Juridisk påskenøtt: Har ansatte krav på ekstra betaling i påsken?

Spørsmål:

«Har våre ansatte krav på ekstra betaling for arbeid i påsken eller i helger?».

Jeg er leder i en mellomstor virksomhet. Vi har ingen tariffavtale. I forbindelse med påsken har vi behov for arbeid både på helligdager og på de såkalte «inneklemte» dagene, hvor ansatte normalt har fri, blant annet på grunn av viktige prosjektleveranser. Flere ansatte hevder at de har krav på ekstra godtgjørelse for dette.

Er det riktig, og hvilke forpliktelser har vi som arbeidsgiver i en slik situasjon?

 _ _ _

Advokatene svarer:

Dette er et spørsmål mange arbeidsgivere møter når ansatte må jobbe i ferier, for eksempel ved kritiske leveranser eller uforutsette hendelser.

Spørsmålet er for det første om arbeid kan pålegges på slike dager, og for det andre hvilken kompensasjon arbeidstaker eventuelt har krav på.

Adgangen til søndags- og helligdagsarbeid

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at arbeid på søndager og helgedager ikke er tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10. Det samme gjelder arbeid etter kl. 15.00 på jul-, påske- og pinseaften. Forbudet gjelder både alminnelig arbeidstid og overtidsarbeid.

Hvilke dager som regnes som helgedager følger av helligdagsfredlovgivningen. I tillegg til søndager omfatter dette blant annet Skjærtorsdag, Langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag samt 1. og 2. pinsedag, jf. helligdagsfredloven § 2. Videre er 1. og 17. mai likestilt med søndager, jf. lov om 1. og 17 mai § 1.

Vurderingen av om arbeidets art gjør det nødvendig, beror på en konkret helhetsvurdering hvor terskelen er høy. De nærmere rettslige kriteriene behandles ikke nærmere i denne artikkelen.

Merk at dersom arbeidstaker etter avtale eller etablert praksis i virksomheten i utgangspunktet har krav på fri utover disse forbudstidene, gjelder ikke tilsvarende vilkår om at arbeidets art må gjøre det nødvendig selv om vedkommende likevel pålegges arbeid. Dette kan for eksempel være tilfelle i virksomheter hvor ansatte normalt har fri hele julaften, påskeaften eller såkalte «inneklemte» dager.

Krav på ekstra betaling

Arbeidsmiljøloven regulerer i utgangspunktet ikke særskilt betaling for arbeid på søndager og helgedager. Det innebærer at det ikke gjelder noe generelt lovfestet krav på tillegg for slikt arbeid.

Et unntak gjelder for arbeid på 1. og 17. mai, hvor arbeidstaker etter loven har krav på et tillegg på minst 50 prosent, jf. Lov om 1. og 17. mai.

Utover dette vil rett til tillegg normalt bero på avtale. Slik kompensasjon følger ofte av tariffavtale, men kan også være fastsatt i individuelle arbeidsavtaler eller interne retningslinjer i virksomheten.

Forholdet til overtid

Det må samtidig vurderes om arbeidet utløser overtidsbetaling. Dersom arbeidstiden overstiger lovens grenser for alminnelig arbeidstid, vil overtidsreglene komme til anvendelse, med krav på overtidsbetaling etter lovens satser, uavhengig av om arbeidet skjer på en helgedag eller ikke 

Oppsummering

Arbeidstakere har ikke et automatisk krav på ekstra betaling for arbeid i påsken eller i helger etter arbeidsmiljøloven alene. Slike rettigheter må i utgangspunktet følge av avtale, virksomhetens retningslinjer eller etablert praksis.

Dersom det ikke foreligger noe slikt grunnlag, vil arbeidet normalt godtgjøres som ordinær arbeidstid. I praksis håndteres dette ofte som mertid, som enten avspaseres senere eller kompenseres med ordinær timelønn etter nærmere avtale. Samtidig må arbeidsgiver sikre at eventuelle overtidsregler overholdes.

Besvart av advokatene Nicole Versland og Ole André Oftebro