Forskningsrådet
Science is back!
«Science is back!» skrev president Joe Biden på Twitter i april. Det bør være til inspirasjon for forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og resten av regjeringen, skriver Mari Sundli Tveit.
Mari Sundli Tveit er administrerende direktør i Forskningsrådet.
SYNSPUNKT. Anledningen for Joe Bidens Twitter-kommentar var konferansen han holdt på «Jordens dag» med verdens fremste ledere da USA igjen meldte seg på i det internasjonale klimasamarbeidet.
Bakteppet var hans gigantiske infrastrukturplan – The American Jobs Plan – der forskning og utvikling får en viktig rolle i gjenreisingen av amerikansk økonomi, blant annet med satsinger rettet mot klima og miljø.
Bidens kamprop er spennende og oppmuntrende – og bør være til inspirasjon når forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og resten av regjeringen nå går i gang med revisjonen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Retningen som stakes ut er både utfordrende og en kjempemulighet for Norge, og ambisjonsnivået for langtidsplanen må være skyhøyt.
Vi er avhengig av en helhetlig tilnærming der vi ser på forskning og innovasjon som en del av større grep for omstilling. De tydelige utfordringene og mulighetene vi står ovenfor handler blant annet om jorda vi lever på, om arbeidsplasser og om forskningens posisjon i en ny mediehverdag.
Vi står midt oppe i en tosidig miljøkrise. Klimagassutslippene må ned, og vi må tilpasse oss de endringene som det dessverre allerede er for sent å unngå. Norge har påtatt seg sterke nasjonale forpliktelser, og vi har også gode forutsetninger for å bidra med kunnskap og ressurser i det internasjonale samarbeidet. Samtidig forsvinner hundrevis av arter verden over. Den industrielle bruken av naturressursene er ikke bærekraftig hverken til lands eller til vanns. Havet er sårbart for overbeskatning, for forurensing og for klimaendringer.
Vi er avhengig av en helhetlig tilnærming der vi ser på forskning og innovasjon som en del av større grep for omstilling
Nye arbeidsplasser er en annen utfordring i en nokså nær framtid der vi skal omstille norsk økonomi fra petroleum til nye næringer. Vi skal bygge videre på all den kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom femti år med olje og gass, men vi er også nødt til å finne nye veier å gå. Norge vil fortsatt være en energinasjon. Vi har ledende forskningsmiljøer innenfor de fleste former for energiproduksjon og energilagring. Vi skal være blant de beste i verden på dette feltet, men konkurransen blir beinhard og det kommer ikke av seg selv.
Samtidig som behovet for kunnskap knapt har vært større, blir forskningen utfordret av fenomener vi vet for lite om.
En ny og fragmentert mediehverdag gjør at hver og en av oss kan isolere oss i våre egne ekkokamre.
Det legger grunnlaget for økt aggresjon i samfunnsdebatten.
I Norge har befolkningen heldigvis høy tillit til forskning og forskere, men vi følger utviklingen nøye. Dette er også et av punktene som kunnskapsministeren har bedt oss om å gi en vurdering av i vårt innspill til langtidsplanen.
I tillegg står vi også overfor en rekke andre utfordringer knyttet til ulike samfunnsområder som trenger nye løsninger. Forskning og innovasjon vil spille en nøkkelrolle for å løse flere av disse utfordringene, blant annet gjennom de konkrete grepene som foreslås i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont Europa – der såkalte missions skal spille en viktig rolle. Forskningsrådet støtter å prøve ut slike satsinger, som på norsk kalles samfunnsoppdrag.
Tanken er at Europa i fellesskap skal peke ut noen felt der det er et stort behov for å ta noen kraftfulle kunnskapssprang for å løse store samfunnsutfordringer. Da handler det selvfølgelig om klimakrisen, men også om for eksempel hav, jordsmonn, kreftbehandling og smarte byer.
Samtidig skal vi styrke den helt frie og uavhengige nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen. Her ligger kimen til all utvikling. Hvor viktig grunnforskningen er, har vi nettopp sett et tydelig eksempel på. De nye mRNA-vaksinene mot Covid-19 bygger på flere tiår med grunnforskning. Tilpasningen som er gjort for å bekjempe koronaviruset er nærmest som en sluttspurt å regne.
Forskningsrådet vil over sommeren levere et grundig innspill til langtidsplanen. Vi ønsker oss nytenkning om finansiering og arbeidsmåter og større dristighet der vi prøver ut nye virkemidler innenfor forskningssystemet og i samarbeid med eksterne aktører.
Verden står overfor utfordringer der ny kunnskap vil være avgjørende for løsningene.
Det har Joe Biden forstått. Innenfor den gigantiske infrastrukturplanen han har lansert, ligger det derfor nesten eventyrlige vekstforslag til forskningssektoren. Da må sektoren være klar. Det skal vi være i Norge. Knapt har noe kamprop vært mer på sin plass: Science is back!
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
