføre mer makt til primærkommunene og derigjennom oppmuntre disse til å slå seg sammen til slagkraftige enheter. Men det skjer neppe i dagens politiske Norge: Senterpartiet er valgvinner og går følgelig i stikk motsatt retning, slik deres partiprogram åpner for.
Med normale mål, bør norske offentlige utgifter kunne reduseres med 15 prosent over noe tid, uten at tilbudene svekkes
Privat sysselsetting
Ca. 1/3-del av alle sysselsatte i Norge jobber i offentlig sektor. Når nå arbeidsmarkedet tar seg opp igjen etter pandemien, er denne overfloden av offentlige jobber i bunn og grunn en trussel mot verdiskapingen i privat sektor. Det er produktiviteten i alle mulige private bedrifter og bransjer som i til sjuende og sist sikrer velferden for oss alle. Joda, vi tjener uhorvelig med penger på olje og gass for tiden, men industrien må vokse, om fremtidens utfordringer skal kunne håndteres.
Den gode nyheten er at «det grønne skiftet» skjer med gode vekstmuligheter for norsk industri og med staten som en aktiv medspiller for å sikre fremtidig vekst.
Også med dette som bakteppe, er det forstemmende å se at byråkratiseringen øker i Norge, i sektor etter sektor. Særlig er ressursbruken dårlig innen utdanning, sykehus, universitet og høyskoler, politi og kommunesektoren.
Jeg nøler ikke med å si at her er det ledelsen som svikter. Ikke de ansatte.
Det er også kritikkverdig at vi ser oppblomstring av nye kontrollorganer og oppsplitting av velfungerende institusjoner, noe som igjen krever økte ressurser. Jernbanesektoren er et ferskt og tydelig eksempel. Her er det grunn til å tro at den nye regjeringen vil reversere en utvikling som knapt har vært til det gode for noen.
Et spørsmål om tillit
Vi må unngå å komme dithen at:
-
Offentlig sektor blir en belastning for landets samlede konkurranseevne
-
Kortsiktige utdelinger fortrenger langsiktige investeringer
-
Byråkratiseringen fordyrer og gir mange dumme beslutninger
-
Folks tillit reduseres
Når private bedrifter slår seg sammen, er effektivisering og synergi målet. Man skal utvikle bedriften på en slik måte at arbeidsplassene trygges og verdiskapingen sikres. Ofte koster det blod og slit å komme igjennom slike prosesser.
Da fylkeskommunene Sogn og Fjordane og Hordaland slo seg sammen og ble til Vestland, ble det gitt fem års garantier for alle fylkeskommunale jobber i Leikanger og Bergen. Hele byråkratiet skulle få drive med akkurat det de hadde gjort før sammenslåingen.
Slikt bygger selvsagt ikke tillit. Og tillit behøves, også i det oljerike Norge. Jeg vil utfordre Jonas Gahr Støre til å ha som mål at Norge i 2025 har den mest effektive offentlige forvaltningen i hele Europa. Det er en stor jobb, men den er oppnåelig.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
