Halvparten i arbeid etter syv år

Overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger, betegner personer som har blitt overført til og bosatt i Norge ved hjelp av blant andre FN.

• LES OGSÅ: Skreddersydd fagarbeiderutdanning for flyktninger

Dette skiller dem fra andre innvandrere som har kommet til Norge på egen hånd, slik som asylsøkere, familieinnvandrere eller arbeidsinnvandrere.

De fleste overføringsflyktninger kommer på grunn av krig eller uro i hjemlandet, men noen kommer også av medisinske årsaker.

Mindre utdanning enn asylsøkere

De fleste overføringsflyktninger har utdanning på grunnskolenivå, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Andelen er noe større enn for personer med flyktningbakgrunn ellers og betydelig større enn for innvandrere som ikke er flyktninger.

Andelen med universitets- og høgskoleutdanning er noe mindre for overføringsflyktninger enn for andre med flyktningbakgrunn.

• LES OGSÅ: Arbeidstørste flyktninger kaster bort tid i introduksjonsprogram

Utdanningsnivået er høyere for overføringsflyktninger som har vært i Norge noen år enn for dem som nylig har ankommet.

Dette kan dels skyldes at de har hatt muligheten til å ta utdanning i Norge, dels at dette kan være grupper som lå på et høyere utdanningsnivå da de kom til Norge.

Yngste er oftest i arbeid

Av overføringsflyktninger som har kommet til Norge i perioden 2008-2016, hadde 64 prosent av dem som er 15 år eller eldre det man her kaller arbeidsmarkedstilknytning i november 2016.

Andelen for øvrige personer med flyktningbakgrunn var 66 prosent. Det er viktig å legge merke til at dette ikke bare omfatter sysselsatte, men også dem som er i utdanning eller deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Andelen for menn var 70 prosent og for kvinner 61 prosent.

• LES OGSÅ: Faddere hjelper innvandrere og flyktninger i jobb

Andelen med arbeidsmarkedstilknytning var størst for dem som kom til Norge som barn eller ungdommer. Mange av disse var fortsatt unge i 2016, og dermed under utdanning. Arbeidsmarkedstilknytningen synker med økende alder ved bosetting.

Dette tilbudet er viktigst

De aller fleste voksne flyktninger som kommer til Norge, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet.

Programmet inkluderer overføringsflyktninger, personer som har fått innvilget asyl og personer som har fått innvilget opphold ved familiegjenforening til en flyktning. De som skal delta, må være i aldersgruppen 18-55 år.

• LES OGSÅ: Stort sprik i kommunenes innsats for flyktninger

Programmet har normalt en varighet på inntil to år, men kan i særskilte tilfeller vare inntil tre år.

For overføringsflyktninger med ett års botid er drøyt tre av fire i introduksjonsprogrammet, mens dette for dem med to års botid har gått ned til drøyt 40 prosent.

Øker etter botid

Andelen som er sysselsatt, øker med botid og etter 7 år er om lag halvparten av overføringsflyktningene i arbeid (inkludert de som kombinerer arbeid og utdanning).

Andelen under utdanning er størst etter 3-4 års botid, og deretter er den synkende. Det er naturlig at behovet for videre utdanning er størst de første årene etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet.

• LES OGSÅ: Mange er positive til å ansette flyktninger

Ser man på andelen som er arbeidsmarkedstilknyttet totalt, er den størst for dem med ett års botid, 85 prosent. Etter hvert som introduksjonsprogrammet avsluttes, synker andelen med arbeidsmarkedstilknytning og stabiliserer seg så på i overkant av 50 prosent for dem med 3-7 års botid.

Fra 7 til 8 års botid er det en økning i arbeidsmarkedstilknytningen. Det er kun de som ble bosatt i 2008 som har 8 års botid, så dette er en liten gruppe. Dessuten var de som ble bosatt i 2008 det siste årskullet med stor arbeidsmarkedstilknytning.

Arbeidssøkende

Blant overføringsflyktninger som har vært i Norge mellom tre og sju år, er om lag 10 prosent helt arbeidsledige eller kommer i kategorien andre arbeidssøkende.

Andelen som mottar helserelaterte ytelser, øker med lengre botid, og etter 7 år er den oppe i 14 prosent. Dette må sees i sammenheng med at det kan ta noe tid før helseproblemer kan bli utredet, slik at stønader kan innvilges. Andelen som mottar pensjoner eller har nedsatt arbeidsevne, ligger mellom 5 og 8 prosent.

• LES OGSÅ: Flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norden

I november 2016 var om lag hver fjerde overføringsflyktning som ble bosatt i perioden 2008-2016, sysselsatt (inkludert de som kombinerer sysselsetting og utdanning). Av dem som var sysselsatt og hadde opplysninger om arbeidstid, hadde 56 prosent arbeidstid på 30 timer eller mer i uka.

Både andel sysselsatte og andel av disse som har 30 timers arbeidstid eller mer, øker med botid. Blant dem med 0-2 års botid var bare 5 prosent sysselsatt, så her gir det liten mening å se på arbeidstid.

For overføringsflyktninger med 3-5 års botid var en tredjedel sysselsatte, og om lag halvparten av disse hadde en arbeidstid på 30 timer eller mer. Litt over halvparten av dem med 6-8 års botid var sysselsatte, og i overkant av 60 prosent av dem jobbet 30 timer eller mer i uka.

Flere menn i jobb

Andelen overføringsflyktninger som er tilknyttet arbeidsmarkedet er større blant menn enn blant kvinner. Minst er forskjellen de første årene da det store flertall av begge kjønn deltar i introduksjonsordningen.

• LES OGSÅ: Flere kvoteflyktninger kan gi færre flyktninger

Etter ett års botid har 89 prosent av de mannlige overføringsflyktningene og 83 prosent av de kvinnelige arbeidsmarkedstilknytning.

Fra og med tre års botid synker andelene for begge kjønn og samtidig blir forskjellene større. Andelen ligger da på rundt 60 prosent for menn og i underkant av 50 prosent for kvinner.