EU
Norges «mini-brexit»
I sommerstillheten har Norge fått sin egen lille «Brexit». Den nye handelsavtalen mellom Norge og Storbritannia ble først ferdigbehandlet av Stortinget i sommerferien, og den er viktig av flere grunner, skriver Stein Reegård.
Stein Reegård er tidligere sjefsøkonom i LO.
SYNSPUNKT. I sommerstillheten har Norge fått sin egen lille «Brexit». Den nye handelsavtalen mellom Norge og Storbritannia ble først ferdigbehandlet av Stortinget i sommer. Den er viktig fordi:
- Norge «forlater» Storbritannia omtrent like mye som britene går ut av EU- markedene
- Storbritannia forlater et EU ca ti ganger større enn seg selv
- Norge forlater også et marked ti ganger større enn seg selv, men med klart mindre handelsmessig betydning enn det EU har for britene
Brexit er jo utover det økonomisk en mye større politisk begivenhet enn det som er tilfellet for Norges nye handelsavtale. Det er likevel likheter og forskjeller som kan være verdt en liten utdyping på den økonomiske delen.
Omfattende avtaleverk
Avtalen UK-Norge er som skreven tekst omtrent like omfattende som avtalen EU-UK; som med vedlegg tilsvarer i størrelsesorden 1 500 sider. Til sammenlikning kan vi nevne at frihandelsavtalen Norge-EU fra 1973, hadde en tekst på 13 sider med beskjedne vedlegg.
Norges avtale med britene er langt på vei en kopi av den britene brukte fire år på å inngå med EU, hva angår handel og annen utenriksøkonomi. Unntaket fra denne parallellitet er ulike løsninger for landbruk. I Norge er landbruk sterkt skjermet fra EU-markedet gjennom kvoter og toll på importerte varer, mens britene fortsetter åpen og tollfri handel på dette området. Og så er det fisk, som er noe spesielt for begge land, men mye større tema for Norge.
Norge får altså generelt endrede handelsmuligheter med Storbritannia omtrent på samme måte som britene vil oppleve i EU. Det er slutt på åpen flyt av jobber og jobbende mellom Norge og Storbritannia, slik det er i britenes forhold til EU (med unntak for Irland). Løsningen for arbeidskraft har nær sammenheng med tjenesteytingens del av økonomien, der det også er slutt for åpen bevegelse. Slik vil det også fremstå for de som skal studere og pensjonister som planlegger lange opphold på britisk jord.
Norge passerer briter på europeiseringsskalaen
For å karakterisere hovedtrekkene i den nye økonomisk-politiske situasjon, kan vi starte med en grov karakteristikk og rangering av land etter det vi kan kalle graden av økonomisk åpenhet overfor det omkringliggende Europa. Denne listen har de 19 Euro-landene på topp, etterfulgt av de EU-land som på litt ulike vis står på utsiden av den felles rente – og valutapolitikk. I nedre del av listen har vi Tyrkia i tollunion med EU, de land som «venter» på medlemskap og land lengst øst som inngår i «partnerskap» for økonomisk samarbeid med EU.
Samlet sett kan vi si at Storbritannia skifter fra å være på nivå to i økonomisk integrasjon til nivået under Norge (EØS) og avtalen EU-Sveits.
Norge får vesentlig større åpenhet for eksporten til EU enn britene. Det tollmessige er likt; systemet for ikke- tollmessige hindringer helt ulikt. Slike hindringer betyr stadig mer i en verden preget av spesialisering, voksende tjenestenæringer og verdikjeder som kan krysse landegrenser mer enn gang, på vei mellom ulike ledd i produksjonskjeden. Produktkontroll, standardisering og andre administrative kostnader blir norske aktører i stor grad spart for som medlem av EU s Indre marked gjennom EØS. Men vi må, som britene, gjøre egne tolldeklarasjoner fordi vi ikke har tollunion og felles ytre grense mot verden for øvrig.
Oljen som redning
Om Norge går ut av Storbritannia på samme måte som britene går ut av EU, blir vi «berget» av nærinsstrukturen på en helt annen måte. Selv om vi lenge har delt olje- og gassfelt med britene, er det to viktige forskjeller. Den ene er en oljepolitikk med mye mindre stat og inntekter til det offentlige på britisk side av grensen. Det andre er dimensjonene, der olje og gass utgjør over halvparten av norsk eksport, mens den for britene er uten betydning.
For dem er det omfanget på tjenesteeksporten til EU som er det spesielle. Den gir rundt halvparten av britiske eksportinntekter fra EU-området og en tredel av totalen. Det spesielle med tjenesteøkonomi er at den er så mangfoldige og ikke minst sårbar for tap av markedsadgang. Når vi påpekte at jordbruk og industri får videreført det mest av sin frihandel, er det gjennomgående motsatt for tjenester. Det er bare spesielt utvalgte næringer som hittil har fått avklart videreførte åpne grenser inn og ut av EU.
Olje og gass har på sin side egne avtaler som må antas temmelig sikre; de tiårene som olje- og gasseksporten vil være aktuell.
Begge vil oppleve Nord-Irland som noe eksotisk
Norge og Storbritannia vil begge i tida framover oppleve Nord-Irland som noe spesielt. Men på hver sin måte og da enklest for oss.
Som en toprosentdel av det samlede UK (Det Forende Kongedømme) skal Nord-Irland fortsette med handelsmessig åpenhet overfor Irland, men også Norge og øvrige EU-land. Baksiden av medaljen for Storbritannia er at bl a matvarer inn i «deres eget» Nord-Irland skal kontrolleres. Det skal bidra til at varer fra England og Skottland skal oppfylle EU-krav og det skal begrense «lekkasje ut» til Irland og det øvrige EU uten kontroll. Og sett motsatt vei: det skal sikres at ikke Nord-Irland blir et fristed for å unngå avgifter og regler for varetransporter mellom EU og Storbritannia. Dette er den deling Boris J hadde lovet å unngå, men til slutt måtte akseptere. Men med en pikant konflikt og utsikt til en viss varighet og kanskje mer politisk drama på de britiske øyer.
